På vei hjem

Da har vi kommet til Ottawa, og jeg er på vei hjem om noen minutter. Tar taxi ut til flyplassen, mens Tom og Terje blir på hotell her i byen til i morgen kveld. De har en fototur igjen, da de er lovt en tur ut til ei lappugle som holder til i nærheten i morgen. 

Vi har hatt en virkelig fin tur, med mange flotte situasjoner og mye varierende lys og vær. Det blir bilder av slike dager ute. I dag tidlig regnet det ganske hardt klokka 06.00, og guiden nektet å dra ut på vegen på grunn av underkjølt regn. Men klokka 07.00 var forholdene bedre så det ble en siste økt, og det var vi glad for. Bildet under er tatt på den økta. Som dere ser var forholdene absolutt brukbare.

 

I går kveld hadde vi en virkelig fin tur ut. Det var den økta da jeg tok flest bilder under hele workshopen, og nå satt virkelig det meste fra fokus til panoreringer. Dessuten hadde vi besøk av to ugler samtidig, og det ga fin adferd og mange situasjoner.

Dermed er det bare å fly hjem, ser virkelig frem til å se igjen samboer og lillegutt der hjemme nå. Sier farvell til snøuglelandet med bildet under, men håper dere som leser bloggen følger med videre.

Litt av alt

Hei igjen! 

I går startet vi dagen med 20 blå og klar himmel, en nydelig dag for å fotografere. Vindstille ga påskefølelse, og det var godt å slippe den rivende vinden som blåser gjennom det meste av klær. Vi gikk ut mens skoleelvene freste forbi på vei til første time. Litt misfornøyd med at vi klarte å være for sent ute til selve soloppgangen. Når vi reiser helt hit til Canada er det ergelig å være 15 minutter for seint ute på den beste dagen, den røde sola hadde blitt pissgul før vi var klar til å begynne å fotografere. Men klage skal vi vel ikke, det er bare det at man begynner å bli vel kravstor, og sånn skal det være skal man dra gode bilder.

Området vi ferdes i er for det meste enorme maisåkre i Quebeck som nå ligger nedsnødd og gir god næring til vånd og mus. Her overvintrer altså snøugla i et antall som er en drøm for en naturfotograf fra Norge.

Utover dagen i går steg tempraturen, mens vi forflyttet oss sørover. Vi hadde en meget bra ettermiddagsøkt og berget solbildene der. I dag tidlig regnet det, litt av noen værskifter. Under legger jeg med noen greie bilder tatt det siste døgnet. Nå har vi enormt mange foto av denne fuglen i alt slags vær, med mange forskjellige brennvidder og i alle tenkelige vinkler. Ingen grunn til å ikke være strålende fornøyd. Det er imidlertid litt av en jobb å holde styr på disse filene. Terje Sylte har 1500, Tom Elton 1800, mens jeg har vært flink og fått unna det meste av det som ikke skal beholdes, ligger nede på 300-400 bilder. Godt, men det blir sene kvelder og mye PC-arbeid.

Hilser hjem til Namsos, det er avreise i morgen. Det skal bli godt å komme seg hjem nå. Mer blogg kommer for dere som følger med på turen.

Ugle med fart

Da har vi hatt en ny, fin økt med snøugler. Nå har vi forflyttet oss lengre inn i Queebeck og her er det flere ugler. Blant annet så vi en nydelig, voksen hannfugl på ganske lang avstand. Har planer om å prøve å nærme oss den karen i morgen. Den er helt hvit og ligner på en snøklump der den sitter. Her er det forøvrig snøugler i trær og på låvetak flere steder rundt oss. Dette er helt klart et område der det er en tett bestand med overvintrende fugler. Denne arten har det kommet mye ny kunnskap om de siste årene, og det er spennende å tenke på at fuglene som er her faktisk kan dukke opp i Norge neste vår, dersom forholdene ligger til rette for det. Snøugla er en nomade i de nordlige strøk, den kan vandre rundt hele det nordlige området av kloden. Forandringer i vårt klima har imidlertid gjort at de store lemenårene har blitt borte, (Kausrud - 2008, se: http://www.aftenposten.no/klima/article2755279.ece ) og dette påvirker arten som tidligere var ganske vanlig i våre fjellområder. I tillegg har snøugla vært totalt misforstått og blitt etterfulgt på grunn av troen om at den forsyner seg rått av ryper og rypekyllinger. Det lokale navnet lemengris bør imidlertid si det meste om hva den foretrekker av føde. Her borte spiser den for en stor del vånd, mens oppdrettsmus også står på menyen. Det er nemlig svært mange som driver uglefotografering og som kaster ut mus til fuglene. I dag var vi på et sted der en hel flokk med lokale fotografer sto i kø. Heldigvis har vår guide egne fugler som han har funnet, og vi driver litt tåkelegging og spionkjøring for å snike oss unna lokale naturfotografer som gjerne vil henge på. Det er deilig å kunne jobbe alene med fuglene uten at andre springer i veien.

