Fra hav til fjell

I løpet av en liten uke har jeg fartet fra hav til fjell, og jeg har dermed fått med meg litt av det Namdalen har å by på. Det blir nok flere slike turer i ukene som kommer, det har i grunnen blitt en tradisjon på denne årstida. Ved havet er det vår, mens snøen og vinteren dominerer i innlandet i lang tid ennå.

Det er forøvrig en drøm å fotografere havørn med min Nikon D3s. Jeg tenker på hvor vanskelig det var å dra slike bilder for noen år siden, nå kommer de på løpende bånd. Rask autofokus og skuddtakt hjelper på, men jeg skal ikke underslå at erfaring også hjelper.

Guiden, Ole Martin Dahle har jo også blitt bedre med årene. Det var til og med hans ørneblikk som fant rypene på fjellet inne ved Røyrvik. Mer om det og mer fra innlandet i et nytt innlegg her på bloggen senere.

God påske!

Tips til fuglefoto

Det er tid for å lage og henge opp fuglekasser, det gir deg muligheter til å se, studere og fotografere fuglene i mai/juni. Denne uka har jeg skrudd sammen noen kasser i garasjen, og mest spennende synes jeg det er å få hengt ut noen spurveuglekasser denne våren. Spurveugla tar gjerne i bruk stærkasser, og til og med perleuglekasser, til hamstring av mus om vinteren. Den minste ugla er imidlertid langt mer kresen når den skal velge hekkeplass. Det må et noe spesielt frontstykke til for at vi skal ha en bra sjanse på suksess.

Det viktigste med fuglekassene er hullets diameter, men spurveugla vil også ha et hull som er langt å krype gjennom. Frontstykket på kassen må derfor være seks - syv centimeter tykt, og skape en sjakt inn som er lik den hakkespettene lager. Trolig har ugla et bedre forsvar mot fiender med en slik tunell som den kan forsvare. Mange slag er jo vunnet i fjellkløfter og smale streder gjennom tidene.

Og hvem vet, kanskje kan den vakre fuglen fotograferes i nærheten av denne kassen en gang i juni. Har du lyst til å prøve deg på å lage og henge opp noen fuglekasser så finner du målene i centimeter under bildet.

FUGLEARTER:	A	B	C	D
Blåmeis, svartmeis, løvmeis	2,8	10	23	20
Kjøttmeis, svarthvit fluesnapper	3,2	12	25	23
Gråspurv, pilfink, vendelhals, rødstjert	4,0	12	25	23
Spurveugle	4,5	16-18	50-60	20-22
Stær, spettmeis	5,0	12-15	23-30	25
Perleugle, skogdue	8,5	18	42	35
Kattugle, haukugle, kvinand, laksand	10-12	25-30	50-60	35-40
Slagugle	16-18	30-35	60-70	43-50

Ugler og lake

Har vært en liten runde i indre strøk her i Namdalen, og det virker som om det kan bli en fin vår for uglene. Det er en god del musespor på snøen, en god del ugler å høre på nettene og noen å se. Bildet under forteller om et lite hverdagslig musedrama på snøen.

Bildet ble tatt mellom snøbygene så her har ugla nettopp fått tak i en godbit. Jeg vil tro det dreier seg om en spurveugle, da vingene virker veldig små og jakta skjedde på dagtid.

Ellers kan jeg bare legge til at Nikons D3s faktisk gir mange nye muligheter, det merker jeg nå når jeg har fått brukt kameraet litt aktivt noen måneder nå. I helga dro jeg med meg kameraet på isfiske om natta. Det er spesielt å kunne håndholde en speirefleks og ta skarpe bilder i lyset fra ei lommelykt med en 70-200. Her på 10000 iso.

Til slutt et bilde av fangsten, ei lake og en glad gutt.

Blandingslys

Noe av det morsomste med digital fotografering er muligheten til å justere seg inn til den eksponeringa og den fargebalanse man ønsker, mens man tar bilder. Umidelbart påsyn på skjemen på kameraet har gjort fotografering i blandingslys til en lek.

