I haukeskogen

Det er paringstid og vår i hønsehaukens skoger her i Trøndelag. Derfor hadde Ole Martin Dahle og jeg planlagt en tur ut for å se om vi kunne være litt heldige å få ei opplevelse fra hukeskjulet hans i dag. Det startet med at jeg bommet på klokka og dro en time for tidlig fra Namsos i natt. Demed hadde vi i hvertfall god tid trodde vi, men bare ti minutter etter at døra til skjulet var lukket var haukene på plass utenfor.

Kly - kly - kly - kly, hørte vi i mørket der ute i granskogen. Fuglene kunne så vidt skimtes som skygger i granskogen. Likevel oppfattet vi at de to haukene paret seg like ved bua. Lyset kom sigende og etter 15 minutter skjedde det igjen, de paret seg på ei grein like til venstre for åtet. Nå kunne vi se at det skjedde, og etter dette kom hannen flygende og satte seg der den skulle. Men det var fortsatt ingen lukkertid som gjorde at vi hadde spesielt lyst til å begynne å knipse. Håpet var jo at hunnen skulle komme og at vi skulle få fotografert paringa. Vi bestemte oss for å holde stilt.

Svartrosten sang sine vakre vårtoner i den mosegrodde og fuktige kystgranskogen. Også kom hunnen! Vi fikk noen meget spennende minutter mens den satt der og begynte å ribbe orrhanen vi hadde lagt ut. Nå kunne jo alt skje, men dessverre bestemte fuglene seg for å avslutte når hannen knakk en kvist som den sikkert skulle bruke til reirbygging. Dermed ble det stille i mange timer, med et par ekorn og noen småfugler som eneste underholdning.

Like før klokka 13.00, etter en hel arbeidsdag i skjulet, skjedde det heldigvis noe igjen. Hønsehauk-hannen hadde tydeligvis blitt sulten og kom på besøk. Dermed fikk vi ei økt på godt over en time med fuglen, og bildene du ser her (og mange flere) ble resultatet. Jeg kan dermed trygt si at det ble en fin naturfotodag, slik det alltid er når jeg besøker Ole Martin. Drømmen om foto av paringa er grei å ha med seg til senere, og vi fikk jo tross alt oppleve det! Det er virkelig vår i haukeskogen.