Siste gang vi hadde en større snøugleinvasjon i Norge var i 1985. Da var det Børgefjell som ble "hotspott" med minst 18 hekkinger. Dessverre er ugla også ettertraktet av miljøkriminelle og ryktet sier at en av de mest notoriske av den sorten skjøt nær 20 fugler i dette området det året. Han ble senere dømt for noe av dette og flere andre lovbrudd i forbindelse med fredet vilt og fugl. Vi får håpe vi kan oppleve en ny invasjon en gang i fremtiden uten at noe slikt skjer.

Ugla på bildet over er en av de råeste vi har jobbet med. Den er raskere enn alle de andre vi har vært i nærheten av. Den gikk nesten i hodet på mine norske turkammerater mens vi fotograferte. Jeg tror Terje Sylte fikk bakoversveis da den paserte 40 centimeter over hodet hans mens han satt der med sin Nikon 600 mm, som har ei nærgrense på 4,8 meter. Vår guide Marc Latremouille har utvilsomt lagt ned et stort arbeid i forkant av de workshopene som har blitt arrangert her. Marc er fra Ottawa og hadde problemer med å komme inn på de store åkrene der nede. Gårdeierne var lei av at jordene ble trampet ned av ivrige fotografer så han satt seg i bilen og kjørte nærmere 40 mil på leting etter ugler her oppe. Når han fant dem måtte han finne hvilke som var sammarbeidsvillige og drive litt tilnærmingsteknikk på fuglene, slik at de ble vant med at folk med store linser ikke er farlige. Det er vel verd pengen å være med på dette, å lete opp uglene selv vil koste langt mer i både tid og penger. Marc er virkelig en snøugle entusiast, derfor presenteres han her med snøuglas øyne.

Nå er det vel på tide å køye for denne kvelden. Vi er trøtt og klar etter å ha snudd døgnet, fotografert både morgen og kveld, samt redigert og pratet bilder det meste av døgnet. Tom og Terje ligger langflate på senga med laptoppene på magan. Kjenner jeg de rett så sovner de med ugla på fanget. I morgen er det meldt godvær, og det betyr tidlig økt mens lyset er bra.

"So long", lesere av bloggen. Legg gjerne igjen en kommentar dersom du er inne å ser. Det er hyggelig, men husk å velge annonymus dersom du ikke er medlem her selv.

Hurra!!!

Nå begynner det virkelig å bli morsomt her i Canada. I går ettermiddag hadde vi stiv kuling, men likevel litt fotolys, og vi fant ugler som var sammarbeidsvillig. I dag våknet vi til påskevær. - 14 grader, blåhimmel, sol og vindstille. Dermed har vi hatt de fleste værtyper vi kunne ha ønsket oss, og samlinga av snøuglebilder begynner å bli virkelig bra.

Forøvrig var gårdagen den kaldeste så langt, og jeg gjentar at her må man ha mange lag klær når man skal ut å fotografere. Det er nesten viktigere enn kamerautstyret. Blir litt kort blogg i dag for vi skal snart pakke, sette oss i bilen og forflytte oss lengre øst. Der er det flere ugler og tre av dem er helt hvite, voksne hanner. Vi håper å få tatt noen bilder av de også. 

Bomtur

Fin start i går, men så ble det en skikkelig bomtur på morgen og formiddagsøkta i dag. Vel, dette er vi vant til alle vi som jobber med å ta bilder av ville fugler og dyr. Det er mange snøugler i området, men få av disse er sammarbeidsvillige, de fleste er faktisk ganske sky. Startet dagen med å lete etter en av de faste fuglene, men "Bob", som han blir kalt, var borte.

