fredag 27. august 2010

3. dag på Svalbard

- Der er en fjellrev! Bilen stopper så brått at lange objektiver og kamerahus hopper i baksetet. Før vi har kommet oss i posisjon har reven sprintet over alle hauger. Vi får bare komme oss videre og se etter et nytt eksemplar av arten.


Man kan kanskje få inntrykk av at det vrimler av fjellrev og ryper rund Longyearbyen, men det tar ofte litt tid å finne frem til fotomotivene, og ikke minst til noen som er sammarbeidsvillige. Når disse dukker opp er det klart for en lang foto fest, og det er da du skjønner at du trenger en hel stokk med minnekort.


Her om dagen brukte vi mange timer sammen med sammarbeidsvilige ryper. I dag traff vi tilslutt på en fjellrevfamilie som aksepterte at vi brukte litt tid sammen med de. Etter å ha ligget på magen i to timer var det slutt på leiken, reveneungene spratt tilbake i retning hiet. Flott! For vi var slitne og minnekortene var fulle. Takknemelig kunne vi reise oss opp og smile over det naturen hadde gitt oss.


Fjellreven på Svalbard er av samme art som den trua fjellreven i Norge, kanskje foregår det også utveksling av gener mellom stammene. En fjellrev merket ved Ny Ålesund ble skutt av en russisk soldat 1600 kilometer øst for Svalbard, den vandrer langt revefanten.



Den største forskjellen på fjellreven her på øygruppa og den på fastlandet er størrelsen. I fjellet i Norge kan reven bli opp til fem kilo, her ute er de sjelden mye over tre. Vel, nok om reven i denne omgang. Her noen glimt av andre fotomotiver den tredje dagen vår på Svalbard. Jeg brukte litt tid på både fjæreplytt og rødnebbterner.




Vi fikk også tid til å inspisere båten som i dag skal ta oss opp til en ekspedisjon i isen. Det ser vi virkelig frem til hele gjengen. Tolv naturfotgrafer går nå rundt og drømmer om isbjørn møter.


Neste fredag kan du lese om turen dag for dag her på bloggen. Da er jeg tilbake i kontakt med verden, til da får dere alle ha det bra!

torsdag 26. august 2010

2. dag på Svalbard

Jeg har nettopp slått opp øynene, etter å ha drømt om solnedgangen og lyset vi hadde i går kveld. Ja, også tror jeg at jeg var oppe noen timer etter klokka 04.30 og tok noen bilder igjen, men det er nesten så jeg ikke husker det. Lys og bilder, drøm eller våken? Det surres litt sammen.


Nå har vi begynt å komme inn i en rytme. Det går stort sett på å fotografere og sove, vi er våken når svaldbardlyset maler landskapet til ny høytidsstund. På denne tida av året har de fleste av fuglene her oppe, ved verdens nordligste by, trekt sørover igjen. En kort og hektisk sommer er over de fleste, men det finnes noen som henger etter.


Skal tro hvordan det vil gå med denne svært unge rødnebbterna? Det er meldt snø og minus fire grader til helga. Det skal vel mye til for at denne kommer seg på vingene. Rypesteggen har allerede fått på seg mye av vinterklærne.


Men tilbake til den solnedgangen i går kveld, det var litt av et skue. Om mange fugler har dratt sørover så var det dette vi kom norover for på denne tida.



Slike solnedganger får man selvfølgelig ikke på 78,13 Nord hele året. Om sommeren står sola midt på himmelen hele døgnet og om kort tid er det helt mørkt igjen. Men akkurat nå er det altså en mulighet til å få litt av alt.




Kom tilbake igjen i morgen, da kommer det en siste blogg før vi drar ei uke virkelig langt nord.

onsdag 25. august 2010

Drømmen om Svalbard

Faren min snakket ofte om Svalbard da jeg var liten, han vurderte å søke på jobb i Longyearbyen og dra meg med oppover, men det ble aldri noen tur på oss to, det ble bare med drømmen. Derfor var spesielt å kikke ut gjennom vinduet på flyet og se de majestetiske fjellene, fjordene og isen i går ettermiddag.


Jeg er her på fototur og skal dra nordover med båt, helt opp til iskanten på fredag, men vi har satt av noen dager for å oppleve dette området i forkant av turen. Og for et område det er her ved Longyearbyen!


Vi hadde fulklaff med godvær og lys det første døgnet så jeg lar bildene snakke her på fotobloggen.




Det jeg viser her er altså noen smakebiter fra det første døgnet, og jeg kan vel trygt si at drømmen om Svalbard innfrir. Vi hadde et urtolig lys og holdt det gående til klokka 05.00 i dag tidlig, gjett om det ble mange bilder! Og nå skal vi ut igjen.



Hilser til de der hjemme som lar meg dra på en slik eventyrtur, uten dårlig samvittighet og med en god følelse.


Mer blogg kommer så lenge jeg er her i Longyearbyen og har forbindelse med verden.

mandag 23. august 2010

Lundene på Sklinna

Skal man gå ut fra det som skrives så har sjøfuglene langs kysten av Norge ei dårlig tid. Det er kollaps i hekkebestander, tomme fuglefjell og holmer uten liv. Derfor var det godt å få en tur ut til Sklinna i starten av august. Sklinna er den viktigste sjøfuglkollonien mellom Runde og Lofoten, og her ute var det virkelig liv.


Det virket spesielt som om lundefuglene hadde et bra år, men det er selvfølgelig noe som er umulig å slå fast bare ved å kikke seg rundt. Det var bare et inntykk jeg fikk etter tidligere besøk der ute, og vi har jo så alt for lett for å dra konklusjoner ut fra egne opplevelser basert på noen få år i et kort liv.


Lunden må være vår trivligste sjøfugl, den har fått et utseende som gjør at man blir glad i skapningen ved første øyekast. At det blir født en mengde nye lundefugler på Sklinna i år er det ingen tvil om.


Likevel er det toppskarven som dominerer på Sklinna. Her finnes verdens største kolloni av denne arten, og selv nå i august var det fult liv i alle sprekker og hull. Det som overrasket meg var at det fortsatt var reir med egg og små unger. I tillegg til en mengde flyvediktige ungfugler, litt av en variasjon.


Skarven har hatt noen bra år på kysten, den er en vinner. Forøvrig anbefaler jeg alle naturfotografer og naturinteresserte å bruke den glimrende informasjonen om sjøfugl som finnes på www.seapop.no. Her er det kalde fakta på bordet og litt mindre av den undergangsstemningen vi av og til er flinke til å sette oss selv i.

søndag 22. august 2010

Om mår og mer

I sommer var jeg igjen en tur hos Terje Sylte for å oppleve mårene hans. Siden besøket i fjor hadde han fått opp et nytt skjul litt lengre ned i skogen, i et fantastisk miljø. Her var det bare å sette seg inn å vente og å drømme om hva som kunne skje.


Mår i tærne, stående opp mot en furulegg eller i blåbærlyngen, her var det uendelig mange motiver som jeg godt kunne ha tenkt meg. Når mårfrøkna endelig dukket opp, gikk hun dessverre rett bort til den eneste samlinga av stein på stedet og ble der i et lite minutt.



Dermed endte min tur opp med bilder som var ganske lik de jeg hadde tatt i fjor fra det andre skjulet, men slik er naturfotograferinga. Det skal ikke være slik at man får oppfylt sine drømmer på første forsøk. Stedet Terje har der nede ved Molde er i hvert fall helt unikt og jeg burde selvfølgelig ha investert litt mer tid der.


Nå er det imidlertid slik at jeg også har min egen mårplass. Etter over ett år med foring og mye venting så har det begynt å bli noen bilder der. Bildet over fikk jeg i forrige uke. Likevel er dette såpass vanskelig og krevende at jeg nok kommer til å ta turen ned til Moldetraktene igjen, der er alt mye enklere. Herr Sylte har hatt full klaff med plassering av sine skjul, det er det ingen tvil om.

tirsdag 17. august 2010

Naken, våt og vakker

Nå skal du endelig få møte Elvira her på bloggen, naken, våt og vakker. Elvira er ei padde som bodde i hagedammen hos min gode venn Bjørn Oddvar, vi brukte en kveld og ei halv natt på å ta bilder av henne.


Med disse utrolige øynene var det egentlig ikke så rart at vi bestemte oss for å bruke litt ekstra tid og jobbe litt utover natta med denne drømmedama. Litt ekstra lys, en Nikon 105 mm og et stødig stativ, det var det som skulle til for å få disse bildene.

For å være litt alvorlig, når man har en mulighet gjelder det å utnytte denne for å fylle på i arkivet. Det er ikke så mange som bruker sommerkvelden og natta på å fotografere ei padde, men er det ikke verd det da? Vi synes det var så morsomt at vi fortsatte da vi sto opp neste dag.


Så dette er mitt kvakk til deg, bruk mulighetene, krabb rundt og knips en mengde bilder når sjansen byr seg. Det er slike timer som kan gi deg noe spesielt å vise frem.

fredag 13. august 2010

Smålomtjønna 2.akt

Noen ganger føler man at det meste stemmer, man får lyset, været, vekslende forhold og motivet man jakter på. I det forrige innlegget her på bloggeneg lovte jeg at jeg skulle komme tilbake med bilder fra vår andre tur til småtjønna. Vel, her er noen smakebiter, et lite utvalg fra en tur der jeg sitter igjen med usedvanlig mange bilder som jeg selv liker.





Vi kom til tjønna tidligere denne gangen, en av de voksne fuglene var der fra første stund. Jeg fotograferte til langt utpå kvelden før det ble en god kopp med fjellkaffe og bålkos.


Før klokka 04.00 var jeg nede ved tjønna igjen og fortsatte arbeidet med smålomen.








Takk for turen og takk for at jeg får oppleven en slik utrolig vakker natur. Det er slike turer man husker!

tirsdag 10. august 2010

Smålomtjønna

Sola stekte fra en skyfrihimmel, kleggen var blodtørstig og sint mens vi trasket innover i Fosenfjella. På kartet kunne jeg se at vi gikk vest om Helvetesåsen og sør om Likkisteheia, på vei inn mot det kraftigste fjellet i synsranda, Dåapma. Jeg vet ikke hva som har fått folk til å gi slike navn til det rolige bølgende landskapet her inne, men jeg kan forestille meg at det har skjedd litt av hvert her oppgjennom historien.


Snart skal det da også skje flere brutale ting her inne i fjellheimen, historiske endringer, det skal bygges veier, strekkes kabler og bygges flere vindmølleparker her inne. Akkurat de tankene var tyngre enn fotoutstyret, inkludert en Sigma 300-800mm, som hang på ryggen. Jeg havnet et stykke bak Bjørn Oddvar og Øyvind som sprang innover fjellet for å være sikker på at vi var fremme før sola forsvant.


Vi var på vei mot verdens vakreste smålomtjønn som Bjørn Oddvar hadde fått tips om litt tidligere på sommeren. Når vi kom frem lå to unger på vannet og ventet på fisk, det var bare å komme seg i skjul. Kveldslyset var snart på sitt mykeste. Vi lå der og lyttet til en symfoni spilt av knott, klegg og mygg, kun avbrutt av en gluttsnipes varseltoner, mens jeg av hele mitt hjerte ønsket at en av de voksne fuglene skulle lande før lyset forsvant. Men det skjedde dessverre ikke. Først da natta ga litt avkjøling til denne varme sommerdagen og dampen begynte å stige opp fra vannflata kom hunnen.



Bjørn Oddvar og Øyvind hadde pakket sammen når manglende lys hadde fått dem til å skru opp til 1600 iso, mens jeg lå der og knipset bilder på 10000 iso i to timer etter dette. Smålomen tok med ungene på land bare noen meter unna meg, og der ble den liggende. Det var på tide å ta kvelden også for meg.


Da vi sto samlet på en knaus ovenfor den trolske smålomtjønna var vi alle enig i at dette måtte vi prøve igjen snart, og neste gang skulle vi være forberedt for overnatting. Fotomessig skulle det vise seg at neste tur ble en skikkelig opptur, mer om det i neste innlegg på bloggen.