torsdag 12. mars 2009

Bjørnefykt


Snart er vi i gang på nytt, avisene vil trykke ut sine krigsbokstaver og spre angst utover distriktet der jeg bor. Jeg møter dessverre en rekke mennesker som har sluttet å bruke naturen i frykt for å møte bjørnen, i frykt for å bli drept. Det er gamle bærplukkere, barnefamilier og folk som har brukt skogen til en daglig trimtur før. Nå vil de ikke ut i naturen mer.


Når man ser på noen av overskriftene, og mengden stoff om dette, så er det kanskje ikke så rart at noen får angsten i seg. Men i mine foredrag bruker jeg alltid litt tid på å snakke om bjørn og bjørnefykt. Jeg prøver å fortelle hvor irrasjonell denne angsten egentlig er, og jeg bruker tid på å forklare litt om bjørnens adferd.


Til de naturfotografer som lurer på hvorfor jeg er en av de som har reist med saueflokken på bjørnefotografering til Finland så er forklaringen altså enkel: Jeg synes dette er noe som er viktig å fortelle til folkene som bor rundt meg. Når jeg skal fortelle trenger jeg selvfølgelig gode bilder av dyret, bilder som kan være spennende for den vanlige namdaling, selv om naturfotografene har sett de før. Jeg prøver også å ta bilder som kan brukes til de forskjellige delene av mine fremvisninger, bilder som kan gi tvetydige inntrykk av vårt største rovdyr.


Er bjørnen på bildet over en angripende skygge i natta eller et dyr på flukt fra den skremmende lukta av mennesket? Rundt meg er det ingen tvil om hvordan de fleste vil tenke, men det handler altså om å spre kunnskap. Det handler også om å fortelle at bjørn kan være farlig, men at det meste i livet er slik.


På et foredrag i går brukte jeg dørstokken som et symbol på det som kan bli skjebnen for meg. Trolig tar dørstokker livet av langt flere mennesker på jorden bare i dag enn hva bjørner gjør på et helt år. Det gjelder bare å se sammenhengen og prøve å tenke fornuftig midt opp i alle disse innleggene om bjørneangrep og bjørnedrap. For det er tross alt langt farligere ting i samfunnet rundt oss som aldri får denne oppmerksomheten. Hvorfor?


Elgen har som et eksempel drept og lemlestet en rekke personer i trafiken de siste årene uten at det har skapt noen stor debatt om størrelsen på elgstammen. Det er klart at helt andre ting spiller inn når vi snakker om rovdyr, her er det både snakk om noe iboende frykt og mye politikk.


Jeg bruker alltid å si at rovdyrkonflikten er dårlig håndtert her i landet, jeg synes synd på sauebøndene som virkelig har følt dette på kroppen. Det har vært seigpining og det har vært få klare beskjeder fra myndighetene. Men nå kan i hvert fall de som har stått på sidelinja og hørt på skremselsrop og svartmaling få klar beskjed; naturen er trolig det trygeste stedet du kan oppholde deg!

9 kommentarer:

  1. So sant so sant.
    Her i Sogn og Fjordane vart det skutt ein bjørn i fjor og ei gaupe no i vår.
    Dete r synd, men håpar vi kan lese litt meir opplysane artiklar framover.
    Stå på!!

    Mvh Ronny

    SvarSlett
  2. Her sitter jeg å drømmer om at bjørnen skal komme i skogene her å. Har alltid ønsket å kunne fotografere den og studere dens adferd.
    Dette var kjempefine ord å lese. Bjørnen er sjelden farlig å møte på i skogen. Det er bare den menneskelige intuisjon som tror den kan være det. Kommer nok til å følge med videre på dine kloke ord.

    Arnfinn

    SvarSlett
  3. Jeg beundrer din innsats for saken, og spesielt siden du bor i et område jeg regner med er et vepsebol rundt rovdyrpolitikk. Stå på!

    SvarSlett
  4. Fint og reflekter innlegg dette :-)

    SvarSlett
  5. Hei Kjartan!
    Dette var svært bra skrevet, og jeg gleder meg til mer. Ellers har jeg den oppfatningen av at det ofte er de som er imot bjørnen som varsler avisene osv. De som ikke er imot har ikke det samme behovet for å spre det utover så alle skal høre det...
    Mange av bøndene som bor i området rundt meg har sett bjørn i området gjennom de siste årene, men det er først når de tar sau, eller folk er redde for den man kan lese om det i avisene...

    Aleksander

    SvarSlett
  6. Hei Kjartan!

    Knallbra innlegg dette. Vi har hatt veldig mye om dette med frykt for bjørn og rovdyr i studiet vårt i vinter, og jeg må si du treffer på en prikk.

    Men jeg tror desverre at vår generasjon aldri kommer til å bli kvitt den grunnleggende mennesklige frykten for bjørn. De vet at den kan drepe, den har drept, og derfor kan det likeså skje dem.

    Alikevell, vi skal vel ikke gi helt slipp på frykten? Vi må frykte bjørnen litt, for å kunne opptre rett i henhold til et evetuellt nærmøte. Uten den grunnleggende respekten for dette store rovdyret, så øker sjangsene for angrep betraktelig.

    Vi bør ikke kvitte oss med frykten for bjørn, men behandle den, gi den kunnskap, slik at vi i en utsatt situasjon kan gjøre det rette, både for oss og bjørnen.

    mvh Knut Børge

    SvarSlett
  7. Jeg sitter akkurat nå å leser boken til Dag Peterson, rovfugler og ugler i Norden. Her beskriver han noen av de grusomme metodene som man tidligere brukte for å få has på rovfuglbestanden. Blandt annet beskriver han hvordan man fanget rovfugl ved å plasere fotsakser på kanten av reiret, eller på toppen av en gjerdestolpe der våkene pleide å sitte for å se etter bytte. Han skriver også at det i Norge ble utbetalt skuddpremier for 88 476 kongeørner og havørner, samt for 135 000 andre rovfugler.
    Det er helt jævlig hvordan vi mennesker kan oppføre oss mot ikke bare rovfugl, men også rovdyr.

    Kai

    SvarSlett
  8. Dette var virkelig bra, Kjartan ! Jeg blir så glad når folk tenker med hodet og bruker fornuft. Folk er så styrt av følelsene sine og gjerne frykt og noen er reelt redd, og noen bruker kunnskapen om folks frykt for å argumentere for f.eks, jakt. Jeg har vært så heldig å fått sett blant anna gaupe på nært hold. Du har virkelig fine bilder, de er ikke bare pene å se på, men har sjel. Dette må du fortsette med. Mvh Inger krogstad

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan