torsdag 30. oktober 2014

Hvorfor er himmelen blå?

Ja, hvorfor er den blå om dagen, men svart om natta? Spørsmålet kommer fra min sju år gamle sønn. Barn er utrolig flinke til å stille gode spørsmål. Det er en egenskap mange av oss dessverre mister ettersom livet og selvfølgelighetene setter seg i oss.


Plutselig har mange av oss ikke tid til å tenke på slike ting lenger, vår voksne verden er delt inn i timer, minutter, i regninger og penger, i samfunnets krav og i selvfølgelighetene. - Vi må jo ha noe å leve for om vi skal bo her, - vi må jo ha strøm - Og vi har jo i hvert fall ikke tid til å tenke på himmelen. 
Nei, vi må lære disse ungene virkeligheten.


For noen dager siden var vi i Børgefjell og fikk det første møtet med vinteren. Deilig å se snø! Hvorfor er det slik at det meste av landet har 20 grader i slutten av oktober? Stadig flere stormer og flom? 

Nei, vi har ikke tid til å stille slike spørsmål. Ikke vil vi det heller, vi vil heller kravle videre i virkeligheten som vi har skapt. Høre politikere si og understreke: - At det er en ting vi har mer enn nok av her i landet, og det er natur! Den må vi bruke. Ja, sånn er det!


Vi snakker mye når vi er på turer som dette, det å ha ro i naturen gir oss mulighet til å være litt barn. Denne helga kom vi inn på Peter Higgs, mannen som beskrev partikkelen som mange tusen vitenskapsmenn begynte å lete etter, og som de fant i 2012. 

- Teorien om Higgs-partikkelen ville aldri blitt framsatt i dag, sier nobelprisvinneren i fysikk. - Ingen ville hatt tid til å tenke på det, ro til å bygge opp spørsmål og svar. - Jeg produserte ingenting, i årevis grublet jeg. Ingen trodde på "fantasien" om et kraftfelt og en partikkel som styrer alle de andre byggestene i universet. 

I dag vet vi at dette er sant, selv om vi vet lite om hva denne oppdagelsen egentlig betyr, ennå.


I teltet forteller jeg Alette at Higgs-partikkelen blir beskrevet som et rykte i en nyhetsredaksjon, den får journalistene som hører det til å stimle sammen, reagere og forme en virkelighet. Ryktet er altså den nye partikkelen, journalistene er de øvrige byggesteinene i atomer. 

Tenk så utrolig det er at det finnes en kraft som får alt det vi ser og alt det vi er til å henge sammen! Tenk hvilke nye spørsmål og hvilke nye muligheter som åpner seg ved at en mann hadde tålmodighet, fikk tid og lov til å gruble over dette i årevis.


Alette forteller om romeren Plautus, som allerede i år 200 f.kr ba gudene fordømme den som først skilte timene ut fra dagen og satt opp solur for å hakke og kutte hans dager så fortærende i biter.

Hele neste dag ligger vi i teltet, hører snøen falle på teltduken, sover litt og snakker om de små og store ting. Sønnen hennes har også stilt slike spørsmål noen ganger: Hvem har laget alt rundt oss? Hvor kommer vi fra? Hva er alt til for? Det siste spørsmålet er nok det mest relevante i disse dager:

Hva er alt til for? Er det til for å privatiseres, deles opp, hugges ned, bygges ut? Er det til for at noen skal ha mer enn andre? For å skape større forskjeller? For å skape framgang? For å gi oss alle nok til å ha det bra? Eller er det til for å skape en skole for oss, slik at vi lærer?


Det er ikke sikkert det har noen mening heller, men jeg er sikker på at det er lurt å filosofere litt. Mange av de stemmeberettigede i Norge må nå ta seg tid til å sette seg ned, og stille noen grunnleggende spørsmål. Et av de beste denne høsten må vel være:

Hvorfor er himmelen blå? 


fredag 10. oktober 2014

Træna

Jeg har vært langs mye av Helgelandskysten, også så langt nord som på Sleneset og Lovund flere ganger. Hver gang har jeg kikket mot Træna med lengsel i blikket, det ser magisk ut! Denne helga i oktober bestemte vi oss bare for å dra, og det ble virkelig en magisk tur.


Vi kom sent til Træna, med hurtigbåten fra Sandnessjøen. Vi hadde ingen planer om hvor vi skulle ligge, hvordan vi skulle komme oss ut til eventyrøya, Sanna, eller hva vi egentlig skulle gjøre der. Vi dro bare på eventyr.



I båthavna på Husøya var det ikke noe problem å få skyss over til verdens eldste fiskevær. På Sanna bor det bare to personer, men folk på Helgeland er vennelig - og flere ga oss tilbud om å kjøre oss over. 
Det bruker jo å ordne seg, og å reise uten forventninger gjør det egentlig også ganske greit. Vi hadde sikkert hatt det fint uansett, men så fikk vi altså slått opp teltet i skumringa, på drømmeøya, og sprettet sprudlevannet. At det var ett år siden vi forlovet oss måtte feires!


Langt utpå natta vekket Alette meg, drikken måtte naturlig nok ut - og der bak teltduken ventet verdens vakreste stjernehimmel. Helt greit å ta noen flere bilder når naturen byr på slike scener. 

Når jeg sto der så tenkte jeg at vi alltid burde reise uten forventninger, også i hverdagen og i jobben. Det er lettere å unngå skuffelse på den måten, og lettere å ha det virkelig bra.


Øya Sanna er en arkeologisk høyborg. Utgravningene som ble gjort så tidlig som 1937/38 står fortsatt fram som et lærestykke i dette faget. 19 huler og hellere inneholder en rekke spor etter mennesker som er så gammel som 9000 år. Det er svært spennende å lese om og oppleve dette, og så flotte huler har vi to aldri sett før - selv om vi har huledilla.


Kirkhelleren på Træna er selve juvelen i denne arkeologiske skatten. Utgravningene viste at kulturlaget og sporene her var tre og en halv meter dype. Det ble funnet 33 graver og en rekke gjenstander i den delen av hulen som ble utgravd.


Øya har også boligtufter, vikingegårder, massegraver og en rekke spennende kulturspor. Med huler, hellere, sandstrender, sel og et rikt fiske, så er det i grunnen ikke rart at folk har levd her ute lenge.



At fuglelivet seks mil ut fra fastlandet også er spennende i oktober, det er vel ingen bombe. Mye å se på, mye å oppleve og mye å ta inn over seg.



Turens beste lærdom kommer fra et antikvariat i Mosjøen og fra en gammel fisker på Træna. Ei bok fra 60-tallet med tittelen "Hvorfor er jeg så sliten doktor?" sier det samme som den gamle karen: Vi er ikke lenger tilstede i det vi gjør. 

- Når vi er på jobb er vi hjemme, når vi er hjemme er vi på jobb - og enda verre har det blitt med smart-telefoner og datamaskiner. - Vi klarer ikke en gang å være sammen i samme rom sa den gamle karen. Nok en påminnelse om hvor viktig det er å være tilstede i øyeblikket.



Det er heldigvis ikke så vanskelig når man er på et slik sted, med en slik natur!


Siste natt skifter vi teltplass for å se om vi kan få nye bilder av fjella, stjerner og kanskje nordlys. Slik blir det ikke, men det gjør da ingenting.