søndag 31. januar 2010

Etisk dilemma

I helga har det vært et hardt vintervær som har herjet i naturen her i Namdalen. - 17 grader og kuling fra sør/øst i to dager, det er tøft for mange. På formiddagen i dag merket jeg at fuglene rundt huset var rastløse og jeg så at skjæra føyk inn i de tetteste buskene i nabolaget. Et sikkert tegn på at det er rovfugl i nærheten.


Ikke lenge etter så jeg en ung hønsehauk som gjorde flere dårlige forsøk på å slå fugl. Både kråker og skjærer flakset omkring og lette etter gjemmested. Hauken vimset rundt i trær og busker, og den flotte fuglen så nesten desperat ut i kulda. Jeg hadde forlengst koblet på en tele og sto på trappa å kikket på det som skjedde. Plutselig så jeg at den store hauken slo ned og fikk tak i en grønnfink! under naboens fuglebrett. Hønsehauken oppførte seg som en spurvehauk i kulden.

Dette kunne bli et godt fotomotiv fra en uvanlig situasjon, men jeg fikk meg faktisk ikke til å gå nærmere fuglen. Den fikk sitte der å samle krefter og spise den lille matbiten sin i fred og ro. Jeg har jo mange bilder av hønsehauken i arkivet.


Selv har jeg alltid ment at det beste er å sitte i en kamuflasje og la fuglene komme til meg som fotograf. Andre liker å dra rundt med teleobjektivet på jakt etter fuglene, men min mening er at det ofte forstyrrer både fugler og dyr. På en dag som denne, da vinteren herjer, var det for meg helt greit å gå inn, hente et bilde av en hauk ved åtet fra arkivet og ha god samvittighet for at jeg ikke skremte bort den som akkurat hadde fått seg en livsviktig matbit. Naturfoto er fylt med små etiske dilemma hele tiden.

PS! Nå har jeg fått opp en god link med oversikt over Norske naturfotografer. Håper flere av dere kan lenke opp til den og fortelle flere om at siden finnes.
Lagt inn av kl. 10 kommentarer:

lørdag 30. januar 2010

Bra bilder 4

Jeg har tidligere på bloggen beskrevet noen situasjoner der jeg føler at jeg faktisk klarte å få med meg noen bra bilder hjem. Du som leser dette skal nå få bli med tilbake til en junikveld i 2008.

Jeg hadde i flere uker jaktet på gode bilder av fugler i Lierne og Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalparker, og til bokprosjektet vi hadde på gang om disse parkene. Det hadde vært mange turer uten at jeg i det hele tatt følte at jeg hadde fått noen gode artsbilder. Det hadde vært tørke for meg som fotograf, men så slo det endelig til.

Jeg hadde egentlig en dårlig følelse denne dagen også, men jeg hadde en uro i kroppen. Tidlig på dagen satte jeg meg i bilen og kjørte til Lierne. jeg trasket innover i fjellet. Det var stille, slik jeg egentlig hadde opplevd at det var denne våren, lite liv her inne. På denne tida er natta den beste i Namdalen, det er fotolys hele døgnet, og jeg hadde bestemt meg for å få med meg fuglesangen på morgenen. Men spesielt gå etter dobbeltbekkasin som jeg uansett burde finne i juninatta.

Dobbeltbekkasinen fant jeg tilgangs. Jeg havnet midt inne i en spillplass ved at jeg satte meg ned når jeg hørte en fugl i lyngen 30-40 meter unna. Jeg dro over meg fjellduken og bestemte meg for å sitte der med kameraet klart, det var et godt valg. Snart spilte det fugler over alt rundt meg, de sprang til og med over duken jeg satt inne i. Før jeg rørte meg fra flekken jeg satt på hadde jeg tatt nesten 3000 bilder. Noen av de er bilder jeg har blitt glad i, og selv liker å plukke frem.


Lærdommen fra denne turen får bli: Stå på! Selv om det ser svart ut så blir det bilder bare man er ute og ikke gir opp. I høyremargen finner du alle de andre blogginleggene fra serien "bra bilder".

Lagt inn av kl. 15 kommentarer:

torsdag 28. januar 2010

Spor

Her om dagen ringte ei dame fra nærområdet meg og fortalte at hun hadde jervespor bak garasjen. Hun virket overbevist så jeg tenkte at jeg måtte ut å ta en kikk på disse sporene, det hadde jo vært morsomt om jerven nesten hadde trekt inn til Namsos. Når jeg kom frem ble jeg skuffet, sporene var alt for små til å være satt av jerv.


Jeg lurte også på hvilket dyr som hadde lusket rundt huset, det kunne jo se ut som et mårdyr, men jeg vet at man må kikke nøye og følge slike spor et stykke før man kan trekke noen konklusjon i noen rettning. Snøen lurer oss ofte og det kan ta tid før du finner ett eller flere avtrykk som virkelig er gode. Denne gangen kunne jeg slå fast at det var fire tær i avtrykket, mårdyrene har fem, men det er ikke alltid enkelt å se den femte tåa.


Dette er spor av jerv fotografert i Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark. Som du ser er det dimensjoner over jervens avtrykk. De ligger på en lengde fra 13 til 17 cm og i snø virker de enda kraftigere. Sporene ved garasjen var altså ikke jerv og ikke mårdyr, men kunne det da være en katt? Kanskje en liten gaupe? Nei, sporene manglet det runde inntrykket som kattedyrene setter. Under ser du et spor fra ei ung gaupe som har lusket rundt nær huset vårt i Namsos.


Legg merke til at du kan plassere fingrene dine rett inn i gaupesporet. Tærne er lagt som fingrene på hånden, sporet er også så kraftig at dette passer med de fleste hender. Sporet jeg kikket på nå nylig hadde to tær som sto helt ved siden av hverandre i de fleste avtrykk, et hundedyr. Rev var det ikke, det var lett å se på den vimsete gangen når jeg fulgte det et stykke. Jeg kan ikke med 100 prosent sikkerhet si at jeg har rett, sporing er vanskelig, men følelsen min går på at kvinnen hadde et spor fra en nabohund bak garasjen.

Sporing er egentlig som fuglekikking, du må ut å oppleve og kikke mye før du virkelig føler at du mestrer litt av dette. Etter å ha sett 1000 skarv klarer du til og med å skille toppskarv fra storskarv i flukt, på lang avstand. Oppfordringa får derfor bli; ut å let spor og lær, det er den rette tida nå. Dette er virkelig en enkel og morsom måte å lære mer om dyrene på.
Lagt inn av kl. 4 kommentarer:

tirsdag 26. januar 2010

Diskusjon?

På foto.no går det nå en diskusjon om naturfoto som har startet på en merkelig måte, og som har fortsatt på et like merkelig vis. Her sammenlignes bilder av den meget omtalte utleie-ulven med bilder av havørn fra Flatanger. I debatten skytes det med kanon mot enkeltpersoner.

Baksnakkinga og ryktene om foring av dyr og fugler har tydeligvis pågått ei god stund. Jeg var faktisk ikke klar over at dette miljøet, som jeg er medlem av, var et slikt vepsebol av meninger rundt dette temaet. Om du vil kan du jo sette deg inn i debatten ved å gå til denne linken:



Når ting blir for tilspisset, grått og tungt bruker jeg å ta frem følgende historie, fra ei god bok jeg leste:

To munker gikk mot sitt kloster, på en sølete vei. Plutselig ser de en søt jente som skal over veien, men som ikke vil skitne til den fine kjolen sin. Da tar den ene munken å løfter opp jenta, bærer henne over søla og setter henne ned.

Tre timer senere er de to munkene nesten fremme. De har gått i stillhet fra stedet der de møtte jenta, men nå klarer ikke den andre munken å holde seg. - "Du skulle ikke ha løftet henne, du har da ikke lov til slikt", sier han. Da kikker vennen mot han og spør undrende: - "Men kjære deg, bærer du på henne ennå du da?"

Og det er altså slik vi er vi mennesker. Vi bærer på alt av svik, lengsler, irritasjoner, gleder og skuffelser. Vi klarer ikke å legge bort tankene og bare leve litt, glede oss over det vi faktisk er. Hjernen vår et flott redskap, men den skaper først og fremst krangel og krig mellom oss.

Først når du har forstått dette klarer du å finne en ro inne i deg selv, sier forfatteren av boka. Han heter Echart Tolle. Når jeg leser og deltar i slike debatter vet jeg at han har rett. Jeg er jo også et bare et menneske.

Det er på tide å komme seg ut i naturen og kjenne på hva dette egentlig handler om igjen.

Lagt inn av kl. 22 kommentarer:

mandag 25. januar 2010

Et lite tips

Det er ei flott tid i skogen om dagen, det er lett å følge med på hva som skjer. På foringsplassen min har det vært stor aktivitet de siste dagene. På sporstørelsen kan jeg se at det har vært flere forskjellige mår innom kassene, og jeg skal vedde underbuksa mi (ja, jeg vet at ingen vil ha den:) på at jeg kommer til å ta mårbilder her i løpet av året.


Sporene over er fra et område 50 meter unna selve foringsplassen, rundt kassene var det bare helt flattråkka etter aktiviteten siden forrige snøfall.

Tipset til deg denne gangen er at det nå er tid for å ta en tur rundt i noen butikker for å høre om du kan få noen gamle julenøtter, tørket frukt og fiken. Det kastes mengder med denne typen knask i disse januar-dagene.


Vi har fått kjøpt kassevis med fiken og nøtter meget billig, og jeg har også fått noen ti-talls kilo fra en butikk. Nå har jeg mat som vil vare langt utover våren. Nøtter til ekorn og nøtteskriker, og fiken og annet knask til måren.


Dra gjerne med noen småfolk ut på foringsrundene dine, det er fin bærehjelp, også sprer du kanskje litt naturinteresse. Disse to karene var i hvert fall svært interessert i spor og sportegn. De ville gjerne være med igjen for å se om maten er spist opp neste gang.

Lagt inn av kl. 6 kommentarer:

lørdag 23. januar 2010

Ferske bilder

Klokka 05:00 i dag tidlig våknet jeg av at jeg var kald på nesen. Jeg sover alltid med vinduet åpent, og det hender at det kan bli litt kaldt når østavinden rusker i gardinene på soverommet. Men i dag passet det godt å våkne litt tidlig. Jeg skulle til Flatanger for å prøve kongeørna, og det er greit å ha litt tid til å koke kaffe.


Jeg var fremme i Smålia i Flatanger før klokka 07:00, og der hadde Bjørn O. Landsem og Øyvind Buljo overnattet i skjulet. De sov som tunge gråstein da jeg ramlet inn døra, og i det jeg sa "go mor´n" hørte jeg et brak, som om skjulet skulle ha blitt påkjørt av en tanks. Bjørn Oddvar hadde, ikledd landets tjukkeste dunpose, falt ned fra brisken og surret seg inn i ledninger, kamerastativ og stolbein. En herlig start på dagen!

Og det fortsatte like godt. Før klokka 08:00 var kongeørna på plass utenfor gluggene, nesten før det var lys nok til å se fuglen gjennom de neddugga glassene.


Som jeg skrev i det forrige blogginnlegget her så har det blitt noen turer til ørneland, og noen bilder av denne fuglearten før. Det skal altså noe til før man dumper opp i en ny og unik situasjon. Livet på åteplassen for rovfugl er som oftes ikke fylt av svisj, svasj, kamper og action. Rovfuglene er tålmodige sjeler som du må bruke mye tid på. Kongeørna som kom klokka 08:00 satt til 10:30, da kom det en ung havørn som yppet seg litt. Det var denne som ga meg de fleste bildene i dag.


Den fløy over flere ganger, og den var ned på flere forskjellige steder, før den gikk i klinsj med kongeørna. Det skjedde selvfølgelig bak en liten haug. Etter dette var kongen selv tilbake to ganger. Alt i alt ble det en forholdsvis rolig dag, med ganske beskjeden uttelling på bildesiden. Men jeg begynner nok å bli bortskjemt. Noe brukbart blir det jo alltid når man får låne skjulene hos Ole Martin Dahle.


Bildene jeg legger ut her på bloggen er en liten smakebit fra ørnelandet. Litt forskjellige bilder som jeg håper passer for noen og enhver.

