I går besøkte jeg Terje Sylte og hans utrolige mårskjul like utenfor Molde. Jeg må nesten bruke noen ord og litt tid på å fortelle dere om en helt utrolig dag, en dag da jeg tok sjeldent mange brukbare bilder.
Selv har jeg sett mår en gang, og da bare som en mørk, nærmest åndeaktig skygge i skogen. Dermed var det med stor spenning i kroppen jeg gikk de få meterene opp mot landets første "utleie" mårskjul. Terje hvisket at jeg måtte være stille, "for måren den er ofte ute når jeg går opp her". Hmmm, selv må jeg si at jeg var litt skeptisk, for så enkelt kunne det vel ikke være. Måren, det sagnomsuste dyret som det kreves årevis av erfaring, luktfjerning og 1000 tips fra en skogakar bare for å fange. Nei, jeg hadde fortsatt tvil.
Men i det jeg hadde satt kameraet på plass, før vi hadde fått igjen døra, sto den der i ura. For første gang så jeg virkelig inn i øynene på en mår - i flere sekunder.
Terjes skjul ligger like ved en yngleplass for måren, vi kunne se tispa pile opp mot hiet samtidig med at flere skygger stakk i samme retning. Det var ungene! Nå gikk mårmannen Sylte ut med honningblandingen og startet med å legge ut dette foret flere strategiske plasser i ura. Mens han gjordet dette plystret han på en av de vakreste melodiene jeg noen gang har hørt. Det var en blanding av "Broen over Kwai" og noen smattende innpust som fjellene korsatte med et fantastisk ekko. Plystringa har han brukt for å fortelle måren at maten er servert, og det virker! Resten av dagen går over i historien som en uvirkelig opplevelse.
Ja, det tok litt tid før måren kom tilbake, men vi hadde faktisk åtte mårbesøk i løpet av de få timene vi satt på stedet. Flere ganger var Terje ute og smurte på ekstra honningblanding, og mårtispa var noen ganger så nært at jeg fikk problemere med å ta bilder, den brøt nærgrensa på objektivet!
Dette er nok noe mange ikke hadde trodd var mulig. At det skulle finnes en sjanse til å drive utleie av fotoskjul for mår. Gamle fangstmenn ville ha ledd slik at de hadde frøst snus og kaffegrut i ansiktet på deg om du hadde fantasert om noe slikt for noen år siden. Håper mange ivrige naturfotografer nå skjønner sin besøkelsestid og at de får oppleve dette eventyret.
Som et punktum på dagen tok Terje meg med til en av sine tamme rever. Den kjente igjen bilen hans da vi kom kjørende, og med nye plystretoner i solnedgangen ble det satt et solid punktum for en fantastisk dag.
Takk Terje!