Da vi endelig oppdaget han, viste det seg at ugla ble mobbet av en stor flokk med kråker. Den slo seg tilslutt ned på noen gamle tømmerstokker og ble sittende der. Vi fant ut at fuglen trengte fred og ro etter det som hadde skjedd, den var tydelig påvirket av mobbinga så vi trakk oss forsiktig bort. 

Vi så flere snøugler, men ingen av de var av den sorten som ville ha noe med nærgående naturfotografer å gjøre. Dermed bestemte vi oss for å kjøre og lete etter ei haukugle som var observert et stykke unna. Det ble bom igjen, ugla var ikke på plassen. Selv om vi brukte over ei time på å speide, endte hele ettersøket i en kopp kaffe på en bensinstasjon.

Det er et hardt land Canada i februar, flatt, åpent og kaldt. Det fikk vi også føle i dag, det skiftet fort fra oppholds, der vi trodde godværet kom sigende, til snøstorm. Har heldigvis noen bilder fra ettermiddagsøkta i går som jeg kan vise dere. Dette er en litt lysere ugle enn den første jeg la ut, trolig en tre år gammel hunn. Et av bildene er en montasje av samme fugl i forskjellig posisjoner i lufta. Ser allerde frem til ny tur ut om to timer.

Snøugle suksess

Etter en lang reise, 26 timer fra Namsos, er jeg endelig på plass og hadde en pangstart på snøuglefotograferinga. Det ser dere vel på dette lile utvalget av bilder. Ligger i byen Saint-Jerome utenfor Montreal i Canada og var oppe før seks i dag tidlig. Når man har fugledilla så er ikke søvn og lange reiser det man først tenker på når området er fylt med snøugler. Våknet av meg selv før alarmen, og dro på tolv lag med klær før vi dro ut.  - 10 grader, vind og snø er ikke drømmeværet for en fototur, men for en naturfotograf kan det være ganske morsomt når man bare er forberedt på kulda.

John Chapmann er en av to stødige guider som er med på turen, Chapmann har vært hvalfanger på Sør-Georgia og fotografet snøugle fem år på Jøahavn på Grønland så litt erfaring med kulda har han, og da vet han også å kle seg. Dette opplegget har forøvrig vært meget bra så langt. Det eneste problemet var å komme inn i landet med utstyret. I tollen/imigrasjonskontrollen var de skeptisk til at vi dro med alt dette fotoutstyret inn bare for å dra på en fugletur. De forlangte å se papirer på hvor vi skulle bo og hvem som var guider. Ikke så enkelt når vi flakker litt rundt, uten noe sikkert sted hvor vi finner fugler, og når vi ikke hadde skrevet ut opplysningene. Men det ordnet seg tilslutt.

Bildet over ble til med litt flaks. Skulle prøve å dra av et bilde med de to fotografene og ugla sittende et godt stykke unna, men plutselig bestemte den seg for å ta en flytur. Litt ergelig å ikke ligge der selv, men dette ble da også noe å ta vare på, det kommer nok også flere sjanser.

Nå drar vi ut igjen på ny fotojakt. Det ser ut som om vi er heldige med været, sola er i ferd med å bryte gjennom. Mer kommer for dere som følger bloggen. 

Ps! Ole Martin, jeg tenkte på deg i dag. Her skulle du ha vøri. Og Britt-Anne, du er verdens snilleste samboer som lar meg dra på slike turer.

Ugledrømmen

Jeg har fotografert de fleste uglene vi har i Norden, lappugla på bildet over ble knipset utenfor Østersund. Nå går altså turen til Canada for at jeg skal få oppleve ugledrømmen, eller drømmeugla om du vil. Det er bare timer igjen til jeg setter meg i bilen og kjører mot flyplassen. Jeg har forsøkt å pakke kofferten, men det er aldri enkelt når man skal på fototur.

