4-åringen og ørna

I forrige uke fikk gutten min være med på havørnsafari for første gang. Ole Martin Dahle hadde spurt om jeg ville ta meg en tur i godværet, og jeg fikk lyst til å ta med 4-åringen og noen andre karer på tur. Da jeg ringte Ole Martin for å høre om det var greit at jeg tok med en liten "speidertropp" så var det som vanlig ikke nei i hans munn. Dermed bar det på sjøen med en hel gjeng med ferske fotografer.


Hans-Tore, Elias og Filip gledet seg alle til møte med havørna. 4-åringen var klar over hva han skulle være med på. Han har vel stirret såpass mange ganger på bildene mine at han vet at havørna tar fisk, og at den er en kjempestor fugl. Selv synes jeg det var morsomt å se hvor fasinert han var over nærkontakten med måkene. Jeg tror han sto ei time der bak, kastet brød og kikket opp i lufta på de nærgående fuglene. Herlig!



Så kom det første ørnestupet! Hans-Tore fikk med seg fuglen i lufta og at den tok med seg fisken. Ei like stor opplevelse hver gang. Jeg vet at jeg husker mitt første ørnestup, det kom da morfar kastet en fisk på sjøen utenfor Hoddøya i Namsenfjorden. Håper gutten min også vil huske sitt første ørnestup. Hvis ikke kommer det nok flere med årene.


Uansett er det slike opplevelser og slike kvelder som på en måte brenner seg fast i øynene og inn i sjela. Noe som trolig gjør at guttene selv en dag søker ut igjen for å oppleve mer, ekte natur. Den har vi mye av her i Namdalen og den må vi bruke, sette pris på og skjønne verdien av - Dersom vi skal ta vare på den for framtida.



I neste blogg skal du få se noen av bildene som Elias og Fillip fikk denne kvelden. Jeg kan love deg at det ble noe bra, med en guide som Ole Martin får alle sine bilder. Takk igjen!