mandag 12. februar 2018

Oteren og oss

Verden har i dag 1,5 milliarder storfe, Afrikas elefanter utgjør mindre enn 0,2 prosent av kjøttvekta til det som snart skal bli biffen vår. Vi er over 7 milliarder mennesker på denne planeten, men fortsatt behandler vi det ville dyre- og fuglelivet som om det var uendelig mange individer der ute.


Det er altså en stor logisk brist i måten vi mennesker tenker på, vi tror det er mye oter, mye skarv, mye ravn og mye natur rundt oss også her i Norge. Bristen har blitt til en så stor revne at det er på tide å starte en liten opplysningskampanje. 


Det er katastrofe i økosystemene. I mellomtiden satser vi på vekst i alle retninger, ut i havet, opp i fjellet, i linjenett og på vegnett. Vi eier viltet og fisken i elvene, skogene, jordene og fjordene, det er snart ikke plass til noen andre enn oss og våre ting. Dessverre har det noen veldig kjedelige konsekvenser på lengre sikt.


Jeg skriver kjapt ned noen fakta om oteren vår. Av mange sportsfiskere og oppdrettere er dette dyret hatet fordi det tar fisken “vår”. Mange synes det er for mange, men fakta er at vi i dag ikke har noen anelse om hvor mange vi har i Norge. 

Statistikken (som er basert på antallet påkjørte dy)r viser imidlertid en stor nedgang, kanskje så mye som 75 prosent i løpet av 20 år. Svenskene tror at deres bestand i innlandet henger sammen med vår, og har satt fingeren i lufta og gjettet at det kanskje finnes 20.000 oter i denne bestanden. 


Det skytes oter, i elver og i oppdrettsanlegg, det er ingen forskjell på en egoistisk sportsfisker og en egoistisk fiskeoppdretter. Det tenkes meg, meg og mitt. Det er følelser der som er ubeskrivelig dumme, ubeskrivelig barnslig. Vi som har millioner av mobiltelefoner, 150.000 kilometer veg og 450.000 hytter i Norge, vi klarer ikke å leve sammen med noen tusen oter.



Oteren kan få unger året rundt og det er selvfølgelig betenkelig at dyr som har unger skytes. Våre 600.000 hunder her i Norge kunne vi aldri behandlet slik, og vi blir med god grunn fortørnet når koreanerne spiser disse dyrene som vi har et nært og godt forhold til. 

Ulven derimot er det jo ingen grunn til å snakke om, den har vi tross alt kanskje 100 av her i landet. Verden er full av oss og våre ting.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan