søndag 30. august 2015

Sommerferie i Børgefjell - Del 2

Så våkner vi endelig i fjellet, ferien har virkelig begynt og det vises på været. Du snakker om flaks, nå smiler augustdagen mot oss og vi skal gå til vår neste teltplass, Viermavatn som ligger 750 moh.


Ruta legger vi helt på østsiden av Tunnurfjellet, vi går helt opp til Gaukaren før vi krysser over mot Viermavatn. Det blir en god omvei i forhold til luftlinja på kartet. Likevel er det et godt tips for de som skal gå her en gang i framtida.

Med denne manøveren slipper vi unna myrer og kratt nede i Viermadalen, vi holder oss oppe i et terreng som er lett å gå, hele veien. 


Dagens første rast tar vi akkurat når Kvigtind og høyfjellsplatået dukker opp i synsfeltet. Det er alltid ei fin følelse som brer seg innover i oss når denne mektige, urørte naturen blir en del av den vi er og der vi er.

Ser man på sitt eget sitt sinn som et rom, der følelser og tanker blir til, så forstår man i slike øyeblikk hvorfor natur, naturvern og nasjonalparker er viktig. Det er som om hele dette rommet blir slått ut, veggene forsvinner - i Børgefjell åpnes noe opp i oss. Fjellvinden blåser og gir luft til det som vi alle virkelig trenger å lufte. 


Videoen over viser et lite glimt (omlag ett minutt) av en fin marsj gjennom dette landskapet. Når vi kommer frem til Viremavatn ser vi at forholdene er ganske forskjellig fra det eventyret vi hadde her oppe i august i fjor.

Ved Viermavatn - Fra august 2015
Ved Viermavatn - Fra august 2014
Likevel har vi bestemt oss for å rigge teltet på vestenden av vatnet, slå leir og ta dagsturer ut for å bli bedre kjent akkurat her.  En av Norges minste vadefugler har også funnet dette området attraktivt, en temmincsnipe har minst to unger rett i nærheten.


Temmincsnipa er forholdsvis tillitsfull så vi bruker litt tid på å lokalisere ungene - og se på at alt går bra med den lille fuglefamilien - før vi slår opp teltet. Det er ei flott opplevelse å ta med seg i et fjell som ellers virker ganske goldt, kaldt og øde i år. 


2015 er i grunnen et slikt år, kaldt som Børgefjell, det virker ikke som så mange tar hensyn til livet rundt seg. Heldigvis finnes det lyspunkter likevel, både i det store og det små.

torsdag 27. august 2015

Sommerferie i Børgefjell - Del 1

Nok en gang la vi store deler av sommerferien vår inn i Børgefjell nasjonalpark. I år tok vi båten over Namsvatnet og gikk opp langs Storfossen. Vi kan med en gang slå fast at det har vært et helt spesielt år i fjellet, vi møtte vårflommen i august.


På vei over Tunnurfjellet møter vi også fjellvåk, heilo, rødstilk, gulerle, blåstrupe, fjskemåke, storlom og fjelljo. Et ganske typisk, men lite utvalg av Børgefjells fugler. Det er i grunnen lite liv - og det er ikke så rart. 

Allerede på 700 meter kan vi se at det er mye snø i fjellet, veldig mye snø og en enorm kontrast til hvordan Børgefjell møtte oss i fjor.


Dessuten møter vi store mengder av klegg, mygg og andre blodsuger på vei gjennom bjørkebeltet. Alt er tydeligvis seint i år, og det er noe turfølget mitt ikke er så veldig glad for.


Jeg har laget noen slike små videoklipp fra hele denne turen. Håper leserne av bloggen setter pris på det.


Ettersom vi har kommet seint avgårde, har tunge sekker med proviant som skal vare i minst ei uke  og bruker mye tid på fisking, fuglekikking og foto - så slår vi leir allerede ved det navnløset vannet som ligger på 712 meters høyde. 

Været blir stadig bedre, mens mygg og stjerner konkurrerer om å være flest. Myggsangen er som en merkelig opera i ørene. Det er godt å trekke inn i teltet om det er aldri så fint ute. Vi begynner på årets feriebok, seksbindsverket: "Juvikfolket" av Olav Duun.


- "Ingen kommer lengre enn til kirkegården", slås det fast fra en av bokas hovedpersoner. Det ligger vel en ubehagelig sannhet i akkurat det. Det er vel derfor vi bør gjøre både denne turen og alle de andre dagene til det eventyret som reisen kan være.