fredag 11. august 2017

NM i Naturfoto, Runde 5

Halvveis i NM i naturfoto, når resultatene fra runde nummer fem er klar. Juryen ga meg ett gull og fire sølv, med ganske høy poengsum. Dermed klatret jeg opp til en fjerdeplass sammenlagt. 


Sommer, 45 poeng og gull


Gjerdesmett, 44 poeng og sølv


Skarv, 43 poeng og sølv


Måke, 39 poeng og sølv


Teist, 37 poeng og sølv

Magnar Lien leder fortsatt, Bernt Østhus er god nummer to og Steffen Johnsen er inne på tredjeplass med hele fem gullbilder denne runden. Det er tett i rekkene nedover, så det kan bli spennende utover høsten.

tirsdag 13. juni 2017

Natt i juni

Nå er den grønn og stille, lyset er vått og mykt - Juninatta gjør noe med alle, den har noe helt spesielt over seg, om den er lys og varm eller fylt av fuktighet og grønnfarge.


I kveld er det som om noen har dratt penselen med grå/blå vannfarger over landskapet, forsøkt å skjule alle detaljer. Helt mørkt blir det ikke, selv etter mange lag. 

De sølvgrå nattsvermerne har gjemt seg under strå og blader. Selv mygga er fuktig og henger der med våte vinger, om du tar deg tid til å se etter. De fleste av oss mennesker har også gjemt seg under tak og dyner, men her går vi.


Dette er den tida da du har sjansen til å se en grevling, en vaggende kar som lukter rundt og stikker nesen dypt ned i jorda på jakt etter favorittkosten, meitemark. Er du heldig kan du se helt inn i de vaktsomme øynene på dyret, høre at den graver og tygger, helt til du lager en forsiktig lyd - Da skvetter den opp!

Det er litt av en opplevelse i forhold til å kjøre forbi en blodig pelsdott på vegen. Slik er det nemlig vi oftest opplever grevlingen, påkjørsler er den største dødsårsaken.


Men nå i juninatta står de fleste bilene. De mekaniske lydene fra skogsmaskinene, anleggsmaskinene, gravemaskinene, grusbilene og helikoptrene har stort sett stilnet. 

Bare en svarttrost blåser ut noen fløyelsmyke, spørrende toner der inne i skodda. Nesten som om den føler på stemningen selv. Eller er det kanskje Alette og jeg som bare er ett med alt dette, og dermed føler på helheten og toner som virker ekstra myke?


Vi har ofte snakket om dette med å hel-se jorda og verden rundt oss, at alt har det bra. Hvor god helse har vi om det vi er glad i blir ødelagt? Om barna våre er syke? Om mennesker og naturen vi er glad i ikke er frisk? 

Det er åpenbart at god helse handler om mye mer enn oss selv. Likevel er det svært vanskelig å få dette inn i den politikken som føres i vestlige samfunn. Her handler det mest om hvordan JEG har det.


I denne juninatta blir vi to i hvert fall enig om at felleskapet med grevlingen, med juniblomster og alt levende rundt oss gir en langt større glede enn kamp om kroner og makt, egennytte og materielle goder.

Samfunet vårt er i en økende grad tilrettelagt etter det politikerne mener å vite om mennesket, om det noen har fortalt dem at vi ønsker oss. Har de og vi egentlig peiling på hvor vi ønsker oss - når vi endelig skal gå til ro i natt. Hva er våre dypeste drømmer og egentlige verdier? Vil den mest fredfylte drømmen handle om flislagte kjøpesentre eller om en eng med juniblomster og sommerfugler?


Plutselig peker Alette mot øst, sola er på veg gjennom tåka. Det er snart junimorgen, det er nok på tide å ta et dykk inn i drømmene - om man skal beholde helsa.

søndag 11. juni 2017

NM i naturfoto, runde 4

Fjerde runde i NM i naturfoto er over. Denne gang med ett gull, tre sølv og en bronsje til meg. Med det holder jeg stand, men de flinke karene (Magnar Lien og Bernt Østhus) som ligger helt i toppen rykker fra.




Havørna i landskapet fikk 45 poeng og gull, lappiplerke fikk 42 poeng og sølv, det samme (42 poeng) fikk skarvene (Midtsommernatt). 



Siklebjørnen fikk også sølv med 37 poeng, mens mennesket i storm fikk 34 poeng og bronse.

onsdag 10. mai 2017

Netter i vårskogen

Nordavinden suser gjennom bar og kvist, spiller sin melodi på de forskjellige trærne, mens en rødstrupe forsiktig stemmer i mellom kastene. Vi ligger sammen med røsslyng og myke moser, mens sola farger de øverste toppene i landskapet med en dyp, varm farge.


Denne våren har vi virkelig vært mye ute, kanskje fordi det går mot slutten? Et menneske har jo ikke så mange vårer i løpet av sitt korte livssukk her på jorda? Hvis jeg tenker på livet som en kort båtreise så er jeg nok godt over halvveis, om jeg da ikke skulle gå på et skjær - slik mange gjør.

Uansett er det over snart, og hva vi fyller denne reisen med har jo litt å si når man begynner å skimte slutten. Gjør vi det som gjør oss glad? Det som gir oss fred på ferden? Og hva gjør vi for at de som kommer etter oss skal få en fin tur?


Alette og jeg har snakket mye om det. – Uansett hva vi fyller denne ferden med så kommer vi alle frem til slutt, sier hun. Mange kaver rundt og springer så mye på denne båtferden at det snart er vanskelig å høre vannet skvulpe eller skogen suse. 

Her bygges det ut nye småkraftverk, nye strømlinjer, nye vindmøller, nye naturområder - og alt dette skal redde oss på dette ville seilaset, som jo egentlig er så utrolig vakkert - om vi bare kunne lagt oss ned litt for å lytte og undre over vinden og fuglesangen.


Det ser altså ut til å nærme seg slutten for mer enn oss. Masseutryddelsen må vi for all del ikke fnyse av, det vil i så fall være vår største synd på jorden, men den virker vel litt fjern fra oss ennå. Vi ser liksom ikke konsekvensene så godt, den rammer ikke oss selv ennå. Mange er det heldigvis som har lagt merke til at det nå er mindre fugler, færre sommerfugler og bier. Noe har skjedd bare på den korte tida vi har brukt på reisen.

- Hysj! Nå synger måltrosten også, jeg tror det ligner på den gamle barneregla: - Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye fikk jeg igjen. Fortsetter hver generasjon på denne måten blir det i hvert fall ikke mye i neven om noen år.


Nei, det nærmer seg altså slutten, bakom synger skogene er bare en illusjon, for bak inngrepene i naturen ligger nå nye inngrep - Snart er det ikke mer stillhet igjen i verden. Det er ikke rart man får lyst til å rømme, ligge på ryggen en vårkveld i mai å se rugda flakse forbi. Å ligge slik i skogen betyr ikke at man ønsker å snu ryggen til verden, men heller at man ønsker å se den litt tydeligere, det burde flere gjøre. 


Alle de ledere som har bestemt seg for å kjøre anleggsmaskiner over gjerdesmettens reirplass, legge humlas blåbærlyng under asfalt og strekke nye ledninger over rugdas trekkruter - Alle de burde oppsøke regn, røsslyng, rødstrupe og rugde - for å tenke litt på hva dette livet er, og at vi alle kommer fram uansett hva vi fyller det med.