Siste tur for boka

I oktober lander vi endelig prosjektet vårt om Blåfjella - Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker. Vi har jobbet i mange år med å realisere denne boka, og nylig hadde kollega Steinar Johansen og jeg den siste turen i forbindelse med utgivelsen. Litt rart å tenke tilbake på alt som har forandret seg siden den første turen vi hadde sammen i disse områdene i 2002.

I tillegg til å gå mange mil så har vi også gått fra film til digitalt på disse årene, vi har lært mye om fotografering og ikke minst har vi lært en masse om disse naturområdene som vi nå håper at flere får øynene opp for. Vår siste tur gikk inn fra Vera i Verdal. Med de svenske Sjâkerfjella som turkamerater i øst trasket vi oss inn i nasjonalparken, mens sommernatta la sitt silkeslør over himmelen.

På sørsiden er naturen i denne nasjonalparken langt frodigere enn det du møter lengre nord. For oss som i det siste har trasket mye i de blankskurte Blåfjella i Lierne er det nesten et sjokk å nå komme tilbake hit til sørsiden av Skjækerfjella. Her ligger vide myrområder med mye fin fjellskog og bare ber deg om å komme inn. Her er det fugler, fisk og opplevelser i hver en krok, og som vanlig ikke ett menneske å se på turen.

Nå gjøres siste runde med korrektur. I kveld har jeg tenkt litt på forsiden til boka, og plukket ut noen bilder til en avsluttende side. Neste gang jeg skriver blogg om bokutgivelsen kan det nærme seg at forsiden er klar, og kanskje kan jeg vise frem denne. Opplaget blir på 4000 bøker.

Kom deg ut snart, det gir en god forandring. Alt godt!

Hjort er hjort

Egentlig skulle Bent Olsen bli med meg en tur ut på Aukra den siste kvelden han og jeg var på Møre, men Bent bestemte seg for å sette seg i bilen å dra hjemover. Jeg hadde alliert med meg et par personer som kjente forholdene på øya ganske godt. Det ga et brukbart resultat på bildesiden.

Det er tydeligvis mye stor hjort på Aukra nå. Jeg så en 16 spiring og en mengde kronhjorter med minst 12 tagger på hodet. I tillegg ble det brukbart kveldslys og litt tåke over åker og eng når sola gikk ned. Tror jeg må prøve dette også ved neste mulighet, for hjor er ikke bare hjort. Det er ekstra stas med disse store dyrene. Og til Bent; gjort er gjort...

Give me mår!!!

Etter å ha hatt en knalldag i mårskjulet hos Terje Sylte i forrige uke, ønsket jeg meg bare tilbake igjen. I dag fikk jeg sjansen, det var ledig plass. Det var jo selvfølgelig en fare for at jeg skulle bli skuffet etter å ha hatt åtte mårbesøk, fint lys og tatt mange brukbare bilder sist gang, men vet dere hva det skjedde ikke!

Terje og jeg gikk opp til skjulet like etter klokka ni, og mårtispa var igjen på plass. Så fort den hadde forsvunnet tok Mårmannen med seg foret og gikk ut. Han plystret sin melodi, den jeg hadde lengtet etter i flere dager, den som satte i gang morroa sist gang. Det var tydelig at måren også hadde lengtet, for bare fem minutter senere var to unger på plass ved skjulet. For første gang fikk jeg oppleve disse sjarmerende krabatene, og jeg fikk bilder av de sammen.

Jeg var allerede godt fornøyd, likevel skulle det bli mer!

Klokka 12 fikk vi lunsj hos en annen naturfotograf som hadde funnet ut at det var på tide å dra til Terjes mårskjul. Bent Olsen hadde kjørt helt fra Kristiansand og lå i en bobil like nedenfor skjulet. Trivelig å møte gamle kjente igjen. Han spanderte mat før vi to skulle ta dagens siste økt sammen i skjulet. Terje ble igjen med opp for å fore måren og plystre. - "Nå skal jeg gi dere en ny opplevelse", sa han med et glimt i øyet. Denne gang plystret han en annen melodi. Mer melankolsk, roligere og vaker som svarttrostens kveldssang. Da han forlot oss i skjulet var hans siste kommentar; "Nå blir det action!"

Men det drøyde, og Bent og jeg ble enig om at Terje tok en sjanse, sa mye rart og hadde klaff noen ganger. Etter to timer hadde det fortsatt ikke skjedd noe, men så løsnet det skikkelig.

Vi hadde hele mårfamilien på besøk i mer enn 20 minutter, det var lek, det var klatring, det var full fres. Bent og jeg hadde en helt utrolig tid mens dette sto på. Vi viste ikke hvor vi skulle rette objektivene. Det freste inn bilder på minnekortene. Det jeg viser her på bloggen er bare et dårlig utvalg. Om jeg hadde kjørt fra Kautokeino hadde disse minuttene vært verd hele turen.

Litt senere fikk vi også et nytt besøk av dyrene. Det rareste var at etter begge disse rundene fikk vi melding fra Terje. Mårmannen må ha følt det på seg. - Er det noe action? Spurte han akkurat på rett klokkeslett. Det var de eneste meldingen vi fikk fra han. Kanskje har mårmannen en uforklarlig kontakt med dyrene i steinura?

I hvert fall har han et helt fantastisk mårskjul til utleie.

Takk igjen Terje!

Rådyr

Det er ferie, men den to år gamle gutten min har det slett ikke med å sove utpå. Dermed har jeg streifet litt rundt sammen med han når morgenlyset har vært brukbart. Vi befinner oss for tida på Aukra i Møre og Romsdal, her bor min søster og familien hennes. Men her bor også mange hundre rådyr.

Rådyrene er for tida opptatt med å føre livet videre i åker og eng. Dermed er de også forholdsvis enkle å oppdage og å komme innpå.

Etter noen dager her ute har jeg oppdaget at det finnes noen sammarbeidsvillige bukker. De har sine faste tilholdssteder, og det finnes dermed muligheter til å ta noen gode bilder. Nå er det bare å få litt tid til å vente på adferd og situasjoner. Vi så en paring i dag, men holdet var litt for langt.

Denne bukken sto imidlertid i ro på åtte meters hold og spiste en mengde blader fra en storsyre, mens den studerte oss like grundig som vi kikket på den. Mange tilitsfulle rådyr gir dessuten noen greie portretter og miljøbilder.

I morgen blir det nok et besøk i mårskjulet hos Terje Sylte. Oppdatering av bloggen kommer snart!