Her om kvelden gikk jeg meg en tur ut i nabolaget mitt i stummende mørke, eller rettere sagt i lyset fra byen og stjernene. Med meg hadde jeg en lommelykt for å ha mulighet til å fylle på med litt litt ekstra lys under opptaket. Dette var noe av det vanskeligste jeg gjorde på den tida da man måtte vente ei uke før man så reultatet på filmen. Det ble mange mislykka bilder før man lærte seg muligheter og begrensninger.

På disse bildene er det overhodet ikke lagt på noe ekstra i etterbehandlinga av bildene. Alt er gjort på stedet. Selv om dette er et stykke unna den naturfotograferinga jeg driver mest med så er det en nyttig øvelse. Håper det kan motivere andre til å reise ut å eksperimentere med blandingslyset. Det er rett og slett moro!

Elg, rådyr og ekorn

Det har blitt noen nye bilder av dyr de siste dagene. Besøkte Jon Håvard Volds foringsplass for elg og rådyr i helga, og det gir alltid resultat. Hadde sju elg og tre rådyr utenfor fotoskjulet i de to timene vi var der.

I tillegg til de klassiske naturbildene, lekte jeg litt med perspektiver, komposisjon og multieksponeringer i kameraet.

Legger også med et ekornbilde som jeg synes jeg traff bra med her om dagen. Forgrunnen ble hengt opp og brukt bevist for å skape en effekt, da lyset også slo gjennom ble det ekstra bra.

Farger

Som tidligere hobbymaler, og med en del kunstinteresserte mennesker i familien, synes jeg det er spennende å tenke på hva fargene gjør med et naturbilde. Farger er selvsagt et viktig virkemiddel når man tar et bilde, og har man et bevist forhold til dette så kan man komponere bilder slik at man oppnår den effekten man er ute etter ved hjelp av fargene.

Ta som et eksempel rødt, det er den fargen som treffer øyet til en betrakter først. Ved å plassere rødt i forgrunnen har du allerede begynt å skape dybde i bildet ditt. Ved å bygge ut med dusere farger i mellomsjiktet og kaldere farger i bakgrunnen, jobber du som de gamle malerne.

I mange år har kunstmalere selvfølgelig også brutt alle regler om fargebruk, vi naturfotografer henger virkelig langt etter der. Munch var en av de første norske malerne som lekte med billedrommet på denne måten. Maler man en vei som leder innover i et bilde, men som plutselig stopper i en knallrød vegg blir det en logisk brist. Det som skulle vært nær, står helt bak. Man roter bevist med billedrommet for å skape en effekt. Det kan være effektivt også i naturfoto, det er bare å prøve.

Farger er noe vi reagerer instinktivt på, farger har en betydning som sitter i ryggmargen vår. Bruk nettet og sett deg inn i hva vi forbinner med de enkelte fargene og hva de kan bety for budskapet i et bilde. Det finnes mye fargelære der ute i cyberspace. Det er spennende saker, og det gir både fotografering og det å kikke på bilder en ny dimensjon.

Fortsetter vi med rødt som eksempel så kan vi jo si at det er varselfargen som også symboliserer sterke følelser, blod, ild, krig og kamp. Gul kan både være varme, sol, høst og svik. Blå er himmel og hav, hav er vann og vann er følelser. Her er det mye å ta tak i, og det henger tett sammen med naturen og det den har gitt oss. Det er derfor vi reagerer slik på fargene.

Det velkjente fargehjulet viser farger som harmonerer, de står ved siden av hverandre og du vil ofte finne de slik ute i naturen også. Bare kikk på blomstene i juni. Ofte er det flott å ha ulike valører av en farge i et bilde, eller farger som står nær hverandre på fargehjulet. Kan du bruke dette som en bakgrunn i bildet for så å bryte med en komplementærfarge, ja da har du noe sterkt på gang. Komplementærfarger er de som står rett ovenfor hverandre i hjulet. F.eks. grønn og rød som gresset og edderkoppen på bildet.

Lykke til med fotograferinga og god helg!

Dompap m.m.

Tida løper avgårde og uka er borte. Hva har jeg gjort i løpet av disse dagene? Det har blitt tatt noen bilder, foret noen fugler og sammen med Steinar Johansen har jeg brukt en kveld på å sjekke mulige steder for nordlysfoto. Vi har også oppsummert det siste bokprosjektet og staket ut veien fremover. Samtidig har det blitt mye jobbing i NRK Trøndelag, der jeg for tida har en liten serie om fugler på foringsbrettet gående i radioen.

