Blandingslys

Noe av det morsomste med digital fotografering er muligheten til å justere seg inn til den eksponeringa og den fargebalanse man ønsker, mens man tar bilder. Umidelbart påsyn på skjemen på kameraet har gjort fotografering i blandingslys til en lek.

Her om kvelden gikk jeg meg en tur ut i nabolaget mitt i stummende mørke, eller rettere sagt i lyset fra byen og stjernene. Med meg hadde jeg en lommelykt for å ha mulighet til å fylle på med litt litt ekstra lys under opptaket. Dette var noe av det vanskeligste jeg gjorde på den tida da man måtte vente ei uke før man så reultatet på filmen. Det ble mange mislykka bilder før man lærte seg muligheter og begrensninger.

På disse bildene er det overhodet ikke lagt på noe ekstra i etterbehandlinga av bildene. Alt er gjort på stedet. Selv om dette er et stykke unna den naturfotograferinga jeg driver mest med så er det en nyttig øvelse. Håper det kan motivere andre til å reise ut å eksperimentere med blandingslyset. Det er rett og slett moro!

Elg, rådyr og ekorn

Det har blitt noen nye bilder av dyr de siste dagene. Besøkte Jon Håvard Volds foringsplass for elg og rådyr i helga, og det gir alltid resultat. Hadde sju elg og tre rådyr utenfor fotoskjulet i de to timene vi var der.

I tillegg til de klassiske naturbildene, lekte jeg litt med perspektiver, komposisjon og multieksponeringer i kameraet.

Legger også med et ekornbilde som jeg synes jeg traff bra med her om dagen. Forgrunnen ble hengt opp og brukt bevist for å skape en effekt, da lyset også slo gjennom ble det ekstra bra.

Farger

Som tidligere hobbymaler, og med en del kunstinteresserte mennesker i familien, synes jeg det er spennende å tenke på hva fargene gjør med et naturbilde. Farger er selvsagt et viktig virkemiddel når man tar et bilde, og har man et bevist forhold til dette så kan man komponere bilder slik at man oppnår den effekten man er ute etter ved hjelp av fargene.

Ta som et eksempel rødt, det er den fargen som treffer øyet til en betrakter først. Ved å plassere rødt i forgrunnen har du allerede begynt å skape dybde i bildet ditt. Ved å bygge ut med dusere farger i mellomsjiktet og kaldere farger i bakgrunnen, jobber du som de gamle malerne.

I mange år har kunstmalere selvfølgelig også brutt alle regler om fargebruk, vi naturfotografer henger virkelig langt etter der. Munch var en av de første norske malerne som lekte med billedrommet på denne måten. Maler man en vei som leder innover i et bilde, men som plutselig stopper i en knallrød vegg blir det en logisk brist. Det som skulle vært nær, står helt bak. Man roter bevist med billedrommet for å skape en effekt. Det kan være effektivt også i naturfoto, det er bare å prøve.

Farger er noe vi reagerer instinktivt på, farger har en betydning som sitter i ryggmargen vår. Bruk nettet og sett deg inn i hva vi forbinner med de enkelte fargene og hva de kan bety for budskapet i et bilde. Det finnes mye fargelære der ute i cyberspace. Det er spennende saker, og det gir både fotografering og det å kikke på bilder en ny dimensjon.

Fortsetter vi med rødt som eksempel så kan vi jo si at det er varselfargen som også symboliserer sterke følelser, blod, ild, krig og kamp. Gul kan både være varme, sol, høst og svik. Blå er himmel og hav, hav er vann og vann er følelser. Her er det mye å ta tak i, og det henger tett sammen med naturen og det den har gitt oss. Det er derfor vi reagerer slik på fargene.

Det velkjente fargehjulet viser farger som harmonerer, de står ved siden av hverandre og du vil ofte finne de slik ute i naturen også. Bare kikk på blomstene i juni. Ofte er det flott å ha ulike valører av en farge i et bilde, eller farger som står nær hverandre på fargehjulet. Kan du bruke dette som en bakgrunn i bildet for så å bryte med en komplementærfarge, ja da har du noe sterkt på gang. Komplementærfarger er de som står rett ovenfor hverandre i hjulet. F.eks. grønn og rød som gresset og edderkoppen på bildet.

Lykke til med fotograferinga og god helg!

Dompap m.m.

Tida løper avgårde og uka er borte. Hva har jeg gjort i løpet av disse dagene? Det har blitt tatt noen bilder, foret noen fugler og sammen med Steinar Johansen har jeg brukt en kveld på å sjekke mulige steder for nordlysfoto. Vi har også oppsummert det siste bokprosjektet og staket ut veien fremover. Samtidig har det blitt mye jobbing i NRK Trøndelag, der jeg for tida har en liten serie om fugler på foringsbrettet gående i radioen.

Det er selvfølgelig flott å få kombinert jobb og hobby på denne måten. Her er manuset for et av de små programmene som har gått hver morgen denne uka, og som også fortsetter hele neste uke.

( Lyd av fugler og fuglevinger)

- No sett æ heilt stilt å må kvisker. Æ e på foringsplassen min ut i skogen og har en god del fuggel roint mæ. Æ sett heilt atme foringsautomaten, og meisan kjem:

(Lyd av granmeis og vingeslag)

He, he skikkelig nærkontakt. Vest du forresten at det e mulig å lokk te sæ fuggel i vinterskogen. - Pjui, pjui, (jeg plystrer) dompapen e grei å lokk på, men av å te ganske sky så æ må setti still. - Pjui, pjui.

(Lyd av flere dompap)

- No sett dæm her oppi furua. Trur det e bæst at æ trekke mæ litt oinna så dem får kom ned te solsikkefrøan. (Lyd, egen bevegelse i snøen)

- Du veit det e mang som sei at dein ikke har nå sang dopapen, men det stemme itj. Både hainnen og hoa søng, berre hør igjen. (Dompapskvaldring)

- Hannene synger trolig ikke for å forsvare territoriet sitt, men for å pleie forholdet til sin hunn, det e litt spesielt. Dem kvitre te kverteinner, og dem har my kontakt også utom rugetida. Litt romantisk dopapen, men følge du med så e det hoa som har makta på foringsbrettet. Det e nå som egentlig ikke e så smart. Ho e så frempå at ho har størst sjanse for bli tatt av rovfuggel.

- Det lønne sæ å hold sæ litt i bakgroinn.

- Det e litt merkelig det navnet, dompap, forresten. I Sverige heter den for domherre, og bruker vi det er det enklar å forstå. Det spelle på den kardinalrødefargen som hainndompapen har. Den samme fargen som domherren, altså kardinalen, hadd på sin kappe. Her i landet har nok dompapen trolig fått navnet etter tyske "dompfaff" som spiller på det samme.

(Lyd, tydelige kallesignal)

- Lokkelyden e så typisk, og det bli sagt at når dompapen kjem ned te bygda så bli det snø. Æ har hørt folk som trur at dein kjem hit berre på vintern, men dein levve altså et stille liv i skogan vårres heile året. Dein e berre så synlig roint foringsbrettet når snøen har lagt sæ. Når det bli styggkalt, som det har vorri i Trøndelag, kain dompapen som rypa gå i dokk, legg sæ i snøen for å hold varmen. Vi snakke om ein orntli tøffing her altså.

(Mere lyd av dompap)

Ha ei god helg!