mandag 16. desember 2013

Himmelens konge

Nei, det handler ikke om julebudskapet og Jesus. Det handler rett og slett om kongeørn. To helger på rad har vi besøkt skjulet, for at Alette skulle få sitt første nærmøte med himmelens konge. Det er faktisk ikke alltid så enkelt.


Vi starta opp i en forrykende snøstorm og så fram til å få kongeørnbilder i skikkelig norsk vintervær. Det er alltid utrolig spennende å legge seg inn i skjulet, vente på at kvelden og natta skal gå over i den blå morgentimen, det er forventning og spenning i hvert minutt. Som juleaften!



Vi brukte tida til terping på kamera, instillinger, litt lesing, naturfilosofi, stillhet - også søvn. Natta i skjulet gir oss tid til å lytte til knirkende planker, en rastløs mus og snøen som faller. Denne stillheten gir oss innsikt i tankene våre, som spretter opp som rastløse ørret i en hagedam. Når vi endelig får fjernet dem, og ligger igjen med den rolige vannflata, oppstår virkelig spennende øyeblikk.

Hvilke gaver naturen gir oss. Hva ønsker vi oss egentlig til jul? Lyset i stillheten blir avbrutt av en skrattende skjære. Dagen har kommet.



Hvilken dag! For noen herlige timer i skjulet. Skjærer og nøtteskriker underholder oss, mens vi håper og venter på at kongen skal vise seg. Det skjer dessverre ikke denne dagen, men vi får følge solens vandring gjennom vinterlandskapet.



Dagens høydepunkt blir skjæra, og en samtale om naturens betydning for mennesket. At skjæra og vi er søsken på jorda. Skapt i gudenes lek her nede, mens himmelens konge fløy høyt opp i deres rike. En budbringer av indianernes ønsker og drømmer. 

Kongeørna fikk vi aldri se den første helga vi prøvde, men drømmer skal man jo aldri gi opp.


Derfor var det ekstra morsomt å våkne opp med kongeørn på foringsplassen denne siste helga. Fra vi slo opp øynene - til vi pakket sammen var det aktivitet utenfor skjulet. Alette fikk tatt sine første ørnebilder og jeg fikk noen nye i arkivet.



Og kanskje har kongeørnen noe å lære oss i disse førjulsdagene? For indianerne var den en hellig, sterk, vis, modig, fri og en ærlig budbringer. En fugl som aldri tok mer enn den hadde behov for - og som derfor hadde noe å fortelle oss. 


Takk til Ole Martin Dahle som har verdens beste ørneskjul!
Og her er noen av samboerens første ørnebilder:




tirsdag 10. desember 2013

Lys i mørketida

Den hvite måken kom som et lite lys i den mørkeste tida på året. Denne uka ble det oppdaget en ismåke ved Halmøya i Flatanger, og jeg var så heldig at jeg fikk oppleve den sjeldne gjesten.


Ismåken er en av de sjøfuglene forskerne vet minst om per i dag. Vi vet at den trolig er den nordligst hekkende fuglen som finnes. Den lever i og nær isen rundt Nordpolen, men fuglen er fåtallig på verdensbasis og den er sjelden på besøk hos oss.


Den svært nordlige utbredelsen fører nok til at fuglen ikke har hatt noen kontakt med mennesker før den havnet på kysten her hos oss. Dermed er det også en liten tilitsfull juvel som i disse dager besøker Flatanger. En morsom opplevelse og et lite lyspunkt i hverdagen.


Du kan lese mer om ismåken og se en liten, morsom video dersom du kikker innom saken jeg laget for NRK Trøndelag. Håper du tar deg tid til det!


torsdag 28. november 2013

Galskap!

Stormene herjer Midt-Norge, og inne i rekordnedbør og orkankast fant vi ut at det var på tide å realisere en liten drøm. Under jorden tar jo ikke vinden så hardt, men jeg kan skrive under på at mange syntes dette prosjektet var galskap. Vi dro for å ovenatte i Trollkyrkja, Sør-Norges lengste hule!


På forhånd ble vi advart mot at det kunne bli vanskelig å ta seg opp. Rekordnedbør og storm er ikke vær som lokker folk ut av sofakroken, men vi har mottoet: Du angrer aldri på en tur! Livet er best ute! Dermed sto vi der ved inngangen til grottene, en hustrig novemberkveld. Kunne det være mulig å finne en tørr soveplass nede i fjellet?


Jeg har gjennom livet erfart at tankene er vår største begrensning. Vi sitter inne og holder oss til det mest negative: Vått, stor elv, bråk, mørkt, steinras, ubehagelig, farlig, søvnmangel, galskap. 

Min livskunnskap sier imidlertid at det faktisk er mulig - og ganske lurt - å bytt ut alle disse negative tankene med noe annet. Men var det virkelig mulig å sove her inne, med elva som laget et utrolig rabalder mellom fjellveggene?



Trollkyrkja er formet av en elv, og selve hulen er ganske spektakulær. Den består i grunnen av tre deler, med forskjellige innganger. I den ene kaster elva seg 14 meter nedover i en vill foss, der den treffer et basseng i en marmorsal. Vi brukte kvelden på å utforske de forskjellige delene av hulen - ble kjent med grottegangene som vi, begge to, lenge hadde fantasert om å besøke.


Fjellet har sine skjulte skatter, kanskje kan sjelen synge sammen med dem? Når vi trer inn i slike huler - trer vi også inn i oss selv, inn i fortiden. Vi skulle få en natt vi vil huske.


Enorm vannføring gjorde at det var vanskelig å ta bilder inne i Trollkyrkja denne gangen, bassengene var overfylte - utstyr og klær ble sprutet full av det iskalde elvevannet i løpet av sekunder. Vi måtte trekke oss unna fossene, etter å ha tatt et raskt kveldsbad. Marmorhallene er imidlertid litt av et fotomotiv, så hit må vi nok tilbake en gang når regntiden er over.



Vått, mørkt, edderkopper og støy! Hvorfor må dere overnatte på slike steder? Spørsmålet har kommet fra flere kjente, og svaret er ikke bare enkelt å forstå. Jeg skjønner godt at det kan virke litt sprøtt. 

Det handler imidlertid om det jeg allerede har skrevet om; tanker og følelser. Jeg tror livene våre blir bedre når vi lærer oss at vi faktisk kan gå bak disse innlærte og mønsterpregede systemene i kroppen. Vi er jo ikke våre tanker og følelser. Det er mulig å gå bak negativiteten, bak uro og angst. Hvilken bedre plass finnes det til å praktisere dette, enn Trollkyrkja en fullmånenatt i november?


Vi fant en tørr plass, støyen fra elva var plagsom, det var vondt å ha en stein i ryggen, men det gikk greit. Da øynene skulle lukkes snek det seg imidlertid inn litt uro. 

Det å miste kontroll over både syn og hørsel gir en veldig merkelig følelse. Vi tok oss tid til å snakke litt om både dette, om drømmer, tankebilder og om muligheten til å ta et skritt tilbake - Ta kontroll over det som ikke er oss, fjerne den tillærte frykten ved å være bevist det som skjer i oss. 


Vi lå 12 timer i soveposene, og vi sov godt. Da vi våknet kunne vi slå fast at dette virkelig hadde vært "teambuilding". Er det ikke greit å ha med seg at man av og til må gjennom noen tunge tanker og følelser - at man av og til må tåle å ligge noen timer på en stein. At det faktisk går over!

Tror ikke du at vi lærte mere om oss selv og livet denne natta enn alle de som valgte sofaen, TV og den vanlige senga?

(Min kjære turkamerat og forlovede, Alette Sandvik, har tatt halvparten av bildene i dette blogginnlegget)

tirsdag 5. november 2013

Helg i Flatanger

I helga fikk vi låne ørneredet hos Ole Martin og Wenche i Flatanger, og vi brukte dagene både i fjellet og på sjøen. Det er fint å ta ei slik helg, få en påminnelse om den vannvittig fine naturen vi har rundt oss her i Namdalen.


Hit til fotoskjulene, til ørn, hauk og ekorn, kommer naturfotografer fra hele verden for å ta bilder. Samtidig er det like flott å bare bruke en dag på å rusle rundt, tenne et bål og nyte nærnaturen. 



Irsk Setteren "Juster" fikk også en ny "venn" i en annen ire. Ulvehunden "Baffin" hadde nok overtaket, men de to gikk i grunnen mye bedre sammen enn hva bildet forteller.


På sjøen i Flatanger er det alltid et eventyr å være. Selv nå utover vinteren er det godt å være i båt når man bare er godt kledd, motivene og opplevelsene står i hvertfall i kø. 



Det er helt greit å låne bort kameraet til samboeren, og bare nyte opplevelsen noen ganger. De siste årene har jeg vel sett de fleste fuglene og dyrene gjennom et kameraøye



Men noen knips må man bare ta. Naturfoto er jo en lidenskap som er ganske vanskelig å legge bort - spesielt når vi besøker naturfoto-eldoradoet på Namdalskysten. 


