torsdag 25. februar 2010

Magi i skogen

Jeg legger merke til at stadig flere naturfotografer lar seg inspirerer av de mulighetene som multieksponeringer gir. Det å kombinere en rekke bilder i kameraet er spennende, og det gir bilder med nye utrykk. I skogen kan det bli ren magi.


Bildet over er gjort med en dobbelteksponering i kameraet. Her kan man ta et bilde med bevegelse, et annet som er undereksponert og kombinere det med et skarpt bilde av en fugl. Ja, her er det bare å leke og lære.

I min Nikon D3s kan jeg nå faktisk legge inn gamle bilder (fra arkivet mitt) på minnekortet, også kan jeg kombinere disse med nye eksperimentelle bilder fra skogen. Sammensmeltingen kan gjøres i kameraet. Sikkert fint om du er av dem som synes det er "bedre" enn å gjøre jobben i Photoshop.


Jeg har også lagt merke til at noen av de litt mer pietistiske naturfotografene bygger opp sine fotoskjul med kvister, forgrunner og lysgløtt for å ta slike "i skjul i skogen" bilder. Hva som er minst juks i en slik sammenheng ønsker jeg egentlig ikke å ha noen mening om. Mulighetene er så mange at bare manglende kreativitet setter en stopper for å presentere spennende bilder.


Hva tenker du om dette? Hva kan du tillate deg å gjøre som naturfotograf?

tirsdag 23. februar 2010

Med god hjelp

Han hadde en drøm om å oppleve kongeørna og hønsehauken på åtet. For de fleste av oss er det enkelt i dag, men for Jan van der Greef var det nesten umulig. Jan ble rammet av polio i en alder av fem år, og han har store problemer med å ta seg frem i naturen. Denne uka har han likevel fått hjelp til å oppfylle sine drømmer. Det har skjedd i mine hjemtrakter, og det gjør meg stolt!


I Flatanger fikk han hjelp og en mulighet til å ta seg opp til kongeørnskjulet i Smålia, tidligere denne uka. Det gikk godt, han fikk se flere kongeørn, og professoren fra Nederland tok noen fantastisk bilder. I dag har han besøkt skjulet i skogen ved Lauvsnes og prøvd seg på hønsehauken. Der ble det også full klaff!


- Dette er fantastisk. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne oppleve noe slikt. Tidlig i dag kom vi hit etter en tur som jeg til vanlig aldri ville ha klart å gå, sa van der Greef da jeg var med å hentet han ut.


- Når jeg er ute i naturen rører det på en måte ved hjertet mitt, og jeg kan føle årsaken til at vi er her på jorden. Og selv om det er vanskelig for meg å komme meg ut hit for å kjenne på denne følelsen - så er det noe jeg tror vi trenger å gjøre mer alle sammen. Ja, slik at vi kan ta vare på jorda på en bedre måte enn det vi gjør i dag, sa den kloke mannen.

Jeg laget en liten sak om dette til NRK i kveld. Her er noe annet enn OL-stoff om du ønsker, saken starter 11:30 ut i sendinga. Det er dette naturfoto og naturturisme handler om!

søndag 21. februar 2010

Bra bilder 5

I denne serien har jeg vist frem noen naturbilder som jeg er fornøyd med å ha i arkivet. I de fire små stykkene jeg har skrevet tidligere har det handlet om å skaffe seg kunnskap, utnytte situasjonen og ikke gi opp. Du finner de tidligere innleggene her: Bra bilder 1, bra bilder 2, bra bilder 3 og bra bilder 4.


Denne gangen blir oppfordringen: Vær mye ute, spesielt i den årstiden vi nå går inn i. Bare på den måten skaffer du deg kunnskap om hvor du skal bruke tid. Bare på den måten er du på rett sted og får med deg de gode bildene hjem. Det å være ute gir deg også kunnskap om artene, hvor de holder til, når de leker, når de sover, når de spiser. Ja, ved å være ute å se på fuglene kan du til og med forutsi når de vil fly, skite eller hoppe.


Er du mye ute vil du også lære deg å være nysgjerrig på nye lyder, du vil fort høre forskjell når en tretåspett varsler eller når det er ungene som tigger fra reirhullet.


