mandag 30. juni 2014

Namsenfjorden rundt

I helga har vi dratt til sjøs. Jeg har lenge hatt lyst til å vise Alette den utrolig fine naturen i Nord- og Sør-Namsen. Var litt skeptisk om jeg fikk plass til telt, soveposer, mat, ei blondine og en diger ulvehund...


For jeg har ikke den helt store båten (13 fot), jeg har ikke soldekk og lugar, men jeg har heldigvis en kjæreste som forstår at lykken ligger i helt andre ting. Ulvehunden på 60 kilo var imidlertid litt mer skeptisk, men hunder er alltid gode læremestre for oss mennesker. 



Først var "Baffin" ukomfortabel, han sto i båten stiv som en merkepåle, men det tok ikke lang tid før han var seg selv. Utfordrer man seg selv, går ut av mønstret og gjør noe nytt så er det jo alltid litt ubehagelig. Likevel tar det ikke lang tid før vi ser at vi mestrer nye omgivelser, utfordringer og turer. Livet blir rikere - Det leves! 



Etter mange flotte naturopplevelser, strandhugg og kaffekok passerer vi utsida av Otterøya akkurat når sola er på vei ned i havet. Noen store cabincruisere og raske speedbåter suste forbi oss, hva var det som hastet så mye her ute på fjorden? Raske båter "saves man hours", kanskje det? Men hva sparer de tiden til? Det er jo hva man bruker tiden til som betyr noe.



Gyldne øyeblikk, i en liten båt med kjæresten. Vi levde på vår veg, nøt øyeblikket og tok inn opplevelsene. Vi kjente vinden i håret, var sammen med tjelden som peip og så virkelig sola gå ned i havet.

Tiden i seg selv er jo ikke verdifull for oss, det er øyeblikket som betyr noe. Demed er vel et begrep som "saves man hours", utrolig dumt. Sparer vi tid, stresser vi og går glipp av det som virkelig er verdifult! Hvor mange freser ikke bare forbi hvert eneste gyldne øyeblikk - på veg mot noe nytt, mens det mest verdifulle er det vi har her og nå.



Utpå natta passerer vi pubben på Brakstad og nærmer oss målet for denne dagen, Nordøya lengst ut i Brakstadsundet. Jøa og Fosnes har virkelig en fantastisk natur, og det er lett å se at navnet Fosnes kommer av det gamle ordet for skjulested. Her er det virkelig muligheter til å stikke seg unna.




"Den som bruker sin tid dårlig, er den første til å klage over at den er for knapp". Ingen av oss klaget denne sommernatta. 


"Baffin" er som vanlig vakthunden når vi går til ro. Det er alltid så herlig å se på hunden, den har ingen mening om seg selv. Den tenker ikke på hvordan den ser ut, hva den må gjøre i morgen eller hva den gikk glipp av i dag, den sparer ikke på tida. Den bare er!


Det er et rikt fugleliv når vi går til ro ved soloppgang. Svarttrost, gransanger, tjeld, terner og måker lager sommermusikk. Her i forfatteren Olav Duuns rike, må man jo dra fram noen ord fra landets beste naturfotograf - i ord:

Tenna leika over våg og skjer, 
uroleg og utrøyttelig; 
målet hennar steig og fall 
lik ein silrande song 
over være : 
Tri - egg, 
tri - egg, 
tri - egg!

Det var somarnatt og soldraum, 
kor auga leita.

Neste morgen våkner jeg til en herlig overraskelse! Fin frokost på stranda dette, og godt å ha litt mat når vi må vente åtte timer til båten igjen ligger på vannet. Åtte timer? Det er bare et tall vi har satt på tiden, det går i hvertfall utrolig fort når man har det så godt.


Langs Namsenfjorden er det veldig mange viker der folk har bodd, hus som står for fofall. Her har tiden tatt igjen det som var, kanskje skjønte de som levde her at tiden kom og ikke gikk? 

Det er en spennede tur hjemover igjen. Det er ikke nok plass i denne bloggen til å fortelle om alt.


Inne i et av disse husene finner vi visdommen for denne turen. En gammel rusten blikkboks, med livsløgn fra USA, "saves man hours" - sannheten er at vi aldri får mer tid. 

Jo raskere vi reiser, jo flere tidsbesparende elektroniske hjelpemidler vi omgir oss med, desto flere aktiviteter setter vi igang og desto dårligere tid får vi. 