Lagt inn av kl. 18 kommentarer:

fredag 22. januar 2010

Ut igjen

Nå er sovepose og varme klær pakket. I natt bærer det ut igjen. Samboeren er tilbake etter noen feriedager i varmere strøk, og jeg kan bruke litt tid på å fotografere denne helga. Så hvor går da turen? Jo, ut for å oppleve kongeørna igjen.

Egentlig lurer jeg noen ganger selv på hva jeg driver med, akkurat som om jeg ikke har nok bilder av denne fuglen? Vel, det handler selvfølgelig ikke bare om det. Det handler om natur, det er opplevelser, det er spenning og det er ro. Det er vel umulig å forklare for en som ikke har prøvd, jeg har innsett det.


Jeg har kikket over motivene i deler av kongeørn-arkivet i kveld, i morgen skal jeg prøve med andre brennvidder, jeg skal prøve å få bilder som skiller seg ut fra det jeg har. Følg med på bloggen så skal du få se om jeg lykkes med det.

Ellers har det forrige innlegget her, om naturfotografene som blogger, blitt oppdatert en rekke ganger. Nå er lista over blogger innholdsrik, men jeg skal minne på om at den finnes, og linken i venstremargen skal få ligge. Du kan jo selv godt lage en lenke til lista om du vil. Det er mange blogger der som kan være fine å gå gjennom på en rolig dag.
Lagt inn av kl. 1 kommentar:

onsdag 20. januar 2010

Naturfotografene blogger



En rekke norske naturfotografer blogger nå, og stadig flere ser ut til å komme på nett med sine bilder og tanker. Jeg tenkte jeg skulle prøve å lage meg en oversikt over hvem som har en blogg og som jevnlig oppdaterer denne. Du finner nå en egen side med en god oversikt over disse bloggene her:


Har du en blogg som bør være med på denne lista så gi meg et tips i kommentarfeltet, også skal jeg få lagt den inn i denne oversikten så fort som mulig.


Jeg skal selv også legge til flere her og legge ut link til lista i margen min. Håper du skriver navn og adresse dersom du blogger selv eller har tips om andre som bør være med på oversikten, som jeg også skal forsøke å få inn i Naturfotografen.

Lagt inn av kl. 47 kommentarer:

tirsdag 19. januar 2010

Himmel og hav

Start et eget fotoprosjekt, det er min oppfordring til deg som fotograf. Det hjelper på fotogleden å jobbe med noe konkret og målrettet. Et lite fotoprosjekt kan være så mye: Du kan fotografere byen du bor i eller ett spesielt tre. Du kan fotografere en fugleart eller ta bilder med månen eller ei klokke i alle eksponeringer. Når du setter det sammen blir det nesten alltid morsomt og severdig.






Selv jobber jeg hele tiden med en rekke fotoprosjekter. Alt fra en sammling av slike fargerike klisjeer (som vanlig folk faktisk fortsatt liker) til foring av rovfugl og mår driver jeg med. Jeg dokumenterer livet langs Namsen og samler på fuglearter og sportegn. Alt dette motiverer meg til stadig å ta nye bilder.

Kanskje blir det noe ut av prosjektene en vakker dag. Kunsten er å samle bilder over flere år og holde ut til man ser nytten av prosjektet. Det kan ende opp i alt fra en plakat til en utstilling eller en bok. Hvem vet? Prøv da vel!
Lagt inn av kl. 6 kommentarer:

I haukens skog

Jeg har tidligere her på bloggen lovt å gi beskjed når bildene av jerpa kommer på TV, og i kveld skjer det altså. Håper mange tar seg tid til å se et program som handler om de kompliserte sammenhengene i naturen, de som mange ikke fatter å se.

Fra programomtalen: Er hønsehauken bare en plage for de artene den jakter på? Ulf Myrvold pakker sekken for å tilbringe våren i haukens skog, og komme nærmere inn på de artene som lever der. Til hans store overraskelse finner han at både jerpe, røy og trost velger å legge reiret sitt i nærheten av haukereiret, selv om de risikerer å bli tatt av hauken. Utover våren får vi se hvordan det går med fuglene i haukens skog. Noen blir riktignok tatt av hauken, noen får eggene ødelagt, men mange får fram unger i reirene sine.

At fuglene faktisk velger å legge reirene sine i nærheten av haukereiret kan tyde på at fuglene også har en viss nytte av hauken. Hva kan denne nytten bestå i?

Se Ut i naturen på web-tv: Morder og beskytter

Lagt inn av kl. 6 kommentarer:

mandag 18. januar 2010

Bilder du må se 1


Inspirert av Terje Hellesø, og hans intervju med Göran Segeholm, legger jeg i kveld ut sju naturbilder du må ta en kikk på. Det er klassiske naturbilder av høy kvalitet, bilder som gir meg lyst til å ta med kameraet og dra ut på tur. Det er bilder som jeg mener alle naturfotografer i min sjanger kan strekke seg etter.


Jan-Eilert Pedersen - Smålom
Vincent Munier - Brown bears
Stian Holmen - Plystrende jerpe
Danny Green - Rådyr
Rolf Selvik - Bokfink lander
Terje Sylte - Enda ei ørn
Kai Jensen - Havørn


Et lite sitat fra det blogg-innlegget som ledet til dette:

"Om du får lämna endast ett gott tips till alla läsarna i bloggen, vad skulle det vara?
Intressera dig för andras bilder lika mycket som dina egna."

Har du noen tips på bilder som virkelig sitter, og som jeg bør ta en kikk på, så kan du gjerne legge igjen det her.
Lagt inn av kl. 7 kommentarer:

søndag 17. januar 2010

Kalde kuldegrader

Hvor mye tåler et kamera av kulde? Det spørsmålet har mange kommet med, men det finnes ikke noe enkelt svar. Det er vel i grunnen bare å stikke ut og ta bilder til det stopper opp.


Kuldegrader er et fint mål som vi går etter, men det er virkelig forskjell på disse kuldegradene. Vind og luftfuktighet utgjør en stor forskjell. Jeg har hørt om karer fra innlandet, som er godt vant til vikelig lave tempraturer, men som i møtet med noen få minus i fjordstrøka kan fryse på seg løsunger.


I kuldeperioden vi nå har hatt var det helt ekstreme forhold nede ved oset der Namsen møter fjorden. Det blåste kuling ned langs elva og den fuktige lufta frøs umidelbart når den fant noe å feste seg til. Den effektive tempraturen lå nok godt under -40 grader, men likevel er det mulig å fotografere dersom man er litt forsiktig med utstyret når man er ferdig.




Men hvorfor utsette dyrt utstyr og seg selv for slike forhold da? Jo, nede i denne eventyrverdenen i frostrøyken blir hver eneste detalj forandret til et mulig motiv. Alt blir spesielt, fra stråene som har stått der som vindusviskere i vinden til landskapet som trer frem på en helt ny måte.


Men det er jo godt nå som den verste kulda har sluppet taket. Og motiv finnes fortsatt bare man er ute.

Lagt inn av kl. 6 kommentarer:

torsdag 14. januar 2010

Lys i vingene

Få ting er så vakkert som disse små meisevingene som fanger vinterlyset i skogen. Jeg prøver stadig å få et bilde som kan fange noe av denne stemninga, slik at jeg kan ta den med meg hjem. I dag gjorde jeg et nytt forsøk med fjernkontroll, og jeg fikk faktisk ett bilde som ga meg ei god følelse når jeg kikket på det.


Har også prøvd tidligere, for denne kjøttmeisa ble foreviget før jul. Her er det brukt svak blitz som i tillegg er kjørt gjennom en grankvist. Liker diagonalen i bildet, og liker motivet med bakgrunnen, men er litt usikker på den vingekuttinga. Hva synes du om bildene?


Ps! Foresten synes jeg det er morsomt at mange fortsatt skriver under det forrige innlegget i bloggen. Ta gjerne en titt på kommentarene du også!
Lagt inn av kl. 9 kommentarer:

tirsdag 12. januar 2010

Er det noe mer?