Det er selvfølgelig flott å få kombinert jobb og hobby på denne måten. Her er manuset for et av de små programmene som har gått hver morgen denne uka, og som også fortsetter hele neste uke.

( Lyd av fugler og fuglevinger)

- No sett æ heilt stilt å må kvisker. Æ e på foringsplassen min ut i skogen og har en god del fuggel roint mæ. Æ sett heilt atme foringsautomaten, og meisan kjem:

(Lyd av granmeis og vingeslag)

He, he skikkelig nærkontakt. Vest du forresten at det e mulig å lokk te sæ fuggel i vinterskogen. - Pjui, pjui, (jeg plystrer) dompapen e grei å lokk på, men av å te ganske sky så æ må setti still. - Pjui, pjui.

(Lyd av flere dompap)

- No sett dæm her oppi furua. Trur det e bæst at æ trekke mæ litt oinna så dem får kom ned te solsikkefrøan. (Lyd, egen bevegelse i snøen)

- Du veit det e mang som sei at dein ikke har nå sang dopapen, men det stemme itj. Både hainnen og hoa søng, berre hør igjen. (Dompapskvaldring)

- Hannene synger trolig ikke for å forsvare territoriet sitt, men for å pleie forholdet til sin hunn, det e litt spesielt. Dem kvitre te kverteinner, og dem har my kontakt også utom rugetida. Litt romantisk dopapen, men følge du med så e det hoa som har makta på foringsbrettet. Det e nå som egentlig ikke e så smart. Ho e så frempå at ho har størst sjanse for bli tatt av rovfuggel.

- Det lønne sæ å hold sæ litt i bakgroinn.

- Det e litt merkelig det navnet, dompap, forresten. I Sverige heter den for domherre, og bruker vi det er det enklar å forstå. Det spelle på den kardinalrødefargen som hainndompapen har. Den samme fargen som domherren, altså kardinalen, hadd på sin kappe. Her i landet har nok dompapen trolig fått navnet etter tyske "dompfaff" som spiller på det samme.

(Lyd, tydelige kallesignal)

- Lokkelyden e så typisk, og det bli sagt at når dompapen kjem ned te bygda så bli det snø. Æ har hørt folk som trur at dein kjem hit berre på vintern, men dein levve altså et stille liv i skogan vårres heile året. Dein e berre så synlig roint foringsbrettet når snøen har lagt sæ. Når det bli styggkalt, som det har vorri i Trøndelag, kain dompapen som rypa gå i dokk, legg sæ i snøen for å hold varmen. Vi snakke om ein orntli tøffing her altså.

(Mere lyd av dompap)

Ha ei god helg!

Nytt familiemedlem

Vi har fått et nytt medlem i familien, drømmen til samboeren min har gått i oppfylelse. Hun har i mange år ønsket seg en ny hund, og det skjønner jeg godt, det er godt selskap når jeg er ute å farter på en eller annen fototur. Valget falt på en Irish Softcoated Wheaten Terrier. Du skal straks få høre hvorfor, men først må du hilse på "Tøff".

Historien om hundevalget er slik: Da jeg gjorde et intervju med fjelloppsynsmannen Oddvar Åsvold i fjor vår la jeg merke til den livlige hunden han hadde. Oddvar er en kar man lytter til når det gjelder alt om friluftsliv og fjellet. Da han fortalte at han gjennom et langt liv hadde hatt en rekke hunderaser, men aldri en så bra hund som dette ble jeg virkelig nysgjerrig.

Jeg tok med meg familien til Snåsa bare for å se på hunden noen dager senere. Fjelloppsynsmannen fortalte om en god turkompis og en fin familiehund som forsto det meste. På nettet kunne vi lese at dette var en god hund for en barnefamilie.

Vi (samboeren) bestemte oss i løpet av sommeren for å skaffe en slik hund, og nå har den endelig kommet hjem. Så langt må vi si at det har vært et kjempevalg, valpen har tisset inne en gang og varsler nå når den må ut! Enklere blir det jo ikke, og snart reiser jeg på fototur...