God jul!

En liten hilsen til alle som leser bloggen. Ha en fredfylt og god jul alle sammen.

Ut på tur...

..aldri sur, heter det vel. Og stort sett er det bare turglede når man legger opp fart, opplevelser og avstand etter fireåringen.

I helga var vi på besøk hos Wenche og Ole Martin i Flatanger. For en gangs skyld var det ikke fotograferinga som sto i sentrum, men bare et rolig døgn med kaffe, mat og prat. En liten tur i skogen ble det selvfølgelig likevel. Det er herlig når det er en slik adventsstemning naturen.

Fantasien til en fireåring løper litt løpsk når man er ute på tur, ekornene i trærne blir plutselig farlige nøttekastende kryp, et revespor blir fort til et monsterspor og når Ole Martin da leker monster bak trærne så blir det ekstra spennende å være ute.


Noen små dyr og fugler var det å selvfølgelig å se på en av foringsplassene til Ole Martin, og det er en opplevelse for en liten gutt. Og noen fine naturstemninger er det alltid å finne i Flatangernaturen.

Når det så ble litt enkel, gratis skyss på den lange heimvegen, ble det en perfekt liten tur. Det er viktig at man føler at slike småturer gir glede og gode opplevelser allerede fra barnealderen. Takk igjen Wenche og Ole Martin.

Fortsatt god advenstid til alle som kikker innom bloggen.

Gaia

Tidlig på 70-tallet gikk kjemikeren James Lovelock rundt med sitt tankespinn om den planeten vi lever på. Han så på det utrolig stabile systemet vann, planter, gasser og levende liv skaper. Sammen med microbiologen Lynn Margulis drøftet han de mange unike sidene ved jorda vår, og begynte å sammenligne planeten med en levende organisme. En tanke som siden den gang har vokst til å bli en teori som mange støtter.

Hva var det så som fikk de til å beskrive jorda som et selvstendig levende vesen? Stabil temperatur gjennom lang tid, en stabil atmosfære, stabilt saltnivå i havet, elver som blodårer, planter som lunger og ikke minst en rekke prosesser som reagerer mot hverandre for å holde på dette stabile og livsnødvendige miljøet. Gaia-teorien ble født.

Navnet Gaia kommer fra en gammel gresk gudinne, og har du ikke hørt om teorien før så anbefaler jeg deg å lese litt mer om evnet. Spennende tanker, men spørsmålet er jo hva vi mennesker er inne i denne store, levende organismen? Vi som en gang ikke laget spor etter oss i naturen, har nå forandret oss fra å bare være en del av det store systemet - til å virkelig påvirke det.

I dag tetter vi igjen blodårene, heller gift inn i systemet, ødelegger lungene og gir moder jord feber. Noe å tenke på? Fortsatt god adventstid.

Livet er en kamp

Når to ender havner i en kamp, som aldri vil vare lenge, så vil de snart svømme avgårde i hver sin retning. De vil riste litt irritert på vingene før de legger fjærene fint på plass igjen. Det er som om all den energien og spenningen de bygde opp under kampen blir ristet vekk. De flyter der fredfult videre som om ingen ting har skjedd.

Tenk om de endene hadde en menneskelig hjerne, de ville aldri ha gitt opp den kampen, de ville tenkt og gnagd på det som hadde skjedd. Selv etter år ville de ha irritert seg over uenigheten. "Ahh, jeg hater den ea, tenk å komme så nær meg, ødelegge dagen for meg. Jeg kommer aldri til å stole på henne igjen, jeg vet hun pønsker på noe. Også i min del av vannet!"

Huff, tenk hvor problematisk livene til de ærfuglene vile ha vært med en slik tankegang, men slik er det altså vi mennesker lever våre liv. Hvorfor kan ikke vi være mer som ender?

Nasjonalfuglen

I 1963 ble fossekallen kåret til Norges nasjonalfugl etter ei lytteravstemning i Nitimen i NRK.

En rekke land har sine nasjonalfugler. Viste du at Sverige har svarttrosten, Storbritania har rødstrupen og Danmark har knoppsvanen? Jeg synes i grunnen det ble gjort et godt valg her i landet for nesten 50 år siden.