Tusen takk for turen Wenche og Ole Martin!

onsdag 30. oktober 2013

Mørketid er utetid

Så siger november innover oss snart, og mange får problemer med å komme seg ut - Men hva er egentlig problemet? Det sitter jo bare i hodet til de fleste av oss, og nå har vi virkelig behov for å være ute! Derfor en liten blogg som skal motivere deg til å ta med ungene ut i de mørkeste månedene i året.


I helga var det vindstille, oppholdsvær og åtte grader i skyggen. Det er i grunnen ganske likt det været vi har i juni. Dermed skulle det absolutt være mulig å komme seg ut i naturen en tur. 

Likevel er det så mange som skaper sine egne dørstokker, og de blir ekstra høye på denne tida. Dagene er så korte, været er så dårlig, hvordan skal vi holde oss varme? Hva skal vi gjøre? Vel, jeg har i hvertfall tenkt å hjelpe dere med det siste spørsmålet i dette innlegget. Litt lenger ned kommer en liste over hva barna og du kan gjøre når dere er på tur. 


Det å være ute noen timer, eller å ta med seg teltet å dra på tur, det er noe unger og ungdom har gjort i årevis og mestret. Da klarer du det som voksen også, begrensningene sitter i dine egne tanker - få dem bort! Livet er herlig der ute, her er noe du kan gjøre:

UTELEIK
Det finnes en mengde å velge i. Kongen på haugen, sisten, gjemsel, kongle/snøballkrig, spark på boksen, rødt lys, rulle ned en skråning. Det er bare fantasien som setter grenser.

MIME
Mange barn synes det er gøy å mime et dyr. Hvert enkelt barn står fram for de andre og mimer, og så skal de andre gjette hvilket dyr det er.

TENK PÅ ET DYR
Dette er en egen variant. En av ungene tenker på et dyr, og de andre får stille spørsmål etter tur. Er det stort? Har det tenner? Kan det fly?

FINN BOKSTAVEN
Hvert lag eller barn skal finne noe i naturen som begynner på f.eks «B» eller «L».


FJELLKLATRER
Klatre og klyve i små fjell, på store steiner og i trær er ofte populært, enklere kan det vel ikke gjøres.

STUDER STJERNEHIMMELEN
På klare høst- eller vinterkvelder kan både små og store få litt av hvert å filosofere over bare ved å titte opp på stjernehimmelen.

LOMMELYKT
Dra på tur med lommelykta. En tur i skogen er andeledes og spennende da.

FLAGGBORG
I mørket er flaggborg eller spark på boksen ekstra spennende. Noen vokter boksen andre prøver å snike seg innpå. Morsomt!!!



FUGLER I VINTERSKOGEN
Lokk til deg meiser eller en hakkespett. Det er enklere enn du tror, bare lag noen lyder som ligner - og ha litt tålmodighet. Høst- og vinterskogens fugler er ekstra nysgjerrige.

GJØR DET ENKELT
Ta turen til nærmeste fjell, berg, bakketopp eller steinknaus.  Nyt høstfargene og stek pinnebrød eller pølse på bål.

BÅLET
La barna få styre så mye av bålopptenningen som de føler for. Eller la de laget sitt eget bål.


BILDER/FILM
Lag en skrekkfilm eller lag en fotokonkurranse. Se på farger og detaljer.

DRA TIL SKOGS OG VELG JULETRE
Det er fortsatt lenge til jul. Men en søndagstur som ender i å velge ut det perfekte juletreet er spennende - og det gir oss noe å glede oss til. Du kan også plukke ting til dekorasjoner.

UTLAGTE SKATTER
Når det passer seg slik, før turen startet eller like etter en rast, kan en av de voksne gå et stykke foran og legge ut små skatter. Faren min var ekspert på dette, plommer ble gigant-blåbær og apelsiner vokste på grana. Jeg glemmer det aldri!

NATURSTI
Selv små barn kan ha glede av å være med på natursti. Lag kreative og enkle oppgaver som:

1. Finn ei kongle
2. Finn to bær
3. Finn tre ulike blader
4. Finn fire forskjellige steiner (runde, flate, osv)
5. Finn fem ulike kvister fra trær.


DRA TIL SJØEN
I fjæra er det mye liv selv om det er Høst og vinter. Krabber, tanglopper, steiner og skjell, lukt av tang og tare. I strandkanten er det masse å se på og holde på med!




