torsdag 18. februar 2010

En grå skygge

Jeg fikk så lyst til å skrive litt om hønsehauk, skogens grå skygge. Jeg har sett den suse mellom trærne i en voldsom fart, sett den vrenge vingene og smette klar for trær og greiner for så å forsvinne, mens jeg sto igjen som et spørsmålstegn på skogsmosen. Hvordan var de luftmanøvrene mulig? Dette er en fugl du kan bli helt oppslukt av, og det er en fugl som stadig flere får et forhold til på grunn av interessen for naturfoto.


For noen år siden var hønsehauken vår mest forhatte rovfugl, ingen ble forfulgt slik den ble. Før fredninga i 1971 var det skuddpremie på fuglen. Tall fra SSB viser at avskytningen var helt opp i 5000 individer så sent som i 1929. Selv i dag er det nok mange som ser på hønsehauken som et skadedyr som bør bort fra naturen, men nyere forskning viser at den er en nøkkelart for balansen i skogen. Det er faktisk en fordel for mange av de jaktbare hønsefuglene våre at hønsehauken finnes.


I mange år har undersøkelser avdekket at hønsehauken ikke bare tar av det edle jaktviltet vårt. Fra reirunderøkelser i alle de skandinaviske landene raporteres det at kråkefugl er det som oftes finnes som rester ved reirene. Til sammen er det raportert over 135 forskjellige byttedyr ved hønsekaukenes reir. Kanskje burde vi naturfotografer også passe på at vi avbilder hauken med andre arter enn jerpe, rype og orrfugl?


Kråker, nøtteskriker, skjærer, mår og ekorn er arter som også kan forsyne seg av hønsefuglenes egg og unger. Ved å velge disse som en hoveddel av menyen er hauken altså mer til nytte enn til fare for skogsfuglene i de områdene der den holder til. Nyere forskning viser også at skogsfuglene foretrekker å legge reiret sitt nær hønsehauken, det fordi den altså på sin måte beskytter de som ruger i nærheten. Dette ble det også laget et eget NRK-program om ganske nylig.


Selv om hønsehauken fortsatt er misforstått og hatet, og selv om folk ser på natur som noe enkelt å forklare, noe ondt og noe godt, så er det nok ikke det som i dag er den største faren for hønsehauken. Den største trusselen er skogshogsten slik den drives i dag. Overgangen fra plukkhogst til det moderne skogbruket har ført til en sterk reduksjon av hønsehauk. Kanskje har vi i enkelte områder, slik som i Namdalen, mistet så mye som 90 prosent av bestanden vår på 50 år.


Selv har jeg flere ganger opplevd å gå meg inn i haukens revir, hørt varselropene og sett de bekymra fuglene. Det er som om å komme inn i urskogen og oppleve urfuglen, der det lukter av fuktig mose og lav. Desto tristere er det da å trampe seg gjennom hogstflata der jeg en gang hadde disse opplevelsene. Setter jeg meg ned på stubben etter reirtreet, og tenker på hva som skjer og hva vi gjør med naturen vår, blir jeg bare trist.


De fleste av disse bilden er tatt hos Ole Martin Dahle. Takk til min gode venn for at han gjør det mulig å oppleve hønsehauken i en skog som ikke blir lagt flat i min levetid.

10 kommentarer:

  1. Fint skrevet, og flotte bilder.
    Artig med hønsehauken hos Ole Martin.
    Mitt eneste "claim to fame" som fotograf tror jeg er at jeg var den første som fotograferte hønsehauk fra skjulet hans.

    Husker at kråker og ravn plutselig ble fryktelig urolige, og så la jeg merke til hauken. Sendte en melding til Ole Martin, og det gikk ca. 14 sekunder før svaret kom: "Ka e' de' du seie!? Æ får ståpæls!" Halvminuttet etterpå kom et bekymret "E du sekker?"
    Fotoresultatet av haukebesøket mitt var forresten høst middelmådig ;-)

    Randulf

    SvarSlett
  2. Jeg leser med interesse! (Naturlig nok). Dette er jo fuglen som jeg holder på med om dagen og som jeg kunne studere på nært hold for første gang for 2 dager siden. Jeg har også fulgt den på mine turer i naturen som flyktig gjennom skogen. Jeg har faktisk et bra knippe bilder allerede..(Ja, ett par kunne jeg faktisk tålt å ha på veggen)

    Enig i at den nok kan fotograferes på andre arter enn rype og orrfugl- Spesielt viktig er nok det for å snu holdninger... Avbilding på kråke og ravn bør være tingen. Jeg har i alle fall ikke sett snurten til ravn på åte mitt etter at hauken viste seg (Verken på viltkamera eller fra skjulet)....

    NRK- programmet er forresten helt knall og anbefales.

    Jan-Eilert

    SvarSlett
  3. Hei Kjartan. Interssant lesing. Ville bare dele en historie om hønsehauken med deg....Jeg hadde høner for noen år siden midt i byen. En dag lagde hønseflokken, som trippet fritt ute i hagen, merkelige lyder før de raste under hver sin busk. Tenk at disse innavlete burhønsa har slike instinkter for hønsehauken. Den sirklet veldig høøøøyt over huset, men de oppdaget den. Og det som er moro er jo at den fikk med seg at det var noen små dverghøner i en hage midt i byen. Den kom igjen flere ganger og tok til slutt en noe vimsete kylling. Sånn er naturen og det var fasinerende da den slo. Akkurat som du beskriver. Fra klar himmel og plutselig borte :)

    Randi

    SvarSlett
  4. Bra skrevet, Kjartan! Vi som har jobbet med skogens skygge har vel alle latt oss fascinere av mystikken og spenningen rundt denne fuglen. Jeg glemmer heller aldri første gang den slo seg ned på kråka jeg hadde tjora fast på en stubbe utenfor kamuflasjehytta. Det var i 1993, og skogen - den er borte i dag.

    SvarSlett
  5. Meget interessant og lærerikt for meg (vel for de fleste som er ferske i dette området). Dessverre finnes det mer enn nok av rovfugler/rovdyrer hater som tror at de gjører store skader for deres gårdsdyr. Media blåser opp med storm uten og studerer nærmere på naturensgang og balansen. Hva hadde skjedd hvis det ikke finnes disse rovfugler/rovdyre. Det vil kry av kråker, rotter og skadedyr...... Spør en bonde, de vet vel godt svaret for de har alltid rett.

    mvh duy

    SvarSlett
  6. Slenger meg på her i hyllesten! Interessant og nyttig informasjon du kommer med, viktig at vi som liker naturen bedre enn betong og asfalt kjenner til hvordan naturen fungerer, det blir mye enklere å spre budskapet når man har faktastoff bak argumentene. Jeg har selv blitt mye mer engasjert og interessert i å bevare mangfoldet etter at jeg begynte med fotografering, og da er det godt at de mer erfarne kan øse av sin visdom og lære ferskingene noe!

    Som vanlig flotte bilder, bilde nr 1 skiller seg ut i mine øyne som det som virkelig viser skogens grå skygge. Håper jeg selv en gang får mulighet til å studere denne facinerende fuglen!

    mvh
    Øyvind

    SvarSlett
  7. Flott info her Kjartan. Programmet til Ulf M var også svært opplysende. Håper Ulf blir invitert til NJFF og NORDSKOG/NORDSVIN( Er de det samme?:-) ) på neste årsmøte.Liker godt bildet med fuglen i baret. Dette er skogen jeger.Ser at Jan Eilert bruker Rådyr som åte, Terje bruker kråke og jeg bruker jaktbar skogsfugl. Må jeg slutte med det også nå da :-(
    Hadde jo spart noen 10tusener på det. Men hvem skal knerte Ravn og Kråker for en bløthjertet guide?Skogen skal stå til evig tid Kjartan, den er min(i dette livet på jord, men min ånd skal ta bolig i barhenget!!) Spørs bare hva naboen tenker!! Tøft med Toppmeisa ilag med Hauken. Ole M

    SvarSlett
  8. Hønsehaukbildene dine er rett og slett utrolig bra !!! Takk for at du i tillegg driver en blogg med mening !!

    SvarSlett
  9. Takk for kommentarer som inspirerer til å skrive mer. Det er hyggelig!

    SvarSlett
  10. Flotte bilder og tekst, likte særlig godt bilde av Hauken og Toppmeisen.
    Hønsehauken er en av mine favoritt fugler, det er noe spesielt å ha denne på fotohold.
    Helsing Rolf Selvik

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan