torsdag 4. juli 2013

Boltit

Et av de store målene med turen til Finnmark i sommer var å fotografere noen av artene som bare finnes i høyfjellet i Trøndelag. Boltiten sto høyt på ønskelista, og med hjelp fra Knut Sverre Horn ble drømmen oppfylt.


Vi fikk et godt tips om hvor vi skulle dra, og fant boltiten etter litt leting. Det vi trodde skulle bli enkelt - skulle imidlertid vise seg å bli litt utfordrende. For det første kom tåka sigende veldig fort da vi endelig hadde funnet fuglene, samtidig var de vanskelig å komme nær. Vi hadde jo hørt at de var så tilitsfulle.


Vi bestemte oss for å ta oss noen timer med søvn, mens vi ventet for å se om tåka lettet. Den ble nemlig så tjukk som graut. I fjelldukene, med fotoutstyret stående klart, inntok vi horisontalen. Alle våknet vi av regnet, det høljet virkelig ned. Øyvind bestemte seg for å krype inn i bilen, men jeg og Bjørn Oddvar ville prøve å knekke koden med fuglene, så vi tørket opp utstyret og gikk på med friskt mot!


Etter litt prøving gikk det mye enklere enn vi hadde trodd, for koden den var faktisk å gå rett på, rett inn mot fuglene. Kvelden før hadde vi satt oss ned på godt hold, og håpet at boltiten nærmet seg. Det fungerte ikke, fuglene fløy bare - eller de gikk unna. Nå viste det seg at vi bare kunne gå så nær som  fem meter og sette oss ned sammen med dem. 



Boltitene så ut til å oppføre seg vanlig, pusse fjær, søke mat - og de kom til og med nærmere noen ganger, tok en nysgjerrig titt på oss. Jeg hadde ringt en av ringrevene i det ornitologiske miljøet - for å være sikker på at vi ikke gjorde noe galt, med en art som jeg ikke har så mye kunnskap om. Ut fra hans opplysninger hadde fuglene ikke gått til hekking ennå, men var i ferd med å etablere seg.



Å møte boltiten slik var i hvertfall en fantastisk opplevelse for meg. Takk igjen for hjelpa til Knut Sverre Horn og Per Gustav Thingstad.

tirsdag 2. juli 2013

Krise for sjøfuglene

Noen av våre sjøfugler er i dyp krise. 90 prosent av lomviene og 70 prosent av krykkjene har forsvunnet siden begynelsen av 80-tallet, mens andre arter synes å klare seg bedre. Hvorfor?


I 2007 ble det startet et stort forskningsprosjekt (Seapop) for å begynne å se på årsakene til den enorme endringen i bestanden av sjøfugler lags kysten. På Sklinna der jeg har vært noen dager i sommer, har forskerne virkelig sett på toppskarven.



Med en liten gps kan man måle hvor langt fuglene flyr for å hente mat, hvor de henter maten. De ser på sjøbunnen der skarven henter maten, fisken som blir tatt med, størelse, vekt og ungeproduksjon de forskjellige årene. Det gjøres en virkelig grundig jobb.


Så langt viser forskninga at det er et komplisert bilde som ligger bak variasjoner og tilbakegang i bestandene. Alt fra klimaendringer, overfiske og økende havørnbestand er med på å skape endringer i økosystemene.


Du kan lese mer om forskning på sjøfugler  på NRK Trøndelags nettsider. Jeg benytter muligheten til å vise noen flere bilder fra Sklinna. Jeg har mange på lager.



mandag 1. juli 2013

Syltefjordstauran

Vårt første skikkelige stopp på turen til Finnmark ble Syltefjordstauran i Båtsfjord kommune. Syltefjordstauran er et av landets største og viktigste fuglefjell, men området er stort, langt og ganske uoversiktelig. For et landskap det er!


En av de store severdighetene på stedet er havsulekolonien som ligger på en av de største og mest tilgjengelige staurene. Her kan du komme på godt fotohold - og stedet er virkelig bra for fluktbilder av sulene, dersom vindretningen er gunstig.



Havsulene etablerte seg her ved Syltefjorden i 1961, og kolonien teller i dag noen hundre hekkende par. Det er ei stor opplevelse å ligge her ute ved nordishavet å høre lydene. "Hurra, hurra, hurra" - høres det ut som om sulene skråler, og det er aldri fred og ro på topen av denne klippen.



Når man har noen timer, slik som vi hadde der ute, så er det så uendelig mye å legge merke til og oppleve. Sulene som fisker i fjorden rett utenfor fjellet, det rike havet som byr på alt fra hval til sel, men også på naturens harde realiteter. 



Nå ble det mye havsule på oss, nettopp fordi den største av sjøfuglene våre var lett å fotografere her ute. Likevel er det først og fremst det mektige landskapet som sitter igjen i minnet fra vårt døgn ved dette fuglefjellet.




Jeg kan heller ikke unngå å nevne at Stauran er Norges viktigste hekkeplass for krykje, og at en rekke arter som alke, lunde, toppskarv, lomvi og polarlomvi hekker her. De er ikke så enkel å komme til på dette stedet, men et par timer ned på odden ved sulekolonien ga greie fluktbilder av de fleste artene som finnes her.



Neste etappe på turen til Finnmark tar oss til Båtsfjordfjellet og boltiten der. Følg med på bloggen om du har lyst til å se hvordan det gikk.