Her er hele lista over nasjonalfugler rundt om i verden. Målet er ikke å ta bilder av alle disse, men å ta noen som er enda bedre av vår egen hardhaus i vinterelva.

Albania Krøllpelikan, Pelecanus crispus
Belgia Tårnfalk, Falco tinnunculus
Danmark Knoppsvane, Cygnus olor
Færøyene Tjeld, Haematopus ostralegus
Estland Låvesvale, Hirundo rustica
Finland Sangsvane, Cygnus cygnus
Frankrike Hane, Gallus domesticus, hann
Island Jaktfalk, Falco rusticolus
Latvia Linerle, Motacilla alba
Litauen Stork, Ciconia ciconia
Luxembourg Fuglekonge, Regulus regulus
Malta Blåtrost, Monticola solitarius
Norge Fossekall, Cinclus cinclus
Polen Havørn, Haliaeetus albicilla
Portugal Blåskjære, Cyanopica cyanus
Storbritannia Rødstrupe, Erithacus rubecula
Skottland Kongeørn, Aquila chrysaetos (foreslått)
Wales Glente, Milvus milvus
Saint Helena Sankthelenalo, Charadrius sanctahelenae
Sverige Svarttrost, Turdus merula
Tyrkia Rødvingetrost, Turdus iliacus
Tyskland Stork, Ciconia ciconia
Ungarn Stortrappe, Otis tarda
Østerrike Låvesvale, Hirundo rustica
Afrika
Angola Vandrefalk, Falco peregrinus
Botswana Kuhegre, Bubulcus ibis
Liberia Hagebylbyl, Pycnonotus barbatus
Malawi Blåbeltetrogon, Apaloderma vittatum
Mauritius Dronte, Raphus cucullatus (utdødd)
Namibia Flodørn, Haliaeetus vocifer
Nigeria Svartkrontrane, Balearica pavonina
São Tomé og Príncipe Jako, Psittacus erithacus
Seychellene Svartpapegøye, Coracopsis nigra
Swaziland Purpurkroneturako, Musophaga porphyreolopha
Sør-Afrika Blåtrane, Grus paradisae
Uganda Krontrane, Balearica regulorum
Zambia Flodørn, Haliaeetus vocifer
Zimbabwe Flodørn, Haliaeetus vocifer
Asia
Bangladesh Orientskjæreskvett, Copsychus saularis
Bhutan Ravn, Corvus corax
Filippinene Apeørn, Pithecophaga jefferyi
India Indiapåfugl, Pavo cristatus
Indonesia Javaskogørn, Spizaetus bartelsi
Japan Fasan, Phasianus colchicus
Jordan Ørkenrosenfink, Carpodacus synoicus
Korea, Nord- Japantrane, Grus japonensis (foreslått)
Korea, Sør- Skjære, Pica pica
Malaysia
Sarawak Neshornfugl, Buceros rhinoceros
Myanmar Filigransfasan, Polyplectron bicalcaratum
Nepal Glansfasan, Lophophorus impejanus
Pakistan Berghøne, Alectoris chukar
Sri Lanka Flammehane, Gallus lafayetii
Taiwan Mikadofasan, Syrmaticus mikado
Thailand Pompongfasan, Lophura diardi
Nord- og Mellom-Amerika
USA Hvithodehavørn, Haliaeetus leucocephalus
Guam Guamrikse, Gallirallus owstoni
Puerto Rico Banansmett, Coereba flaveola
Antigua & Barbuda Praktfregattfugl, Fregata magnificens
Bahamas Flamingo, Phoenicopterus ruber
Barbados Brunpelikan, Pelecanus occidentalis
Belize Regnbuetukan, Ramphastos sulfuratus
Bermuda Småtropikfugl, Phaethon lepturus
Canada Islom, Gavia immer
Cayman Islands Kubaamazon, Amazona leucocephala caymanensis
Costa Rica Leirtrost, Turdus grayi
Cuba Kvasthaletrogon, Priotelus temnurus
Dominica Keiseramazon, Amazona imperialis
Dominikanske republikk Palmetrost, Dulus dominicus
Grenada Grenadadue, Leptotila wellsi
Guatemala Praktkvetzal, Pharomachrus mocinno
Haiti Hispaniolatrogon, Priotelus roseiogaster
Honduras Gulnakkeamazon, Amazona auropalliata
Jamaica Rødnebbstrimmelstjert, Trochilus polytmus
Mexico Gribbkarakara, Caracara plancus
Montserrat Montserrattrupial, Icterus oberi
Nicaragua Turkisbrynmotmot, Eumomota superciliosa
Panama Harpyørn, Harpia harpyja
Saint Christopher og Nevis Brunpelikan, Pelecanus occidentalis
Saint Lucia Sanktluciaamazon, Amazona versicolor
Saint Vincent og Grenadinene Kongeamazon, Amazona guildingii
Trinidad og Tobago
Trinidad Rødibis, Eudocimus ruber
Tobago Llanoshokko, Ortalis ruficauda
Sør-Amerika
Argentina Haciendaovnfugl, Furnarius rufus
Bolivia Andeskondor, Vultur gryphus
Brasil Rustbuktrost, Turdus rufiventris
Chile Andeskondor, Vultur gryphus
Colombia Andeskondor, Vultur gryphus
Ecuador Andeskondor, Vultur gryphus
Guyana Hoatsin, Opisthocomus hoazin
Paraguay Nakenstrupeklokkefugl, Procnias nudicollis
Peru Andesklippehane, Rupicola peruviana
Venezuela Brilletrupial, Icterus icterus
Oseania
Australia Emu, Dromaius novaehollandiae
Australian Capital Territory Hjelmkakadue, Callocephalon fimbriatum
New South Wales Latterkokaburra, Dacelo novaeguineae
Northern Territory Kilehaleørn, Aquila audax
South Australia Plystreskjære, Gymnorhina tibicen
Victoria Gulduskhonningeter, Lichenostomus melanops
Western Australia Svartsvane, Cygnus atratus
Queensland Brolgatrane, Grus rubicunda
New Zealand Kivi, Apteryxsp.
Ny-Caledonia Kagu, Rhynochetos jubatus
Palau Palaufruktdue, Ptilinopus pelewensis
Papua Ny-Guinea Safranparadisful, Paradisaea raggiana