Denne gangen har jeg tenkt å reise litt lett, med et kamerahus og noen nødvendige Nikon objektiver. Sitter egentlig her å funderer på mye annet enn utstyr i kveld. Hva gjør uglene så fasinerende? Hvorfor er vi naturfotografer, og mange som ser på og kjøper bilder, så opptatt av dem? Det er kanskje noe med øynene og den kloke fuglen? Nattas stemmer? Hodene som kan snus helt rundt? Det er sikkert mange grunner til at vi liker ugler. Jeg har foresten hørt at uglene blir sett på som dumme i Kina, kanskje er det egentlig noe Disney over forestillingen om den kloke ugla i treet. Men uansett er det knyttet mange fortellinger og mye overtro til denne fuglen også her i landet. 

Hubroen på bildet over egentlig et morsomt syn, lillafargen kommer av alle fuglene som har mobbet den store ugla ved å drite sommerens blåbær utover fjærdrakten hans. Bildet er knipsa  på Helgelandskysten, og jeg føler meg egentlig litt mer komfortabel med å ta en liten tur opp dit. For når vi først er inne på dritt så skal jeg innrømme at det er litt galskap i å sette seg på et fly og reise til Canada for å fotografere snøugle, også kommme hjem å snakke og skrive om hvor viktig det er å ta vare på naturen vår. Et stikk er det i hjertet, men jeg trøster meg med at flyet nok går uansett, jeg kjøper co2 kvote og jeg er ikke den verste reiseren til vanlig. Og jeg innrømmer det igjen, jeg er veldig fasinert av snøugla.

Så neste gang jeg legger ut noen ord her så håper jeg det følger med et bilde av den hvite, mystiske nomaden fra nord. Ja, sånn at lappugle, haukugle, perleugle, jordugle og spurveugle får selskap på denne siden. - Ha det godt så lenge du som leser bloggen, hilsen Kjartan.

Konkurranse

I de siste to årene har jeg deltatt i Villmarkslivs fotokonkurranse, og havnet på en 3. plass (2007) og en 4. plass (2008). Bildet over er et av gullbildene fra i fjor. Den sammenlagte konkurransen som går gjennom året har hittil hatt navnet Fotojakta, men skifter i år til å bli NM i naturfoto. Det mener jeg er riktig, og en klar forbedring. 

Egentlig hadde jeg tenkt å ta et hvileår for å samle opp bilder slik mange gjør, men for meg er det både motiverende og spennende å delta i konkurransen. Derfor har jeg sendt inn bilder til første runde i år også. 

Denne kongeørna fikk gull i runde 9 i fjor, og det skal bli morsomt å se hva dette året gir av sølv og gull. Dessuten ser jeg frem til å konkurrere med de fleste av landets virkelig gode naturfotografer. Har lagt merke til at fjorårsvinner Kai Jensen skriver at han deltar, så lista ligger nok som vanlig høyt. Nedenfor finner du flere av bildene mine som fikk den gjeveste premieringa i 2009.





Ønsker alle andre deltakere lykke til, og et godt fotoår! 

Redigering og sortering

I kveld har timene gått til redigering og sortering av bilder. Lørdag reiser jeg til Canada på fototur, og min sammarbeidspartner Steinar Johansen skal fortsette jobben med boka vi er midt inne i arbeidet med. Det skal bli en bok om de nye nasjonalparkene i fylket vårt, og jeg har derfor hatt en grundig gjennomgang av arkivet fra de siste turene i Lierne nasjonalpark. Noen godbiter synes jeg da at jeg har funnet.

Over ser du den mektige Hestkjølen sett fra innsida av parken. Kanskje blir noen av disse bildene med i den kommende boka? Steinar har i hvert fall mye mer å velge i når han nå begynner å se på kapitlet om Lierne nasjonalpark, mens jeg er på tur. Har plukket ut omlag 50 bilder fra området i kveld. Dette er bare et lite utvalg.

Redigering, sikkerhetskopiering, sletting og sortering tar mye tid når man jobber som naturfotograf. Den beste delen av arbeidet er det ikke, men det er viktig og det gir også tid til å tenke over og huske opplevelsene. Samtidig får man bare lyst til å reise ut igjen, og nå er det heldigvis ikke lenge til min Nikon D-300 klikker heftig igjen.

Boka om nasjonalparkene skal forrøvrig være ferdig før jul i år. Mer om det arbeidet senere i denne bloggen.