Festmåltid

Det er kaldt i Trøndelag om dagen, likevel satt jeg i går tre timer ved Straumen i Inderøy å kikket på Ærfuglenes festmåltid.


Det blir litt som å være på en asiatisk restaurant. Her går det i småkrabber...


sjøstjerner...


og kråkeboller.


Fikk forrøvrig en hyggelig e-post fra Cisions her om dagen:

"Din blogg KJARTAN TRANA’S FOTOBLOGG har blitt valgt ut til å inngå i Cisions toppliste over norske fotografi blogger i vår siste ranking. Din blogg kommer til å stå i vår bloggliste."

4300 mm

Nikon lansert før jul sitt nye V1, et lite og lett speilløst kamera med en rekke funksjoner. For oss som driver med naturbilder og film hørtes det spennende ut at kameraet kunne ta bilder i raw-format og høyoppløselig video. Med et adapter som har fått navnet Nikon FT-1 kan alle Nikons objektiver kobles til kameraet.


Det sitter en veldig liten brikke i dette kameraet, slik at cropfaktoren faktisk er 2,7. Det vil si at en 800 mm gir tilnærmet 2200 mm på brikken. Med 2 x converter snakker vi om mer enn 4300 mm. Har man bruk for noe slikt? Vel, i et skjul der man sitter med ørna på 20 meter vil jo dette gi muligheter for virkelig nærbilder og detaljer. Bjørn Oddvar Landsem har kjøpt en Nikon 1 V1 og adaptret FT 1 og kommer til å prøve litt i de nærmeste ukene.


Tester hos dxomark viser at kvaliteten i raw-filene som V1 leverer er bedre enn det som Nikon D70 en gang i tiden presterte, men om dette virkelig er et alternativ, et turkamera og et verktøy for den seriøse fotografen gjennstår å se. 10, 2 megapixler på en så liten brikke høres jo i utganspunktet ikke så forlokkende ut.

Straumen som fotomål

I ettermiddag gikk turen til Straumen i Inderøy. På denne tida av året er dette en virkelig "hotspot" for den som vil ta bilder av ærfugl. Helt fram mot midten av mars samles store mengder ærfugl i den kraftige tidevannsstrømmen under Straumbrua. Ta av på E6 mellom Verdal og Steinkjer. Ha med en stokk med minnekort.

Fuglene samles i overkant av Straumen på fjære sjø, og det er egentlig best å være tilstede rundt den tida da tidevannet snur. I dag var vi litt uheldige med akkurat dette, men det er alltid fugler å ta bilde av på dette stedet. Jeg satset mest på lange lukkertider og panoreringer.




I sekken i dag var var en Nikon D3s, en Nikon D300, en Nikon 24-70 mm, en 300 mm og Sigmas 300-800 mm. I tillegg har jeg et godt hode for panoreringer, av Gimbal typen: Whimberly WH-200. Dette kan godt brukes til å dra panoreringer med en 800mm, slik jeg har gjort over.



I Straumen kommer en del av ærfuglene helt bort til deg om du har med en brødbit. Dette er ganske unikt.


Håper du tar med deg tipset og legger en fototur hit en gang.

Inspirert av naturen

Vi blir alle inspirert av naturen, men prøv å ta deg tid til å tenke over hva naturen har gitt oss av både oppfinnelser, kunst og kultur. Du finner det meste der, fra nanoteknolgi, medisiner og svømmeføtter - til kongeørnas enorme betydning for folk, land og kunstnere.


Vi glemmer ofte at denne banken med inspirasjon og kunnskap ligger der når vi diskuterer naturvern. Det nytter ikke å snakke om naturens og artenes verdi uten at man har med dette bakteppet. Hver eneste liten skogteig inneholder 10.000er av insekter, lav og mose som i framtida kan være av uvurderlig verdi for oss på alle måter. Likevel bryr vi oss lite om at vi hver dag mister deler av dette biblioteket på grunn av vår griskhet.

Husk at hakkespetten som hakker løs med 25 slag per sekund har gitt oss alt fra meiselhammeren til bedre hjelmer. Det meste kommer fra det som har utviklet og blitt skapt her på jorden, men det er så alt for lett å ta dette som en selvfølgelighet.


Bare himmelen har inspirert til et utenkelig antall tekster hos diktere og sangere, men tenk om du ble frarøvet muligheten til å se himmelen, se skyer, blå og grå dager. At du ble sperret inne i et svart hull og at alt du tar som en selvfølgelighet ble tatt fra deg. Tenk om alt som minner deg på at du er en del av et større system ble borte. At ingen dager var grå og trist, ingen blå og solrik. Plutselig er det ingenting som sier at; slik er livet, slik er ungene, slik er årstidene.


Ta ikke naturen fra oss! Den har enorm verdi på alle måter!

Bra bilder 6

Jeg har tidligere vist en liten serie med bilder fra arkivet her på bolggen. Her kommer noen havørnbilder som jeg fant når jeg kikket gjennom mappene.

Havørn er en av artene jeg har brukt mest tid på, og lærdommen i dette innlegget får være; bruk tid på motivene og kom tilbake til dem. Bare på den måten skaper du et variert og godt bildeutvalg.

Fullstendig kaos

Jeg tror store deler av den trønderske måkepopulasjonen må være samlet i Flatanger i disse vinterdagene. Min gode venn Ole Martin Dahle ringte og fortalte meg om enorme mengder fugl på havet i juledagene, og så fort jeg fikk sjansen dro jeg utover for å oppleve de skrålende hordene. Det er noe jeg ikke angrer på.

