Kongeørn på nye måter

Plutselig våkner jeg og registrerer stemmer. Jeg kaver meg opp fra den tykke dunposen og kikker fortumlet rundt i mørket. Er det morgen? Kan klokka være sju alt? Vi ble nok sittende å snakke om naturen og livet litt for lenge i natt. Her kommer Ole Martin Dahle og hans gladlatter rungende inn dørene til skjulet, like bak hører jeg Stian Holmens lett gjennkjennelige dialekt. Stativer, telelinser, fotobagger og kaffelukt fyller snart den tette lufta mellom treveggene. Snart er også de første nøtteskrikene på plass utenfor fotogluggene.

Jeg har gjort dette besøket i kongeørnskjulet ganske mange ganger de siste årene, men det er faktisk alltid like spennende å sitte slik å vente. Det er også trivelig med selskap. Ingen vet hva de neste timene vil bringe på et slik sted.

Det er dager her da det skjer lite, andre dager kan man fylle alle minnekort. Noe er det uansett å ta med seg av bilder og opplevelser.

Rundt klokka halv ti, når vi begynner å tvile, brytes stillheten av et sus i store vinger. En voksen kongeørn stuper nærmest ned på åtet.

Man skal være på hugget skal man få med seg en slik innflukt. Her ble det bom på oss alle. Ørna sitter der på reven i 70 minutter, og denne tiden gir en naturfotograf rom til å eksperimentere litt. Bildet øverst i dette innlegget er et forsøk på å gjøre noe annet og uventet. For selv om kongeørna er flott, og opplevelsen stor, så skal det noe til å få nye bilder ut av en slik situasjon. Da må det flere ørner og litt action til før noe virkelig bra kan festes på brikka. Det skjer ikke, ørna vagger seg mett av reven og flyr avgårde på skrå bort. Alle mine drømmer om litt adferd, eller kongeørn i et av de flotte trærne, forsvinner med den.

Nå blir det tid til å ta noen hundre bilder av de seks nøtteskrikene som er faste gjester på foringsplassen. Det er alltid morsomt å prøve å fange de i flukt eller i rare positurer. Vi sitter så lenge å leker med disse nøtteskrikene at vi går lei, matpakkene kommer frem og kaffe blir kokt. Gjennom kameraøyet ser jeg en nydelig ung kongeørn seile rolig inn på åtet. Det er et flott lys, den bretter ut vingene, og den strekker ut føttene, men selv om jeg trykker skjer det ingenting.

Det viser seg at utløsersnora mi henger og dingler. Brødskiva med ost blir derimot trykt helt flat uten at jeg får et eneste bilde. Fattig trøst er det at alle de andre også feiler.

Ungørna blir sittende på reven hele dagen, vi snakker timevis. Den kikker av og til opp, det er andre fugler i luften, men det skjer ingenting.

Det er på tide å dra frem litt av det jeg har lest om på bloggene den siste tida. Inspirert av Dag Røttereng og Terje Hellesø sine skriverier om multieksponeringer i kameraet drar jeg i gang eksperimentering med flere bilder på samme fil. Et skarpt av ørna, et skarpt av skogen bak og en eksponering som er totalt uskarp blir komponert inn i samme bilde. Etter noen forsøk med forskjellig lukkertid på hver av eksponeringene blir resultatet ganske spennende og tiltalende.

Takk for turen til dere som satt sammen med meg, og takk også til dere som delte opplevelsen ved å lese her på bloggen. Legg gjerne igjen en kommentar. Det inspirerer meg til å skrive oftere.

Hvorfor naturfoto?

Hvorfor driver du med naturfoto? Tenker du over det noen ganger? Ja, jeg regner jo med det, og jeg regner også med at det finnes en mengde gode grunner til at folk som leser denne bloggen fotograferer natur. Noen ganger tror jeg imidlertid du bør stoppe opp for å tenke litt ekstra over det du gjør.

Hvorfor er dette så morsomt da? Hva vil jeg med det jeg driver med?

Det virker som om enkelte kjøper det beste utstyret, dundrer i vei på søken etter anerkjennelse og drar på jakt etter vinnerbilder, uten at de egentlig har en baktanke med det de gjør. Noen vil tjene seg rik (ha, ha), mange bruker krefter på å bli kjent og aktet blant andre fotografer, mens enda fler bare har det gøy.

(Faksimile fra VG)

Det er sikkert ikke så farlig, men jeg savner faktisk at et enda større antall av naturfotografene viser et brennende engasjement for naturen, at enda flere tør stå frem og si i fra når natur går tapt. Jeg savner flere fotografer som bruker bildene sine til å fortelle om hvorfor naturen gir dem så mye, og at de tar sjansen på å vise følelser og gråte en skvett når nok en gravemaskin skjærer en vei inn i uberørt landskap. Naturen vår trenger flere talsmenn. Stemmene, bildene og innleggene trengs alle! Vi trenger minst 1000 nye Jon Østeng Hov!

Så fortell meg, hvorfor fotograferer du?

Under vann

Sammen med Bjørn Oddvar Landsem har jeg nå gått til innkjøp av et skikkelig undervannshus til speilreflekskameraet. I dag fikk vi oss en tur ut for å prøve dette på skikkelig vis.

Bakgrunnen for at vi har spleiset på huset er at portfolioene mangler undervannsbilder, og fylket vårt er jo virkelig et sted der man kan finne motiver under vann. Her er det lakseelver, fiskevann, fjorder og hav med tusenvis av motiver. Tror dette kan være bilder vi vil få bruk for i årene som kommer, men det er en forholdsvis dyr investering og såpass spesielt at vi godt kan starte med et hus sammen for å se hvordan det utvikler seg.

Bjørn Oddvar er tidligere yrkesdykker, med bakgrunn fra forsvaret, så det kan jo godt bli til at han utvikler dette til sitt spesialområde innen naturfoto. Samtidig har jeg også tatt en del bilder med undervannsbag tidligere og jeg synes det er morsomt å jobbe under vann. Det gir også artikler eller bilder fra et område en ekstra dimensjon.

Her er en parr som Bjørn Oddvar knipset under testen i ei lita lakseelv i dag. På 800 iso var det tilstrekkelig lys selv nå på den mørkeste årstida. Dette blir nok morsomt fremover!

Mens han var i elva kikket jeg litt langs elvebredden, og det er alltid noe å finne for den som leter. På denne mosegrodde stammen fant jeg flere som fulgte med på det som skjedde i elva.

Havørn og høst

Det har vært en fantastisk søndag her i Namdalen. Nesten 10 grader og klarvær er et merkelig novembervær, men vi kan jo ikke gjøre annet enn å nyte det. Høstfargene er bort nå, men her på bloggen kan jeg jo mimre litt over den varierte høsten vi har hatt med alt fra sommervarme til regn og snø. Fargerikt har det også vært.

Vi starta denne flotte novemberdagen med å dra opp i skjulet. Konstaterer at måren er der og forsyner seg rikelig hver natt, foret småfugler og tente bål til pølser og kaffe i skogen et stykke unna. Vi ble en hel gjeng og hadde ei trivelig stund. På ettermiddagen var vi på besøk i fjøset hos en kjenning. Også det likte gutten godt. Det er morsomt å se at han har sånn interesse for alt rundt seg. Må nok kjøpe en Nikon D3s til han før jul!

Ellers var det en ny omtale av boka, denne gangen i lokalavisa NA, nå i helga. Du kan lese den og se noen bilder her: http://www.namdalsavisa.no/kultur/article4704062.ece