På tur til Finnmark

Litt tidligere i juni pakket vi bilen og satte kursen mot Finnmark. Vi, var Bjørn Oddvar Landsem, Øyvind Buljo og meg. Turen hadde vi planlagt og drømt om i lang tid. Det å kjøre til Finnmark er i grunnen litt av en tur, men det gikk forbausende godt. Det vanskeligste var å få alt utstyret inn i bilen og det å kjøre forbi alle de flotte fotomotivene.

Vi hadde mange stopp under veis. Bjørn Oddvar hadde nok ønsket å stoppe omtrent 200 ganger mer, men da hadde vi aldri kommet frem. Under kjøredøgnet ble det bare to timer søvn på meg, ved Anarjokka mellom Karasjokk og Kautokeino. De to byguttene som var med hadde problemer med mygga, og fikk dessverre ingen blund.

Men de skal ha det; det er godt humør i den gjengen. Søvnmangel fører til mye morsomt - og siste del av kjøreturen ble både den fineste og morsomste jeg har hatt på lenge. 

Finnmark er jo litt av et sted, noe for seg selv på alle måter. Stort, fylt av vill natur og ville mennesker. I Tana møtte vi vår lokale kjentmann, Øyvind Pedersen - også gikk turen videre ut mot kysten.

Målet for turen var Slettnes fyr og naturreservatet der ute, men det siste døgnet bestemte vi oss for å slå til, å dra ut til Syltefjordstauran som første stopp. Etter mer enn ett døgn på reise var en glad gjeng på plass i fjæra, klar for å ta gode naturbilder.

Litt lokal mat ble tilberedt på rullesteinene, for vi hadde selvfølgelig glemt å spise på turen. Man trenger jo litt mat og krefter i kroppen når man setter kameraet på "on" på et slikt sted. Derfor gjorde det seg med kongekrabbe.

Selve Syltefjordstauran, havsulene og resten av Finnmarksturen får jeg ta i etapper her på bloggen. Følg med så skal du få se bilder fra en bra tur, på alle måter!

Midtsommernatt

Jeg har gått rundt, følt på naturen og fotografert meg gjennom denne våren. Jeg har mistet tellingen på antallet utedøgn. Det har blitt så mye som jeg etter hvert skal dele her på bloggen. Fjell, sjø, skog, elv, mange lange dager i Finnmark og på Sklinna - Der det endte med det jeg vil kalle en naturfotografisk orgasme, på selveste Sankthans.

Det hadde vært gråvær noen dager, og jeg hadde gått å ventet på at noe skulle skje med lyset. Tida hadde jeg blant annet brukt til å lese Pan av Knut Hamsund, for n´te gang. Jeg gikk rundt der med den rette følelsen, midt i motivene. Det luktet gode bilder og jeg hadde god stemning.

De gangene skydekket åpnet seg var jeg midt i løitnant Thomas Glahns verden, fuglene, lydene, duftene og blomstene: Tak min gud for hver lyngblomst jeg har sett, de har været som små roser på min vei og jeg gråter av kjærlighet til dem. 

Det var faktisk så vakkert at jeg kunne kjenne ordene langt inne i kroppen, det måtte bare ende som det gjorde. Skyene sprakk, sommerlyset veltet inn over Trøndelags største sjøfuglkoloni og jeg gikk nærmest av skaftet i klisjeer.

Når jeg kikker på bildene i dag, så tenker jeg at det nesten ble litt for mye av det gode, men det var slik det var denne midtsommernatta. Det var slik jeg følte meg og det var slik jeg ville formidle det.

- "Det kan regne det kan storme, det er ikke derpå det kommer an... For det er ens eget indre som er sorgens eller glædens kilde". Skal tro om ikke fotografering også er litt avhengig av ens eget indre?

Hamsund formidler det så fint i romanen fra 1894, naturen speiler mennesket - mennesket speiler naturen. Der, i naturen og i kjærligheten, ligger sorgen og gleden. Jeg tar i hvertfall de beste naturbildene når jeg kjenner gleden på innsida av hjertet.

Jeg skal komme tilbake til en skikkelig rapport om Sklinna, fuglene og forskninga som gjøres der ute - når alt dette har fått satt seg litt. Tilgi meg for denne naturromantikken, og den utrolige gleden jeg føler over å få være en del av det - min midtsommerdrøm!

Skal hilse fra fjellet!

For ei helg jeg har hatt! Skal prøve å la bildene beskrive opplevelsene og stemninga denne gangen, men forteller at jeg dro østover på fredag. På Steinfjellet møtte jeg Ole Martin Dahle, og vi hadde et døgn sammen før han måtte dra mot havet igjen. 

04.00 på tide å stå opp!

Denne helga måtte være perfekt for friluftsliv, ikke ei mygg, godt vær og et yrende fugleliv. Jeg ble igjen til i dag, luffende med kameraet, i denne naturen som jeg blir mer og mer glad i.

Soloppgang i vårfjellet

Fjellrype i morgensola

Jeg har minnekortene fylt med bilder og jeg har hodet fylt med flotte opplevelser. Et eksempe er møtet med fjellrypehøna. Denne sto helt stille i denne posisjonen i fem minutter. Den var nok helt sikker på at jeg ikke så den, og brukte kamuflasjen. Det gjorde at jeg kunne gå rundt fuglen, og knipse bilder av den i alle mulige vinkler.

Morgen på Steinfjellet

Havelle

Bjørkvatnet

Brushane

Brushannen har dessverre blitt et sjeldent syn i fjellene våre, men noen leiker finnes fortsatt. Brukte litt tid i kamuflasjen i helga, for å studere disse fuglene på litt nært hold. Litt av et teater, helt gratis! Og en mengde fugler i busk og kratt!

Lirypestegg

Lappspurv

Blåstrupe

Nede i dalsøkkene preges naturen av våren. Det er frodig, grønt og mye vann. En del ender venter fortsatt på at tjernene i høyden skal bli isfrie, mens de fleste småfuglene er på plass og hevder sine territorier med ivrig sang.

Vårstemning i fjelldalen

Løvsanger

For en morgen!

Lengre opp i høyden er det fint å merke seg at fjelljoen er på plass i år. Den har slått seg til i de kjente områdene sine. I fjor var den helt borte, det betyr nok at det finnes litt mer smågnagere i år.  

Fjelljo

Temincsnipe I

Temincsnipe II

Vår i høyfjellet

Mot Børgefjell

Svømmesnipe

Helgas 2. soverom

Den siste natta sov jeg under åpen himmel i 850 meters høyde. Frisk luft og god utsikt, lappspurv, fjellrype og blåstrupe sørga for godnatt-sang og fungerte som vekkerklokke. Og for en morgen jeg våknet opp til i dag! 

Drømmemorgen

Fra Røyrvik i formiddag

Skal hilse fra fjellet, det er et vakkert sted å bruke noen dager - og det er plass til flere der inne.