Et par timer på havet ble som å være i en annen verden, og det ga mange bilder. Jeg satset på lange lukkertider for å prøve å få vist frem noe av kaoset og denne store naturopplevelsen på bildene. Jeg varierte mellom Nikons 24-70 mm og 300 mm.


Årsaken til måkeansamlingen finnes i oppdrettsnæringa. Ei merde står uten nett etter stormene, og forautomaten i denne spyr ut mat som måkene har enkel tilgang på. Det gir altså muligheter for ei opplevelse utenom det vanlige. Havet er fylt med en sverm av måker. Håper bildene her gir et lite inntrykk av opplevelsen.



Og om bildene ikke taler godt nok så kan kan kanskje denne lilli videosnutten gi et bedre inntrykk, den er satt sammen av bilder og film tatt med Nikon D3s.

Måker from Kjartan Trana on Vimeo.

Test av nytt skjul

Høstferien i 2009 var jeg med å snekkra litt på et av Ole Martin Dahles nye ørneskjul. Nå har vi endelig fått testet fotomulighetene fra dette, og det ble full klaff! Voksen kongeørn på besøk.


Det sier jo litt om jobben som ligger bak, når det fores i to vintersesonger før skjulet tas i bruk. Nå først er Ole Martin klar til å sende kunder ut hit, to år etter at det sto ferdig. Skjulet det kan virkelig anbefales, komfortabelt, stort og med en flott bakgrunn. Vi hadde noen fine timer der, med med småprat, latter, kaffe og julekaker.



Takk for at vi fikk teste Ole Martin, og takk for at du henta oss ut Wenche!

Iskaldt bedrag

En likhvit måne forsvinner bak skyer som driver raskt mot nord. Det knitrer i en fjellduk som er speket av rim, jeg banner lavt, den lyden trenger jeg virkelig ikke. Jeg vet at noen der hjemme banner like stygt av den hobbyen jeg har, galskapen, drivet, de opplevelsene jeg bare må ut å oppsøke. I kveld sitter jeg mellom to kampesteiner øverst i Daumannsura mellom Høylandet og Overhalla. Det er dørgende stille i den stupmørke kløfta, så stille at jeg kan høre kuldegradene sprenge i istapper som henger under meg. Det er den sjuende natta jeg har alene her. Bare kameraet og to brødskiver med leverpostei er min følgesvenn.

80 meter mot vest vet jeg at den ligger, berghylla som har dratt meg hit så mange ganger. Den store furua, de mosegrodde steinene og de store sporene etter kattepoter som så mange ganger har vært plantet i snøen ytterst mot stupkanten. Der bruker den altså å ligge gaupa, der har den full kontroll, og der drømmer jeg om å fotografere den. Det er et motiv som forfølger meg i dagdrømmer og i nattemørket her jeg sitter. Fy farao for et bilde, og for et syn det må være! Kanskje i morgen tidlig når dagslyset kommer? Bare jeg klarer å sitte stille nok i denne kulda.

2011 har vært et rart år på mange måter, det har satt spor. Jeg har søkt motivene, jeg har hatt drømmelyset, jeg har hatt uflaks, naturen har vært tom og jeg har vært rastløs, demotivert. Terje Hellesø! Tenk at så mange kunne tro på den mannen, at de beste fagtidskriftene kunne la seg lure. Mens jeg satt der å ventet på vadefuglene som ikke kom, på ørna som ikke landet og på gaupa som aldri, aldri dukket opp, så tryllet Hellesø frem det ene bildet mer fantastisk enn det forrige. Hvorfor skulle det gjøre noe med meg? Naturfoto er jo ingen konkurranse? Likevel snek faanskapen seg inn i tankene mine og ødela for opplevelsen med nesten å lykkes, ved å sitte her ute å blåfryse, mens noen der hjemme ventet. Skjønner du det Terje Hellesø? Du motiverer ikke lenger, du ødela for meg og mange andre! Du tok bort noe av gleden og spenningen!

Det er grålysning, det er tungt og trist vintervær. Gaupehylla mi er fortsatt like tom som den var forrige gang jeg satt her. Det gjør kanskje ikke så mye, det er vel ingen som ville ha trodd på bildene likevel. Jeg reiser meg opp, svelger to iskalde og tørre brødskiver, også gjør jeg meg klar for hjemturen. I varmen i stua og i lyset fra dataskjermen ser jeg at Hellesø nå i 2012 har tryllet frem nok et gaupebilde, hmmm. Klart det er fristende å dra opp Photoshop, dra frem noen uklare skogsbilder og noen stygge gaupebilder fra Familieparken. Klart det er fristende å skrive at jeg endelig, endelig klarte det!

Jeg gjorde altså ikke det, bildet mitt er bare juks, det er dessverre alt for enkelt å manipulere naturbilder, fuske frem et gaupebilde. Slike bilder er for gode til å være ekte. Skal jeg tro på dem nå så må hele historien fortelles og dokumenteres gjennom bildene. For naturfoto er ikke magi eller opplevelser i Disneyland, det er en av de mest tidkrevende øvelsene som bedrives! Og fra nå av skal jeg også dokumentere og beskrive alle mine bomturer her i Nordens mest gauperike distrikt.

Ha et godt nytt fotoår.