fredag 16. februar 2018

Tiur og tømmer

På 60-tallet mente forskerne at vi hadde omkring 400.000 tiur, altså spillende hannfugler i skogen. Nå er det 50.000 igjen. På 80-tallet var bestanden den dobbelte av i dag. Jaktuttaket har da også gått fra omtrent 20.000 storfugl til under 10.000 på disse årene, men verden går sin skjeve gang.


Det er nå færre enn 100.000 storfugl igjen i Norge, og hva tror du er årsaken? Rev? Kjøttvekta av våre storfugler er mye, mye mindre enn et daglig konsum her i landet. Vi forbruker nemlig 575.000 kilo kjøtt bare i dag, i tillegg gomler vi i oss alt fra fisk til wienerbrød. Vi er sløsere og lever i luksus, handelen og veksten må jo fortsette. Likevel skylder mange på dårlig forvaltning og mye rovdyr når de ser at naturen forsvinner rundt oss.

Akkurat som om 5,2 millioner mennesker, med langt flere lastebiler og varebiler enn det finnes storfugl i skogen, ikke skulle ha noe å si da? Akkurat som om 150.000 kilometer med kraftlinje gjennom naturen ikke spiller noen rolle? Vi er jo så flinke, har grønn vekst med 100.000 elbiler og ny grønn kraftledning fra grønn energi.


For 15 år siden jobbet jeg med TV-programmet, Hvor ble det av småviltet? Konklusjonen ble at vi ikke kan skylde på rovvilt i skog og fjell, men heller bør kikke litt på vår egen adferd. Nå i 2018 har svært få forstått det budskapet, vi skylder fortsatt på alt annet enn oss selv. Vi kan ikke tro at det vi gjør er skadelig for naturen, vi som forvalter den. Jeg drar derfor opp noen tall denne vinteren for å prøve å vekke noen sjeler opp fra dvalen.

La oss minne oss selv om at vi er over sju milliarder mennesker, og la oss tenke på de milliarder av våre produksjonsdyr som finnes på jorden. Filosofen Vaclav Smil har beregnet vekta på kyr i forhold til vekta av de ville afrikanske elefanter. De utgjør nå bare 0,2 prosent. Det er vanskelig å fatte det, men viktig å få det frem. Franske historikere har beregnet at bare to prosent av dyrelivet på jorden nå er vilt. Ja, det er helt vilt, men husk da at vi har 2-300 gauper i Norge, men minst en halv million katter. Tenk også på hvordan det argumenteres, sjelden for det ville livet, men alltid for oss og vårt.


- Mennesket er utviklet som sløsere, der de forsiktige ble luket bort. Det utløser en belønning å skaffe det som oppleves som verdier. Dette var smart i små samfunn, men utrolig dumt når vi forbruker mer enn det som finnes. Det sier Terje Bongard som er vår første mann med doktorgrad på menneskets adferd i den naturen vi er en del av.

Enda verre er det når han forklarer at hjernen vår trolig ikke er i stand til å se det som skjer, den fatter ikke at det er mulig. Den logiske bristen er så stor at man på konferanser for bærekraft og utvikling, kommer ut med mer asfalt, vannscooter og helikoptergjødsling som svar på utfordringene. I fortida hadde ikke mennesket behov for følelser som advarte mot at jorda hadde grenser – tvert imot. Det er det vi virkelig begynner å se konsekvensen av.


Dagens økonomi passer som hånd i hanske til disse nedarvede egenskapene og følelsene. - Jordens ressurser blir plyndret gjennom en forståelse av økonomi og produktiv virksomhet som utelukkende har en kortsiktig gevinst for øye. Ordene tilhører ikke meg, men Pave Frans i hans Encyklika fra 2015. Det er sterkt!

Det er tusenvis av kloke mennesker som prøver å rope ut om det vi gjør med jorda vår. Pavens bidrag drukner i en annen virkelighet, men for meg er dette det viktigste vi kan ta opp. Det som virkelig burde ha preget media i våre dager. Paven fortsetter slik i sitt skrift:

”I dag har den menneskelige inngripen i den komplekse virkeligheten som naturen er, nådd et slik omfang at de menneskeskapte katastrofene på ny krever reaksjon. Det oppstår en ond sirkel hvor menneskers inngripen for å løse et problem, hyppig forverrer situasjonen. Det er prisverdig at vitenskapen anstrenger seg for å prøve å finne løsninger på de menneskeskapte problemene. Men når vi betrakter verden, må vi fastslå at graden av menneskelig intervensjon – som oftest står i finansenes og konsumets tjeneste – faktisk bidrar til å gjøre verden mindre rik og vakker, stadig mer begrenset og grå, mens teknologiutviklingen og konsumtilbudet samtidig grenseløst går videre.”


Paven sier vi må snu før det er for sent, men da må vi faktisk først forstå at det er vi som er problemet - og at vi er en del av den naturen som nå går til grunne. Verden er full av oss og våre ting, tenk på det neste gang en av våre ledere, og de vi se opp til, sier at veksten må fortsette.

Neste gang et menneske vil rydde opp i naturen bør varsellysene dine blinke. Vi bør faktisk ordne opp i oss selv. Det er vi og vår snevre tankegang som er problemet! Vi ser den skarpe tanna glinse i revens øye, men ikke 10 millioner kubikk tømmer i vårt eget.


Kilder: SSB, Artsdatabanken, NJFF, NRK Ut i naturen, Fremtiden i våre hender, Vaclav Smil, Cristophe Bonneuil og Jean Baptiste Fressoz.

Se også:
http://vaclavsmil.com/wp-content/uploads/2017/05/28.COWS_.pdf

https://www.nytid.no/tvilsomme-totalfortellinger-om-miljoet/

tirsdag 13. februar 2018

Krykkje og kylling

Krykkja var den vanligste måkearten i Norge, på 1980-tallet hekket det hundretusenvis av krykkjer i fuglefjellene langs kysten, men i løpet av noen få av mine leveår har den nesten blitt borte - og fuglen er nå kritisk truet som art.


Jeg hadde ikke trodd at noe slikt var mulig i min levetid, og jeg hadde i hvert fall sett for meg at politikere og ledere skulle ta et slikt faresignal på alvor. Jeg trodde i det minste at de ville ha snakket om det, og vært bekymret. I stedet snakkes det om nødvendigheten av vekst i verdensøkonomien! Det beste våre ledere kan komme opp med er at vi må ut på shopping og jobbe lenger for å sikre velferdsøkningen.

Bare i fuglefjellet på Runde har det forsvunnet over 200.000 tusen krykkjer over de siste 30 årene. Overfiske, klimaendring, forurensning og andre menneskeskapte prosesser fører til endringer i marine miljøer verden over. Ved nyttårsskiftet havnet den vesle måken på en global liste over fugler som snart kan dø ut.


Med krykkje og snøugle inkludert for første gang, omfatter nå den globale rødlista 25 fuglearter som regelmessig forekommer i Norge. Blant disse er ærfugl, tjeld, vipe, storspove, heipiplerke og rødvingetrost. Bestanden av krykkje har faktisk hatt 50 til 80 % reduksjon siste 10 år. Om 50 år er det 50 prosent sjanse for at de er helt borte, sier fugleforskerne.

Så når vi først er inne på tall: Det ble i 2017 fisket 2 401 611 000 kilo (2,4 milliarder kilo) fisk fra norske båter. Vekten av det som var vår vanligste måke, de norske krykkjene, utgjør nå litt under 25.000 kilo. For kanskje er det nå 50.000 små måker med svarte bein igjen her i landet, for de er framtida også svart.

Det mest skremmende er at mennesket fortsatt tror det er mange måker igjen i naturen. De ser fiskemåke på fjellet og krykkjer på taket, og mange forbanner de fuglene som slipper en hvit skit på den nye bilen eller båten, som sjelden blir brukt. De bør tenke på at vi årlig forbruker 65 millioner kylling her i landet. Det vil si at vi spiser 170.000 kylling om dagen. Mer enn den samlede bestanden av alle små måker i Norge, hver dag.


170.000 kylling, samt paprika, oksekjøtt, laks, torsk, svin og så mye mat at noen måkebæsj er til å le av. Og alt er pakket i plast! Verden er full av oss og våre ting. Tror du at vi kan fortsette slik, og vokse enda mer på bekostning av fugler, dyr, skog og hav? På bekostning av fremtidige generasjoner? Om noen år er det menneskene som kommer etter oss som skal føle på vår dumskap – og krige om ressursene.

Forrige uke intervjuet jeg humanbiologen Terje Bongard i NRK Trøndelag. Han sier menneskets hjerne ikke klarer å forstå det vi nå står midt oppe i, for vi er utviklet i små grupper og har hatt uendelig med naturressurser. Biologisk har vi aldri vært nødt til å forholde oss til en begrenset verden. Vi smiler fortsatt i våre små grupper - og klarer ikke å ta de store utfordringene inn over oss. Politikerne - er som meg og alle andre - biologiske vesener, evolverte aper som ikke forstår. Er ikke det ganske skremmende?


Kilder for tallene: SSB, Artsdatabanken og Norsk Ornitologisk Forening.

Les og se mer om krykkja i dette nyhetsinnslaget som jeg laget i fjor:


mandag 12. februar 2018

Oteren og oss

Verden har i dag 1,5 milliarder storfe, Afrikas elefanter utgjør mindre enn 0,2 prosent av kjøttvekta til det som snart skal bli biffen vår. Vi er over 7 milliarder mennesker på denne planeten, men fortsatt behandler vi det ville dyre- og fuglelivet som om det var uendelig mange individer der ute.


Det er altså en stor logisk brist i måten vi mennesker tenker på, vi tror det er mye oter, mye skarv, mye ravn og mye natur rundt oss også her i Norge. Bristen har blitt til en så stor revne at det er på tide å starte en liten opplysningskampanje. 


Det er katastrofe i økosystemene. I mellomtiden satser vi på vekst i alle retninger, ut i havet, opp i fjellet, i linjenett og på vegnett. Vi eier viltet og fisken i elvene, skogene, jordene og fjordene, det er snart ikke plass til noen andre enn oss og våre ting. Dessverre har det noen veldig kjedelige konsekvenser på lengre sikt.


Jeg skriver kjapt ned noen fakta om oteren vår. Av mange sportsfiskere og oppdrettere er dette dyret hatet fordi det tar fisken “vår”. Mange synes det er for mange, men fakta er at vi i dag ikke har noen anelse om hvor mange vi har i Norge. 

Statistikken (som er basert på antallet påkjørte dy)r viser imidlertid en stor nedgang, kanskje så mye som 75 prosent i løpet av 20 år. Svenskene tror at deres bestand i innlandet henger sammen med vår, og har satt fingeren i lufta og gjettet at det kanskje finnes 20.000 oter i denne bestanden. 


Det skytes oter, i elver og i oppdrettsanlegg, det er ingen forskjell på en egoistisk sportsfisker og en egoistisk fiskeoppdretter. Det tenkes meg, meg og mitt. Det er følelser der som er ubeskrivelig dumme, ubeskrivelig barnslig. Vi som har millioner av mobiltelefoner, 150.000 kilometer veg og 450.000 hytter i Norge, vi klarer ikke å leve sammen med noen tusen oter.



Oteren kan få unger året rundt og det er selvfølgelig betenkelig at dyr som har unger skytes. Våre 600.000 hunder her i Norge kunne vi aldri behandlet slik, og vi blir med god grunn fortørnet når koreanerne spiser disse dyrene som vi har et nært og godt forhold til. 

Ulven derimot er det jo ingen grunn til å snakke om, den har vi tross alt kanskje 100 av her i landet. Verden er full av oss og våre ting.

mandag 5. februar 2018

Hegefugltelling

Hvert år siden 2008 har Norsk Ornitologisk Forening (NOF) arrangert hagefugltelling. Dette er en stor dugnad der alle som vil kan være med for å registrere fuglene i egen hage. 


Reglene er enkle, det går ut på å telle fuglene man ser ved foringsbrettet eller i hagen, også notere ned det høyeste antallet man ser av artene samtidig. Ser du 12 kjøttmeis i hagen din på samme tid, da er dette antallet du registrerer. Du legger så inn dine resultater på nettet her.

Dette kan gi en god oversikt over vinterfuglenes situasjon - og jo flere deltakere, jo bedre datagrunnlag har man for å si noe om svingningene i bestanden. 


Mating av fugler har lange tradisjoner i Norge og interessen øker for hvert år. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring. Det er veldig morsomt å ha med ungene på dette, og de lærer mye om fugler og natur på denne måten.

Selv om viltlevende norske fuglearter er skapt for å leve i vårt vinterklima, så vil en fuglefôringsplass gjøre livet litt enklere for dem, i tillegg gir det oss mennesker gode opplevelser og nærkontakt med flotte medskapninger. 


Kjøttmeisa har vært på topp alle de årene hagefugltellingen har pågått. Spesielt i år var den store økningen av gråsisik, den satte ny norgesrekord i antall individer som er observert under tellingen. Sånn var det på foringsplassen vår i Meråker i helga også. Vi kunne telle 40 gråsisik samtidig. 


Gråsisik er nomader, og forklaringen på hvorfor det har dukket opp så mange i år, er at de er på jakt etter bjørkefrø. Det har vært dårlig med bjørkefrø der de normalt befinner seg, og da dukker de gladelig opp på fôringsplasser. Det ble for øvrig funnet gråsisik i Danmark i vinter som var merket i Kina, så de kan virkelig bruke store områder. En annen art som man har sett en økning av under årets tellinger er svarttrosten. Det kan ha en sammenheng med mildere klima på vinteren.


Forskning de senere årene har bevist det vi intuitivt føler om fugletitting: At det er sunt. Det er godt for oss å se at disse små fjærnøstene er der ute, at de kjemper for maten, blåser seg opp i kulda, advarer om farer, lager de tynne og skjøre vinterlydene, flyr opp mot vintersola så det glimter i gull der mellom greinene. 


De minner oss på at livet uten fugler er som mat uten krydder. Vi er ikke de samme, hele menneskene uten disse små flyvende miraklene rundt oss. De små fuglene som alltid har vært her sammen med oss, og gitt oss en liten påminnelse om å være god og milde. Snakket til oss om den ekte kjærligheten.


Økende forekomst av angst og stress har delvis blitt tilskrevet den økende avstanden mellom mennesket og naturen - som et resultat av den urbaniserte, stillesittende livsstilen. Det støttes av forskning som viser at det å være i naturen, kan gi ro i sinnet, bedrer humøret, bedrer oppmerksomheten, og reduserer stress og angst. Å forstå og benytte seg av at naturomgivelser gir psykologiske fordeler.

Det å se på fugler er altså godt for menneskers psykologiske velvære, mens det å lytte til fuglesang har vist seg å bidra til å gjenopprette opplevd oppmerksomhet og stressdemping.


Så nå gleder vi oss bare til vårens første fuglesang! Trolig blir det kjøttmeisen som gir oss de første trillene i løpet av noen dager?