torsdag 23. desember 2010

God jul!


Livet handler ikke om å sitte inne å vente på at kulda gir seg, det handler om å komme seg ut og gå seg varm. For det er ikke meningen at du skal ikke sitte inne å vente på at stormen gir seg, du skal ut for å lære deg å danse i regnet.

Ha ei god jul alle trofaste blogglesere!

mandag 20. desember 2010

Kalde dager

Det går mot nye kalde dager før jul, men det er vakkert om man bare kommer seg ut en tur.


Her et bilde fra Sør-Namsen ved forrige kuldeperiode, når vi hadde nær -20 grader ute ved fjorden. Og ja, den perioden har nesten strekt seg frem til nå, men det har vært noen dager med litt mildere vær. Herlig med skikkelig vinter!


Det er en voldsom forskjell på Indre og Ytre Namdal på slike dager. Nå har rim og snø dessverre blåst av trærne i indre deler av distriktet, men langs fjorden blir det raskt fint igjen med kulde.


Lille juleaften ser det ut til at det kan bli skikkelig frostrøyk igjen, forvent flere bilder!

søndag 19. desember 2010

Siste tur

Det var klart for årets siste tur på sjøen, og alt lå til rette for noen spennende timer. Snøbyger, lys og mye ørn, men dessverre så ville ikke båtmotoren starte.


Men så ser vi fordelen av å bo i et lite samfunn på kysten. En telefon, og fem minutter senere står en servicekar i båten og fikser strømproblemene. Demed blir det en siste tur på havet sammen med Ole Martin Dahle dette året.


Og for en flott tur det ble! Deler noen få inntrykk fra landskap og fugler. Alle bildene er tatt med Nikon 70-200 mm og Nikon D3s. Dårlige lysforhold, men 4000 iso reddet dagen.



onsdag 1. desember 2010

Namdalingen

Frostrøyken henger som vanlig tett utover Namsenfjorden, slik er det alltid når kvikksølvet i gradestokken kryper ned mot - 20. Sola slår hele tiden små hull i frostrøyken og naturen endrer seg med hvert blink øyelokkene tar i den bitende luften.


1000 hyperaktive kunstmalere ville ikke hatt mulighet til å henge med, motivene renner ut på lerretet som jeg ser forann meg. Som naturfotograf blir man litt matt på slike dager, det er godt å legge kameraet ned i baggen, nå holder det med å nyte frostrøykens skuespill og suge inn stillheten som råder på sike iskalde dager.

Jeg står ved det tranget sundet som skiller Otterøya fra fastlandet, og plutselig skjer det noe som gjør at jeg må opp med teleobjektivet.


Ute i den tjukkeste frostgrøten kommer noe som i dag minner om et metalisk monstrum fra framtiden. Hurtigbåten "Namdalingen" hører liksom ikke inn i dette landskapet, den kaster opp ei stor sky med vanndamp og eksos. Men det er et flott fotomotiv!


Namdalingen er foresten et bra navn. I flere hundre generasjoner har namdalinger rodd og seilt dette sundet, for tre generasjoner siden begynte motoren å tøffe her. Skal tro hvor lenge hurtigbåten kommer fossende gjennom frostrøyken på denne måten.