Samtidig synes jeg du skal lese om de artene du opplever der ute. Kunnskap er nøkkelen til mange bilder som andre ikke vil kunne ta. Bildene av de unge jaktfalkene ville jeg aldri ha fått om jeg ikke viste at ungene er veldig tillitsfull i tida etter at de har hoppet ut fre reiret. Ved å følge med, og lese meg frem til en mulig dato for når de kom til å hoppe ut, så kunne jeg være på stedet og ta bildene på rett tid.


Ved å være mye ute får du også et forhold til de artene du jobber med, du får respekt for naturen og dårlig samvittighet om du forstyrrer dyr og fugler. Bare ved å være mye ute og ha mye kunnskap blir du en god, klassisk naturfotograf.

fredag 19. februar 2010

Bilder du må se 3


I denne serien i bloggen plukker jeg frem bilder som jeg mener du godt kan ta deg noen minutter for å kikke på. Dette er sju nye bilder som jeg har lagt merke til. Håper bildene også kan skape nysgjerrighet til å kikke videre på galleriene de er hentet fra. Her er det mye bra!

Serien har jeg laget fordi det er viktig å se mange naturbilder, både som inspirasjon og ikke minst for å ha et erfaringsgrunnlag når man står der med et godt motiv forann seg.

Knut Erik Weman - Isbjørn

Dersom du har sett noen bilder som du virkelig husker så kan du godt legge igjen et tips i kommentarfeltet. Jeg ser gjerne flere gode bilder, og du kan se flere i det første og det andre innlegget i denne serien har på bloggen.

torsdag 18. februar 2010

En grå skygge

Jeg fikk så lyst til å skrive litt om hønsehauk, skogens grå skygge. Jeg har sett den suse mellom trærne i en voldsom fart, sett den vrenge vingene og smette klar for trær og greiner for så å forsvinne, mens jeg sto igjen som et spørsmålstegn på skogsmosen. Hvordan var de luftmanøvrene mulig? Dette er en fugl du kan bli helt oppslukt av, og det er en fugl som stadig flere får et forhold til på grunn av interessen for naturfoto.


For noen år siden var hønsehauken vår mest forhatte rovfugl, ingen ble forfulgt slik den ble. Før fredninga i 1971 var det skuddpremie på fuglen. Tall fra SSB viser at avskytningen var helt opp i 5000 individer så sent som i 1929. Selv i dag er det nok mange som ser på hønsehauken som et skadedyr som bør bort fra naturen, men nyere forskning viser at den er en nøkkelart for balansen i skogen. Det er faktisk en fordel for mange av de jaktbare hønsefuglene våre at hønsehauken finnes.


I mange år har undersøkelser avdekket at hønsehauken ikke bare tar av det edle jaktviltet vårt. Fra reirunderøkelser i alle de skandinaviske landene raporteres det at kråkefugl er det som oftes finnes som rester ved reirene. Til sammen er det raportert over 135 forskjellige byttedyr ved hønsekaukenes reir. Kanskje burde vi naturfotografer også passe på at vi avbilder hauken med andre arter enn jerpe, rype og orrfugl?


Kråker, nøtteskriker, skjærer, mår og ekorn er arter som også kan forsyne seg av hønsefuglenes egg og unger. Ved å velge disse som en hoveddel av menyen er hauken altså mer til nytte enn til fare for skogsfuglene i de områdene der den holder til. Nyere forskning viser også at skogsfuglene foretrekker å legge reiret sitt nær hønsehauken, det fordi den altså på sin måte beskytter de som ruger i nærheten. Dette ble det også laget et eget NRK-program om ganske nylig.


Selv om hønsehauken fortsatt er misforstått og hatet, og selv om folk ser på natur som noe enkelt å forklare, noe ondt og noe godt, så er det nok ikke det som i dag er den største faren for hønsehauken. Den største trusselen er skogshogsten slik den drives i dag. Overgangen fra plukkhogst til det moderne skogbruket har ført til en sterk reduksjon av hønsehauk. Kanskje har vi i enkelte områder, slik som i Namdalen, mistet så mye som 90 prosent av bestanden vår på 50 år.


