søndag 22. mai 2011

Alle fugler...

I skrivende stund er jeg instruktør på nok et fotokurs i Ismenningen i Snåsa. Fire deltakere sitter i småfuglskjulet og knipser bilder, de øvrige jobber med bilder de har tatt. Gir en liten stemningsrapport her på bloggen med noen foto fra helga.




I tillegg til fuglefoto og etterbehandling av bildene så har deltakerne lært om alt fra kameraet til filformater, lysets betydning, komposisjon, panoreringer og portrettfoto. Vi har hatt fine dager med verdens beste kursmat. En femretter fra en kokk i verdensklasse satte ekstra spiss på oppholdet i går kveld.


Noen av deltakerne foran oppsettet der alle disse fuglebildene er tatt. Har du lyst til å være med på kurs her på grensa til Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark? Det blir nye sjanser til høsten!


Følg med på: www.norskenaturopplevelser.no

lørdag 21. mai 2011

torsdag 19. mai 2011

Viltkamera

Jeg laget nylig et innslag om Arne Otto Sandmo fra Lierne. 24-åringen er en selvlært ekspert på viltkamera og har fotografert alle de fire store rovdyra i sitt nærområde. Han har en mengde unike bilder av bjørn tatt i Lierne, og det finnes jo ikke så alt for mange bilder av de største rovdyra tatt her i landet.


Jeg anbefaler et besøk på nettsida til Arne Otto, du finner den på www.viltkamera.no. Her finner du bilder og film av bjørn, jerv, ulv, mår, elg, fugler og gaupe.


Skulle du som naturfotograf ha behov for et utløsersystem for speilrefleksen så vet du i hvertfall hvor du bør sende en forespørsel. Arne Otto er hjelpsom og har gjennomprøvde opplegg, testet i all slags vær. Innslaget fra NRK Midtnytt kan du ta en kikk på om du har tid. Det er ca 2 minutter og 30 sekunder langt.


Håper dettte kan være et godt tips for noen der ute i naturfotoverden.
Blogglisten

onsdag 18. mai 2011

Børgefjell nå!

Hvordan er egentlig forholdene i Børgefjell i et slikt lemenår? Det spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger i år, og de tilbakemeldinger jeg har fått fra fjellfolk har vært lovende: - Det kryr av lemen og mus. - Det er mer rype enn jeg har sett! - Det er allerede godt med rovfugl. Her måtte vi bare ta turen for å se.


Den enkleste måten å komme seg opp i høyden og inn i fjellet på er å ta veien opp til Stekenjokk i Svensk Lappland. Dessverre er denne veien stengt til den 1. helga i juni på grunn av fare for snøstorm i høyden, selv på denne tida av året. Sammen med Bjørn Oddvar Landsem kjørte jeg frem til bommen, og tok litt av utstyret på ryggen. Vi ville jo gjerne opp og inn for å se.


På veien opp så vi lemen og mus for hver 10. meter. Det kravlet på snøen og peip i veikanten over alt, herlig! Det er virkelig liv i fjellet. Jeg har aldri opplevd så mye smågnager her tidligere, dette året er mye heftigere enn 2002 da det også var gøy å være naturinteressert i Børgefjell.


På vei opp tok vi en liten rast i en gamme som sto åpen. Denne er den siste du kommer til før bjørkebeltet er over og snaufjellet og fjellrypa venter.


Oppe på toppen, omlag to mil fra bommen var det i grunnen ganske rolig ennå. Noen fjelljo, mye heilo, noen ugler, steinskvett, lappspurver og noen fjellryper var å se. Men først og fremst var det lemen, det var helt syke mengder. Vi kunne bare fantasere om alle de tusen som fortsatt befinner seg under snøen der oppe.


Vi overnattet på en barflekk i fjellduk og sovepose. Jordugla lagde kveldssangen, men 0 grader og vind tok bort litt av gleden da vi skulle ut av soveposen. Da jeg våknet hadde jeg forresten to mus og åtte lemen like ved ansiktet! Det bør love godt for rypa, i år er det stor sjanse for at kyllingene får være i fred.



På vei ned neste morgen kunne vi slå fast at det fortsatt er ganske tidlig her oppe, men at det er et spennende år. Vi fikk nok med oss nær 100 rypestegger på vei ned fra fjellet denne morgenen. I en senere blogg får jeg vise frem noen flere bilder av lirypa. Det ble faktisk noe brukbart av den.

tirsdag 17. mai 2011

Ferske fotografer

Hva kan to gutter, som nesten ikke har tatt i et speilreflekskamera, utrette på en guidet tur i havørnas rike? Hos Ole Martin Dahle er det faktisk mulig å ta blinkskudd selv om du ennå ikke er tenåring og knapt vet forskjellen på 300 mm og vidvinkel. I det forrige blogginnlegget mitt beskrev jeg en tur med Elias, Filip og Hans-Tore. Nå skal du få se noen av bildene som de to største guttene tok på denne turen.


Først tre bilder som Elias Arnø knipset på denne kveldsturen. Han lånte Ole Martins Nikon D700 med en Nikon 70-200mm f 2.8.




Også et lite utvalg av Filip Grydelands bilder. Han lånte min Nikon D3s med en Nikon 70-200mm f 2.8




Til slutt et bilde fra den første turen til Elias, en gang sent i mars. Det viser at det virkelig er mulig å ha bra klaff selv med lang lukkertid, tungt kamera og om man er en 11-åring uten fotoerfaring.


Gratulerer med dagen alle blogglesere og gratulerer til de to guttene med mange blinkskudd!

søndag 15. mai 2011

4-åringen og ørna

I forrige uke fikk gutten min være med på havørnsafari for første gang. Ole Martin Dahle hadde spurt om jeg ville ta meg en tur i godværet, og jeg fikk lyst til å ta med 4-åringen og noen andre karer på tur. Da jeg ringte Ole Martin for å høre om det var greit at jeg tok med en liten "speidertropp" så var det som vanlig ikke nei i hans munn. Dermed bar det på sjøen med en hel gjeng med ferske fotografer.


Hans-Tore, Elias og Filip gledet seg alle til møte med havørna. 4-åringen var klar over hva han skulle være med på. Han har vel stirret såpass mange ganger på bildene mine at han vet at havørna tar fisk, og at den er en kjempestor fugl. Selv synes jeg det var morsomt å se hvor fasinert han var over nærkontakten med måkene. Jeg tror han sto ei time der bak, kastet brød og kikket opp i lufta på de nærgående fuglene. Herlig!



Så kom det første ørnestupet! Hans-Tore fikk med seg fuglen i lufta og at den tok med seg fisken. Ei like stor opplevelse hver gang. Jeg vet at jeg husker mitt første ørnestup, det kom da morfar kastet en fisk på sjøen utenfor Hoddøya i Namsenfjorden. Håper gutten min også vil huske sitt første ørnestup. Hvis ikke kommer det nok flere med årene.


Uansett er det slike opplevelser og slike kvelder som på en måte brenner seg fast i øynene og inn i sjela. Noe som trolig gjør at guttene selv en dag søker ut igjen for å oppleve mer, ekte natur. Den har vi mye av her i Namdalen og den må vi bruke, sette pris på og skjønne verdien av - Dersom vi skal ta vare på den for framtida.



I neste blogg skal du få se noen av bildene som Elias og Fillip fikk denne kvelden. Jeg kan love deg at det ble noe bra, med en guide som Ole Martin får alle sine bilder. Takk igjen!