FLYNDRE
Det å kaste en flat liten stein utover vannflaten slik at den spretter bortover kaller vi å kaste "flyndre". Her gjelder det å øve inn ferdigheten, så kan man konkurrere om hvem som får til flest sprett.

TREFLIS- ELLER SKJELLRACE

Spikk flis eller bark til båtfasong og fest en pinne til mast. Vind og strøm og litt flaks bestemmer hvilken båt som kommer først i mål. Tomme blåskjell er også utmerket til regatta.

BONDEGÅRD
Grankongler er fine kuer når man setter bein på dem. Bruk greiner og det du finner. Av furukongler kan man lage sauer. Gjerder, fjøs og eng skapes av det som ligger i skogen.

GÅ PÅ SPORET
Ved å studere spor eller sportegn etter dyr kan du og ungene få mye å tenke på. Også lærer vi alltid noe nytt.



Det er greit å huske at unger i dag er ikke noe anderledes enn når vi selv var barn. Selv om mye har forandret seg med data-alderen, så elsker de å utforske og kan gjerne se gleden i å slite seg gjennom en lang skiur - mot en liten belønning.
Husk at man blir kjent med ungene sine på en helt annen måte ute i naturen. Kanskje rollene hviskes ut litt og mamma blir mer leken, pappa blir gladere og ungene plutselig kan vise at de tar ansvar.



Det er rikelig med muligheter for små og store naturstudier nesten uansett hvor man drar på tur, man må bare ha tid og tålmodighet til å la barna oppdage det. På turer med barn er ofte det som skjer underveis mer spennende enn selve målet som de voksne har satt. 

Det kan faktisk være lurt å ikke ha et spesielt mål for turen, man kan rett og slett bare være på tur til man skal hjem igjen - uten snakk om "å komme frem". 

God tur ut!

mandag 21. oktober 2013

I tidens hulrom

I helga gjorde vi noe som vi hadde tenkt på ei god stund, vi dro til en stor hule ved kysten og overnattet der med fjellet som vegger og tak. Vi har forlengst funnet ut at livet er vårt eget eventyr, at det er vi som er fortelleren. Derfor ble Ravnhola på Otterøya vårt hjem denne helga.


Slik som dette bodde menneskene her på Namdalskysten i hundrevis av generasjoner. Kanskje kan man få en liten følelese av at forfedrene våre en gang brente bål her. Kanskje kan en drøm under huletaket gi et glimt av det som var - og noen svar.

Hvor kommer vi fra? Hvorfor lever vi? Og hva skjer med oss etter dette livet? Spørsmål som mennesket til en hver tid og over alt på jorda har stilt seg. I grottene langs kysten møtes fortidsmenneskets verden og vår - Når vi overnatter her forstår vi kanskje mer med vår intuisjon enn med våre tanker.


Det er magisk når natta senker seg over havstykket Folla, som vi har utsikt over fra hula. Lyden av bålet og vannet som dryper ned fra taket er det eneste som fanges i øret. Alle lyder fødes av stillhet, er omgitt av stillhet og dør hen i stillhet. Det er stillhet utenfor og vi har stillhet inni oss.


Vi legger oss i soveposene allerede klokka 20.00 - og vi ligger der i tolv timer. Vi er våkne og ser månen skinne inn, vi ser bålet slokke og 1000 stjerner som kikker ned. Samme stjerner og samme måne som de så her i yngre steinalder. Vi blir enig om at det er godt med det vi ikke klarer å forandre. 

Jeg våkner ogs synes jeg ser en mann som kikker ned på oss, men drømmer jeg? Vi er begge i rommet mellom drøm og virkelighet mange ganger i løpet av natta.


Vi våkner til en vakker oktoberdag, og kan bruke noen timer til å utforske omgivelsene utenfor oss. Etter nattas indre oppdagelsestur henger denne setningen igjen: "Det som synger og rører seg i deg bor ennå innenfor grensene av det første øyeblikket som spredte stjernene ut i verdensrommet."


Det er på tide å slippe hulene og plante føttene trygt opp på jorda igjen. Det trengs nok etter en slik natt. Søndag tar vi turen fra fjellenes indre til noen av de høyeste toppene på Otterøya.



Om vårt eventyr er en vandring gjennom livet, må man virkelig bryte seg ut av sofaen, bort fra tv-skjermen og endre livsmønster. Man må ta seg tid til slike turer - så ofte man har mulighet til det.