Selv har jeg flere ganger opplevd å gå meg inn i haukens revir, hørt varselropene og sett de bekymra fuglene. Det er som om å komme inn i urskogen og oppleve urfuglen, der det lukter av fuktig mose og lav. Desto tristere er det da å trampe seg gjennom hogstflata der jeg en gang hadde disse opplevelsene. Setter jeg meg ned på stubben etter reirtreet, og tenker på hva som skjer og hva vi gjør med naturen vår, blir jeg bare trist.


De fleste av disse bilden er tatt hos Ole Martin Dahle. Takk til min gode venn for at han gjør det mulig å oppleve hønsehauken i en skog som ikke blir lagt flat i min levetid.

tirsdag 16. februar 2010

Nordlysfoto

Legger ut noen bilder fra i går da nordlysvarslet endelig ga utslag over hele landet, det skjedde samtidig som det var klart og fint vintervær i Trøndelag. En kombinasjon som absolutt ikke inntreffer hver dag.


De siste årene er det skrevet mye om hvordan man skal ta gode nordlysbilder. Det viktigste kan oppsummeres enkelt: Følg med på nordlys- og værvarsel og kom deg ut når de rette forholdene er på plass. Tenk på forhånd gjennom om du har noe som kan skape et god miljø og en god forgrunn i et slikt bilde. Du kan jo godt gjøre en rekognoseringstur. Før eller siden vil forholdene være der uansett hvor du bor i landet.


Med en digital speilrefleks finner du fort hvilke innstillinger du selv synes fungerer. Ikke tenk for mye på akkurat det, men stikk bare et sted der det ikke er for mange kunstige lyskilder og opplev nordlyset. I går la jeg meg med grønnfargen bølgende under øyelokkene. Vi bor på et underlig sted, i en fantastisk natur, vær sikker på at du opplever det og er en del av det.

mandag 15. februar 2010

Snø, elg og nordlys.

Mye snø i naturen vår i disse dager, og det er tungt å labbe rundt på lange, slanke bein. Ikke så rart at det blir mange elgpåkjørsler når det er så tøft å ta seg fram i skogen.



Et tips til alle ivrige naturfotografer: Nordlysvarslet sier at det er på tide å ta en tur ut i natta, jeg er på vei.


PS til bloggen! Kl. 00.30 Bildet er tatt i kveld/natt, det ble et fyrverkeri. Håper flere fulgte rådet og tok turen ut.

søndag 14. februar 2010

Fjernstyrt

Jeg har i et par år kjøpt og testet billige radiofjernstyringer til kameraet. På e-bay kan man få kjøpt en rekke forskjellige utgaver av slike fjernstyringer til en billig penge. De som selger fjernstyring til speilrefleksen lover lang rekkevidde, og bra driftssikkerhet. I noen tilfeller holder de det første punktet, men samtlige fem modeller som jeg har testet virker bare sporadisk.


Noen ganger har en fjernstyring virket lovende, men så i et kritisk øyeblikk har det sviktet. Det skjer gjerne når jeg har ventet i timevis på situasjonen, og da er svaret at det ikke er verd å prøve å spare inn på slikt utstyr.

Disse Kina-fjernstyringene har altså en rekke svakheter. De går i dvale etter noen minutter, de slutter å fungere helt til du bøyer litt på en ledning, de fungerer plutselig bare på en meters rekkevidde eller de går totalt i svart. Alt i alt er konklusjonen på testen veldig enkel: Alle slike billige fjernstyringer er i grunnen totalt ubrukelige.


Ei skikkelig fjernstyring kan virkelig gjør mye godt og mye morsomt for en naturfotograf. Bare det å komme nært småfuglene med vidvinkel gir en fin effekt, men du kan jo også finne ribbeplasser, du kan bygge foringsplasser med tanke på fluktbilder eller du kan legge kameraet nede i dammen der fuglene bader. Mulighetene er så mange at det bare er du som setter begrensningene, men utstyret må altså virke!


