Bevegelse

Det er rart med bevegelse i et bilder, det gir ofte en stoppeffekt, det får folk til å måpe, glade fotoamatører til å spørre om lukkertid og de viderkommende til å gjespe og snakke om repitisjonsøvelser. Men det er altså stort sett veldig effektfult, utrolig enkelt og til tider helt meningsløst og dumt.

Bildet over er vel selve klassikeren 1/10 sekund og en tilt (bevegelse opp/ned) i en skog med rake, egnede trær. Det er en fordel med stativ, men bildet kan også tas på frihånd dersom du prøver noen ganger. Problemet består i å få til den rene bevegelsen, samtidig kan jo en mer svingende bevegelse også gi spennende effekter. Oftest blir disse bildene best når lyset er spennende og levende i skogen. Gå gjerne ut og prøv de første minuttene etter at sola har forsvunnet under horisonten. Motivet er altså velbrukt, men det hender fortsatt at jeg ser spesielt vellykkede eksempler som får meg til å stoppe.

Hvitveisene over er også en klassiker, tatt ut av læreboka som de fleste fotografer har lest. Det dreier seg om å bruke en lukkertid på mellom 1/10 sekund og et 1/50 sekund samtidig som du zoomer raskt inn eller ut. (Bildet over er tatt på 1/40 sekund med blender 29 på høylys dag.) Det gir en sugende effekt, men etter min mening er det sjelden jeg ser spesielt vellykkede eksponeringer tatt på denne måten, mange bruker likevel effekten til å illustrere fart og uro. 

Så til den mest brukte av alle, lang lukkertid på rennende vann. Trikset er et stativ og lukkertider fra 1/30 sekund og ned mot flere sekunder (et gråfilter kan være nyttig for å oppnå en slik lukkertid). På bildet over er det 13 sekunder åpning , samtidig som jeg selv har trampet rundt i overkant av bekken for å forsøke å gi klisjeen en ny dimensjon. Selv har jeg sansen for virkelig lange lukkertider på vannet, noe som gir et silkeslør, mens andre bare liker en liten anntydning til bevegelse. Dette er uansett noe som alle naturfotografer har med seg i bakhodet, for det å gi vannet liv er som oftest noe som fungerer.

Også er det de gangene at du leter etter motivet, famler etter å beskrive stemningen du har i deg. Da kan det også være nyttig å ty til lange lukkertider og bevegelse. Kanskje kan du på den måten male deg frem til noe som du blir fornøyd med, det spiller ingen rolle om du leter etter å vise frem ei vakker sommernatt eller en uhyggelig, øde plass. Det kan være verd forsøket, selv om jeg skal innrømme at jeg har mye kvasikunst liggende i arkivet, og ofte ser slike bilder som jeg vil putte i samme kategori. Det fungerer imidlertid likevel bra i en serie med bilder som skal vises eller i ei bok med mye foto, der det trengs variasjoner.

Til slutt i en uendelig rekke med bruksområder for lang lukkertid og bevegelse i foto, tar jeg med panoreringer ( bevegelse i fartsrettningen) av levende skapninger. Regelen som går igjen er at øyet eller et annet viktig parti på dyret eller fuglen bør være skarpt, men det er som kjent ingen regel uten unntak. For når fungerer bevegelse i et bilde? Når blir det bare en kjedelig repitisjonsøvelse av noe andre har gjort før? Det bestemmer egentlig du som fotograf. Gå etter din egen magefølelse, det er mitt råd.