En gang kom det en åtte år gammel gutt bort til meg, og gråt sine modige tårer. - "Pappa sier at det ikke er noe mer etter døden", kunne han fortelle. Åtte åringen hadde nettopp mistet bestefaren sin og var selvfølgelig veldig lei seg. - "Hva er egentlig vitsen?", spurte han gjennom tårene. Jeg reagerte voldsomt på det jeg opplevde akkurat da.

Jeg kom ikke på noe annet enn å dra frem Stephen Hawkings bok - Universet i et nøtteskall, og fortelle gutten at dette var verdens klokeste mann. - "Selv han har ikke noe svar, men han kan fortelle oss at det er mye mer rundt oss enn hva vi ser." - "Det er mye vi ikke vet. Og de spørsmål du kommer med, de kan hverken Pappa eller Hawkings gi noe svar på", sa jeg med skjelvende stemme. Hvorfor ble jeg så engasjert og opprørt? Jeg skal forklare.


Er det noe mer? Finnes det en mening? Dette er nemlig spørsmål jeg selv har gått rundt og grublet på i mange år. Da jeg var sju år gammel mistet jeg min mor, og veldig lite av det som ble sagt og forklart ga meg den gangen noen mening. Ja, jeg husker at jeg gråt i mørket og skrek ut mot den gud som var så urettferdig at han hadde "tatt henne med seg hjem". Prest, barnetro og kirke, jeg mistet all tro på det jeg hadde lært. Jeg ble bare så fortvilt.


Bildet over viser meg, søstra mi og mamma på hytta. I skogen rundt her begynte jeg å trampe for meg selv når hun hadde død. Sakte, men sikkert fant jeg en egen mening og jeg fant den i naturen. Jeg så på de små ting, og jeg undret meg mye. Jeg følte meg i ett med det som var rundt meg, og jeg fant en ro der ute blant trær og steiner. Jeg ble oppslukt av fuglene, og jeg hadde en far som lot meg fly fritt omkring, og som lyttet interessert når jeg kom hjem med nye opplevelser.

Jeg ble nok sett på som en særing, og det er jeg sikkert den dag i dag. Men en ting er sikkert, jeg føler at jeg skylder naturen rundt meg veldig mye. Jeg vet at natur og naturopplevelserer er viktig for mennesket, og det er noe jeg vil dele med alle og fortelle til de som har tid til å lytte.


Utover i ungdomsårene leste jeg mye om natur og vitenskap. Om hvordan alt hadde blitt til, men jeg hadde en følelse av at vitenskapsmenn også sliter med forklaringer, og jeg begynte å tro på at det kanskje var noe mer likevel. Kanskje så jeg det allerede når jeg fartet rundt i skogen som liten gutt? Ute i det store systemet er det virkelig mye å undre seg over. Vi kan se det når vi kikker på de små maurene eller når vi kikker opp på himmelen. Jeg kan også føle det når jeg sitter i ro der ute i naturen. Kanskje var det derfor jeg mange år senere reagerte sånn på den pappaen som fornektet alt og sa han hadde en facit. Det har vi nemlig ikke!


Et av de vakreste sitater jeg kjenner kommer fra et av de største hodene menneskeheten har fostret, Albert Einstein:

”Alt er forutbestemt, både begynnelsen og slutten, av krefter som vi ikke har noen kontroll over. Skjebnen er lagt for både småkryp og for stjerner. Mennesker, vekster eller kosmisk støv, alle danser vi til en mystisk tone som spilles i det fjerne av en usynlig spillemann.”

I likhet med mange tenkere drar også han frem at det må finnes "noe". Selvfølgelig ikke en gud med skjegg, men ett eller annet her som vi faktisk ikke finner svar på.


Mange år etter at denne gutten kom springende hjem til meg møtte jeg en annen tenker og en stor menneskekjenner, Joralf Gjerstad fra Snåsa. Han satte en god del ting på plass for meg, og koblet det åndelige med naturen på en måte som har gjort meg enda mer "sikker" og enda mer undrende over livet. Noen svar har jeg fortsatt ikke, for vi blir til det siste et mysterium også for oss selv.

Det som forundrer meg mye i dag er at vi ikke ser den verdien naturen har og at vi faktisk bare er en liten del av dette store systemet. Jeg blir nesten sprø av å se naturødeleggelser og uforstand, rovdyrhat og griskhet. Men som Gjerstad sier, vi er nok for små til å forstå.

Og til de som sier at de er i ferd med å gi opp naturverntanken, og tenker at det er nytteløst, så kom det noen ord til meg en dag her:

"Det er bedre å tenne et lite lys enn å forbanne mørket." (Konfucius)

Det er også ord som passer godt til historien om åtteåringen som kom gråtende til meg.

Lagt inn av kl. 29 kommentarer:

søndag 10. januar 2010

Objektiv eller bil?

Sigma 300-800 mm er et objektiv for spesielt interesserte. Etter å ha brukt denne monsterzoomen i flere år får jeg nå svært ofte spørsmål om hva jeg synes. Jeg har derfor bestemt meg for å skrive litt om dette på bloggen min, mest for å ha noe å vise til når det dukker opp flere som lurer på hvordan jeg er fornøyd med dette objektivet.




Dermed har du egentlig et objektiv som ikke er så alt for lyssterkt, det er en av svakhetene. Likevel har du et fantastisk zoomområde og en utrolig fleksibilitet som gir meget gode bilder under gunstige forhold. Det er ingen tvil om at det leverer varene slik et ekte kvalitetsobjektiv skal gjøre. Gode kamerahus med lite iso-brus har i tillegg gitt objektivet en opptur for meg. Tidligere ble det brukt mye med Nikon D300, nå med D3s har det blitt et enda mer aktuelt valg når jeg skal inn i en kamuflasje, selv på tjukkeste vinteren.


Her er det D3s (på 2000iso) med Sigmaen brukt på 500 mm. Det du ser er hele bildet ubeskjært, og du legger sikkert merke til at kantene ikke har blitt mørke selv med fullformat på dette objektivet.


Dette er en ubehandlet 100% crop av havørnas hode fra samme fil.

Under fotografering av sjøfugl i drittvær på Sklinna ga objektivet meg en mengde utsnitt og bilder som jeg ellers ikke ville ha fått. (Se: Bra bilder 2) I kuling og sjøsprøyt var det utenkelig å begynne å skru konvertere, men med Sigma-objektivet hadde jeg full pakke.

Vekta er både et problem og en fordel. Det blir virkelig stødig når det først står på et godt stativ og et solid underlag. Det er selvølgelig en plage å ferdes med dette monstret i felt. Tyngden er en ting, lengden er nesten verre. Du må ha en 140 liters fjellsekk for å ta med deg rundt. Jeg vil samtidig anbefale å bruke et tungt videostativ når du rigger det opp. Det kan med fordel gjøres stabilt på alle tenkelige måter, som å henge på ekstra vekt på stativet eller støtte opp ekstra under stativfestet på objektivet. Utløsersnor er en selvfølge.

På 360 mm

På 750mm

Dette er og blir mitt kamuflasjeobjektiv. Det kan selvfølgelig på ingen måte erstatte en lett 300mm, men det blir som å sammenligne en oppladbar drill mot et slagborr. Her er det verktøy for forskjellige oppgaver. For meg som fugle og dyrefotograf finnes ikke det ultimate objektivet, jeg vil alltid drømme om enda større tele og mer lys. I mellomtiden er Sigmaen det nærmeste jeg kommer.

+ Fleksibilitet og kvalitet.

- Vekt, håndtering og lysstyrke.

Denne testen sier mye om kvaliteten, og er en av årsaken til at jeg kjøpte objektivet:

http://www.pbase.com/liquidstone/image/58879465/original

Sigmaen kostet 46.000 her i Norge da jeg gikk til innkjøp. (Tror Escorten min er verd 15.000, men det er en bevist prioritering). Jeg kjøpte objektivet nytt hos FotoVideo.no. Nå i januar 2010 ligger prisen på 75.000 kroner, og det er valutakursen som skaper svingningene. Det kan det jo være greit å følge med på om man vurderer å investere i noe slikt.


Sigmas 200-500 mm f 2.8 koster forøvrig 186.000 kroner i dag. Det passer jo bedre med overskrifta, om du sitter å vurderer egne prioriteringer i tida framover.

Lagt inn av kl. 5 kommentarer:
Abonner på: Innlegg (Atom)