Løsningen for meg har blitt Pocketwizard plus 2 som har en rekkevidde som overgår det meste du kan drømme om. Så langt har det virket hver gang jeg har trykket på knappen. Enhetene fungerer både som mottaker og sender, det er vilkårlig hvilken jeg bruker på kamerahuset og hvilken jeg holder i hånda. De sovner heller ikke inn før det har gått 40 timer. Systemet kan også bygges ut og brukes til å fjernstyre større blitz-oppsett. Kunne bare ønsket at noen hadde tipset meg om dette for lenge siden.

torsdag 11. februar 2010

De beste naturfotgrafene

Hvem er de beste naturfotografene i Norge? Det er et spørsmål som stadig kommer opp. Terje Hellesø har laget seg en lang liste over Nordens beste naturfotografer. Der finner du mange kjente navn fra Norge, inkludert en ydmyk og smigret namdaling. Samtidig mangler lista en rekke navn som ikke er så aktiv eller synlig akkurat i dag. Spørsmålet er om det er mulig å rangere naturfotografer? Når bildesyn og smak er så personavhengig, og naturfotografene har et varrierende aktivitetsnivå, blir det i grunnen håpløst å sette opp en topp ti. Jeg har problemer bare fra det jeg fant i den ene bokhylla mi i kveld.


Å rangere naturfotografer blir som å rangere musikk eller plater. Morsomt, men litt meningsløst. Skal vi se etter det beste bildet eller hva fotografen har gjort? Skal vi se på hvordan de har inspirert andre eller hvor kjent de har blitt? Hvor mye de har tjent eller hvor mye de har gjort for naturvern? Om de har sprengt grenser eller tatt skarpe bilder?


Min personlige liste blir sterkt påvirket av hva fotografene har lagt igjen hos meg. Hvordan de gjennom årene har inspirert meg og hva de faktisk har oppnådd med bildene sine.
  1. Jon Østeng Hov - I sin tid en av de beste fotografene, men også en trollmann med ord både muntlig og skriftlig. Uredd sliter og ekte naturfotograf, med en klar stemme for å ta vare på alle deler av naturen.
  2. Pål Hermansen - Banebrytende, men også en av landets aller beste klassiske naturfotografer. Har utgitt en rekke inspirerende bøker.
  3. Sverre M. Fjelstad - For alt han gjorde for naturinteressen i Norge, og for alle bildene han faktisk tok på skikkelig vis.
  4. Tom Schandy - En sliter gjennom en årrekke, prisvinner med en enorm produktivitet og stort engasjement for natur og naturvern. En av de som virkelig når ut til folk med sine bilder og sitt budskap.
  5. Terje Hellesø - Naturfotograf med sterk meninger og sterk posisjon blant naturfotografer. I mitt hjerte får han denne plassen først og fremst for boka "Min plats i ljuset", en fantastisk bok der han viser sin særegene stil - som virkelig slår.

Kanskje reagerer noen på lista mi? Ikke så rart det i grunnen, vi er jo så forskjellig alle sammen. Ber du meg sette opp ei slik liste om ett år så har jeg sikkert flyttet om og skiftet ut navn.

onsdag 10. februar 2010

Friluftsliv

Mange av oss fikk friluftslivet inn med morsmelka. Vi ble dratt i pulk rundt i vinterskogen og lærte å tenne bål før vi kunne telle til ti. Duften av tyri og svartkaffe gir meg ro i kroppen og en god følelse den dag i dag. Men hva har skjedd? For noe har skjedd med den arven som er så viktig å gi videre. Har vi ikke tid til å ta med den oppvoksende slekta ut? Eller har de mistet interessen?


Selv var jeg speider og har mange gode minner fra den tida. Det ble mange turer til speiderhytta, overnatting i snøhule og netter under åpen himmel før jeg var komifirmert. Samtidig var det ikke en søndag uten skitur eller helgetur i friluft når jeg var hjemme. Det var telturer, fisketurer og rene oppdagelsesreiser.


Nå er speidern i Namsos borte, lysløyper og turmål ligger ganske ensom for seg selv i bymarka. Jeg tror kanskje det handler om prioritering, vi har så mye vi skal være med på og så mye å følge med på. Det er TV, Internett, blogger og Facebook, det er ekstra jobb, lekser, loddsalg og idrettslag, snowboard, skatebord, campingvogn og hytter med parabol. Og det er så godt å sitte i sofaen. Men vi skylder å gi ungdom en smak av det enkle friluftslivet, vi bør gi de sjansen til å dra en fin fjellørret eller tenne bål under åpen himmel.


Positive naturopplevelser i ung alder er alfa og omega for å skape interesse for et aktivt friluftsliv i årene som kommer. Det fremmer naturinteressen og det igjen gir grobunn for naturvern. Det er selvfølgelig viktig at de som kommer etter oss har et forhold til naturen. Har du som mamma eller pappa ikke tid, lyst eller ork til å prioritere dette så finnes det likevel muligheter til å gi barna en smak av ekte natur i trygge rammer.