Tiden er det livet består av. Husk at vi selv velger hva vi vil gjøre med den.

lørdag 21. juni 2014

Bjørnen ble skutt

For ett år siden var jeg så heldig at jeg fikk oppleve og fotografere bjørn i Namsos. Den unge hannbjørnen lagde mye støy da den dukket opp i Vemundvik og helt utpå Otterøya. Nå er det garantert ingen grunn til å frykte den mer, bjørnen er skutt.


I følge Rovdata viser DNA-analysen at bjørnen ble skutt i Nordland i vår. Den er en av til sammen 125 store rovdyr som har blitt drept her i landet så langt i år. Ved å sjekke inn på Rovbase, kan du se hvor mange bjørnenr som er registrert i din hjemkommune. Det er nok ikke mange!

Det var en stor opplevelse å få se bjørn bare minutter unna hjemmet mitt, og jeg håper vi også i framtida kan ha noen slike unike naturopplevelser i nærområdet.


Også kan jeg jo benytte muligheten og vise noen bilder jeg ikke har brukt før, av noen litt større bamser.




torsdag 19. juni 2014

Nært er bra!

Å utforske sitt nærområde er litt av et eventyr. Det er morsomt for det er mulig å ta både kortere ettermiddagsturer og lengre teltturer for å se mer av det man har nært seg. Her i Namsos er det virkelig mye å ta av. Rock City består stort sett av herlig natur!


Bildet over viser Ekornvatnet, en av mange tusen perler det er mulig å oppsøke i hjemkommunen min. Jeg tror jeg vil bruke resten av livet om jeg skal bli kjent med alle vann, daler og fjell her i Namsos.



De to bildene over er tatt fra en fin dagstur i Namsfjella på Otterøya. Fjellene her ut ved den sørligste arma av Namsenfjorden er stupbratte, og de gir en spektakulær utsikt i et område der det sjelden går folk.



Alle badeplasser i Namsos er gratis, mens et familiekort for fiske koster 150 kroner i året. Kan det bli mye bedre enn det? For en rikdom vi har rundt oss hvis vi tar oss tid til å være i den.



Sammen med kjæresten, Alette, har jeg opplevd stadig nye områder, nettopp fordi hun også elsker dette livet. Vi har oppdaget ukjente grotter og fosser som har slått pusten ut av meg. Det er flott å reise bort, men vi har jaggu mye å utforske og oppdage i våre nærområder. Det er utrolig herlig å bli helt bevist det!

lørdag 14. juni 2014

Lys og mørke

Kysten vår er fylt med huler og hellere, bosteder for mennesker for mange tusen år siden og tilfluktsteder for enkelte helt opp til vår tid. Dette er trolig noe av den siste uoppdaga og udokumenterte naturen som finnes hos oss.


Alette og jeg har vært innom en stor mengde grotter, huler og hellere det siste året. Mange av disse har tydelige spor etter befolkning, og flere av dem har aldri vært undersøkt eller besøkt av folk i nyere tid.


Fingalshula i Nærøy er et eksempel på hvor spennende disse stedene kan være. Langt oppe i berget, opp i en steinur ble inngangen funnet og i 1961 ble det oppdaget hulemalerier på veggene i den over 100 meter lange hulen. 


Utforskning av hula helt fram til 2005 har avslørt 48 hulemalerier, noe som gjør dette til den største samling hulemalerier i Norge og sannsynligvis i hele Nord-Europa. Er du interessert kan du lese den svært omfattende dokumentasjonen her.


Hvorfor folk dro lengst inn hit for å male menneskelige figurer i mørket, det kan vi i dag bare drømme om. Trolig handler det om en form for åndelige ritualer, men det er flere teorier ute å går. 


Det er i hvertfall en mektig opplevelse å gå inn i denne naturkatedralen, for så å komme ut i den storslåtte naturen som omgir den. Det er en av mine største naturopplevlser så langt i år! Det rystet mitt grunnfjell å føle på den historien mennesket har her ute - og inne.


Det er jo fasinerende å tenke på at mennesket til alle tider har vært opptatt av lys og mørke, dualiteten i oss som inneholder dette - og all religion som til alle tider har pekt på at vi kan velge bort mørket og velge lyset. I hvert eneste øyeblikk har vi dette valget, dersom vi er bevist det. 

Vi finner beskrivelsen av mørkets slør fra tenkere eldre enn Buddha til dagens Eckhart Tolle, likevel har vi mennesker i dag enda vanskeliger for å se sløret og trekke det fra.


Vi ser ting på to måter, vi driver to butikker skriver 1200-talls dikteren Rumi. Begge er riktig, men prøv å steng den butikken som selger fiskekroker (mørke krefter som frykt, hat, bitterhet og misunnelse). Du er jo den fritt svømmende fisken. - Om du bare ser det! 

Fingalshula minnet meg virkelig på dette - og derfor fasinerte den meg så strekt. For et sted i naturen!


I dag er Fingalshula dessverre stengt for publikum, men det jobbes for å gjøre deler av den tilgjenglig med guiding. Mer om det finner du hos NRK Trøndelag.

torsdag 12. juni 2014

Bevisthet (og litt fiske)

I pinsa tok vi med guttene og dro til et av disse mange fiskevannene som ligger ensomt og forlatt ute i den namdalske naturen. En perle av et vann, der skogen alltid har fått stått i fred, der storlommen og kongeørna fortsatt flyr over.


Det var et stykke for småkarene å traske inn, det tok litt over to timer, men det gikk utrolig fint. Det gjør det jo alltid når man først får kommet seg ut. Gråværet og tåka preget kvelden og ga en skikkelig fin stemning. 

1. leksjon for turen: Du er ikke været! Ikke identifiser deg med tåka. Tenk på blomsten i skogen, om den henger med hodet på grunn av regndråper - så er den jo ikke den grå dagen! Når sola kommer ser vi den slik vi kjenner den, men sannheten er at den alltid var en blåklokke. 


Slik er du også - alltid deg - om det regner eller blåser så er du ikke regnet eller vinden. Du er ikke meg og jeg er ikke deg, men se; vi blir påvirket av det rundt oss! 

Når sola og en ny dag kommer, da var det i hvertfall ingen grunn til å være sur og lei seg. Hvor bevist dette klarer du å være?



Skogen rundt dette vannet burde nok ha vært fredet. Det finnes ikke mye urskog igjen i landet, men i disse bratte liene har den faktisk fått stått helt urørt gjennom alle tider. Det er et eventyr å gå rundt her for både store og små.



Knuskkjuka (nederst), som ga opptenningsmateriale i den tida det bare ble brukt flint, den kjenner jeg igjen. På et lite område så jeg også mange kjuker jeg ikke kan navnet på. Gammelskogen er fylt med skatter, noen av disse kjukene har vist seg å inneholde fettstoffer som kan stanse visse typer kreft. 

2. leksjon fra pinseturen: Dere skjønner det småkarer, det er viktig for alle - og på alle måter - at vi tar vare på naturen. Bare vær bevist det!


Fiskeglede er topp, om ikke fisken alltid er stor, så fører glede uansett til lykke - og det var mange smil og lykkelige stunder rundt vannet denne pinsehelga. Hunden, Baffin, sto imidlertid over...



Fisk nok til mat for oss ble det, og å sovne inn i lavvoen med slike opplevelser surrende rundt i hodet er bare herlig, både for barn og voksne. 

Du vet glede smitter, for vi blir jo påvirka av omgivelsene våre. Speil og speilbilde. Bare vær bevist det! 



Fred og ro i skogen, det gir noe helt annet og mye større enn det daglige kjaset vi driver med. Denne kvelden leser Alette fra Hans Børli: Hva er dette? Som hvisker livet bort fra livet....



Konklusjon fra denne pinsekvelden og juninatta: - Livet er et festbord, synd at så mange sitter rundt det og sulter ihjel.


3. leksjon fra turen: Vi trenger fred og ro for å komme nærmere oss selv, vi trenger et lavt tempo for å bli bevist hva vi er og hva vi virkelig kan være. 

Hans-Tore har nettopp lært om Buddha i 1. klasse. - Det betyr han som har våknet, forteller sju-åringen. Hva har han våknet fra? Spør jeg. - Fra de vonde tankene, sier gutten. OK, man lærer mye bra på skolen også.


Alle bilder er tatt med Olympus OM-D som vi tester ut som turkamera. Alle foto: Alette Sandvik og Kjartan Trana.