Jerpe med kylling

Historien bak et slikt bilde av jerpa er slett ikke bare enkel og grei. Det handler om forsiktighet, respekt for naturen, sterk interesse og tålmodighet. Det startet tidlig i vår da en naturfotgraf i NRK - Ut i naturen ringte og fortalte om sitt nye filmprosjekt. Vi har jobbet en del sammen og han ba meg om å holde øyne og ører åpne, han trengte film fra et jerpereir. En dag her i juni slang tilfeldigvis en kompis av meg på Steinkjer, Bjørn Oddvar Landsem, ut at han viste av et jerpereir. Dermed var prosjektet i gang.

Kamuflasje ble satt opp, NRKs naturfotograf kom med fly opp til Trøndelag, lå der i noen døgn. Han fikk unike bilder av jerpa som gikk av reiret, beitet og kom tilbake å la seg på reiret igjen. Det skjedde noen minutter hver kveld. Ellers var det stille, hun lå der på reiret i regn og sol. Dagene gikk uten tegn til klekking, og funn av et ødelagt jerpeegg i skogen i nærheten fikk oss til å mistenke at vi her hadde med en omlegging av egg å gjøre. Dermed ville det ta tid å få film av jerpemor med ungene. Filmfotografen reiste tilbake, men Bjørn Oddvar fortsatte å følge med minst to ganger om dagen. Jeg var også innom å kikket på fuglen.

Og så denne uka, etter mer enn 14 dager, kom det telefon med hviskede stemme om at noe var i ferd med å skje. Fuglen var urolig og rugget på reiret, kikket ned og snart hørtes piping. Bjørn Oddvar hadde lånt videokamera, og vi rigget opp Nikon D300 med lange linser. Vi fikk bildene, jerpa fikk ut ungene, og jerpefamilien reiste uforstyrret fra reiret etter ett døgn og to timer. Dette er nok ei opplevelse få har fått med seg tidligere, og dermed også noen unike bilder.

Rødstrupe

Rødstrupen er for de fleste av oss en kjent og kjær fugl. Den finnes i mange land og bestandsestimatet ligger på godt over 200 millioner fugler, kanskje er det ikke så rart at det finnes mange myter og historier om denne arten. Dette er en av fuglene som i stadig større grad overvintrer her i Trøndelag, og som kan slå till med en vakker trille selv midt på vinteren.

I norrønmytologi var rødstrupen kjent som tordenguden Thors følgesvenn, den skulle av en eller annen grunn varsle storm og uvær. For meg er den mer en trivelig godværsfugl, blant de siste som slår sine triller ut i vårnatten og ofte først opp av alle skogens fugler. Hos oss går den derfor også under navnet “tiurklokka”. det heter seg at det er den som vekker storfuglen og setter i gang spillet på våren. 

Rødstrupen ble av og til tildelt overnaturlige egenskaper. Det fortelles at når rødstrupen fant døde mennesker i skogen, begynte den straks å dekke over dem. En annen legende sier at rødstrupen en gang var helt brun, men at den fløy til Jesus som hang på korset og sang inn i hans øre for å dempe smertene. Blodet fra sårene farget brystet rødt og alle rødstruper har etter dette hatt med seg rødfargen. Rødstrupe og blodrødt finner jeg forøvrig litt misvisende, fuglen har vel mer en oransje farge på brystet. 

Fuglen på bildet har hatt reir like ved hytta vår i tre år nå. Den har hatt tilhold i området med denne mosen hvert av disse årene. Denne skogbunnen gir nok god kamuflasje. 

Tillater meg reirbildet da fuglene har blitt meget vant med at vi oppholder oss i nærheten og har valgt å komme tilbake. I mange land lages det faktisk fuglekasser som settes på jorda til denne fuglen. Mulig jeg skal gjøre et forsøk på det i hagen på hytta. Nytt bilde følger i juni neste år.