Siden 2003 har samboerparet Anne Karen Holstad og Christer Rognerud drevet friluftsuka på Snåsa. Jeg har vært på tur sammen med de to og jeg kan virkelig gå god for at de er skikkelige og stødige friluftsfolk, og jeg ville ikke ha vært redd for å sende poden ei uke på et opplegg som de to står bak. Sjekk ut hjemmesidene til Friluftsuka om dette kan være aktuelt i din familie. Jeg skriver ikke dette som en reklame for opplegget, men som en anbefaling fordi jeg brenner for naturen vår og mener det de to gjør virkelig er viktig!


Bildene i dette blogginnlegget er tatt av Christer Rognerud under tidligere Friluftsuker.

tirsdag 9. februar 2010

Glimt av vår og glimt av ørn.

I dag sto jeg opp alt for tidlig, trodde jeg skulle begynne på jobb klokka 06.00, men det viste seg å være feil. Vel, når sånt skjer er det bare å ta det med et smil, ta med fotobaggen og dra til skogs. Det gjorde jeg i dag, og noen bilder ble det da også.


Jeg har alltid brukt å si at våren kommer den 15. februar, da merker man virkelig at noe er på gang. Men i dag kunne jeg faktisk føle at forandringen har kommet. Dagene er lysere og sola den varmer litt. Jeg satt ute ei stund og hørte på at dompapene skvaldret i trærne rundt foringsplassen, meisene sang og snøen smeltet fra furugreinene.


Legger også med noen flere glimt fra helgas tur til Flatanger. Tross alt er det fortsatt mange som vil se bilder av våre flotte ørner, og like mange som ønsker å oppleve disse fantastiske fuglene. Ikke så rart egentlig, jeg vil gjerne til Afrika å fotografere selv om det er tatt 18.ooo.000.000 bilder av elefanter og løver. Hvorfor skal ikke vi være like stolt av det vi kan vise frem og som folk reiser hit for å oppleve?

søndag 7. februar 2010

Kongedag i ørneskjulet

Ørnemannen i Flatanger, Ole Martin Dahle, har denne helga kjørt ut ei gruppe engelske fotografer og hentet inn ei ny gruppe med tyskere og hollendere. Dermed var det mulig å få lurt seg inn mellom slagene nå på lørdag. Beskjeden fra Flatanger var at det var stor aktivitet og tendenser til paringsaktivitet på kongeørna. Jeg klarte derfor å lure med meg Bjørn Oddvar Landsem (selv om han egentlig hadde lovt å være hjemme å fikse badet) og vi reiste ut til Smålia tidlig lørdag morgen. Det var noe vi slett ikke angret på, jeg skal forsøke å beskrive den fantastiske dagen gjennom en bildeserie.


Klokka 08.30 kommer de først nøtteskrikene, og den voksne kongeørna er allerede på plass.


Tåke gjør at vi får en helt hvit bakgrunn på bildene, men denne tåka letter snart.


Lufta er tydelig fuktig, for den voksne hannen dugger ned, fjærdrakten fyser.


Etter flere hundre bilder, og to timer med vekslende vær, forlater hannfuglen plassen.


Etter sju minutter lander denne ung ørna, akkurat i det sola treffer forgrunnen.


Også den har rim i fjæra, men jobber det av seg etter ei times slit med åtet.


Nå entrer en ny ungfugl scenen og vi får en rekke situasjoner med de to fuglene utover dagen.


Lysforholdene veksler, mens fuglene også veksler på å spise og sitte i trærne.


Utover dagen får vi mye skyet vær, men også med strølys som slår gjennom.


Jeg har samlet sett hatt noen uker i dette kongeørnskjulet, og det er ofte veldig bra, men aldri har jeg hatt en slik fantastisk dag. Den ble avsluttet med at den voksne hunnfuglen landet på åteplassen, og med skikkelig snøvær. Det er i grunnen ikke rart at utenlandske fotografer strømmer til disse skjulene.

Dette var noen smakebiter fra dagen. Lyst til å se mer? Legg gjerne igjen en kommentar.