Kirka ved havet

Lundring kirke i Nærøy er et flott motiv. Beligenheten helt ut mot havet setter i gang mange tanker. Vika på venstre side av kirka leder blikket ut og opp mot himmelen.

Men et godt motiv er aldri nok når man driver denne formen for fotografering, det er først og fremst lyset som setter stemningen. Skyene, vinden og årstidene er også med på å forme det bildet man jakter på.

Dermed er det bare å returnere til haugen bak denne kirka gang etter gang til man blir fornøyd. Ja, jeg har vært her noen kvelder allerede, håpet på det rette lysglimtet, ventet på stemningen og stått her å sett på skyene. Latt tankene drive sammen med dem.

Noen brukbare bilder har det blitt, men jeg kommer garantert til å ta turen hit igjen. Jeg blir liksom ikke helt fornøyd, og det er vel noe av dette som er drivkraften og litt av lærdommen jeg gjerne deler i dette blogginnlegget. Kom alltid tilbake til de gode motivene!

Haaaaaaauk!

Her om dagen var jeg i Flatanger for å prøve lykken i Ole Martin Dahles skjul i hønsehaukskogen. Ole Martin har modifisert flere av skjulene før vintersesongen, det er satt inn større vinduer og bjelker for å feste stativhoden i. Ryktene fortalte også om en stor hunnfugl som nå er fast gjest på stedet.

Sto opp klokka 06.00 for å være på plass i skogen når det ennå var mørkt. Klokka 08.00 smattet de første ekornene utenfor veggene, og klokka 08.30 ble det virkelig liv utenfor. Ekorn og småfugler flakset alle veier når en stor skygge kom gjennom skogen.

Det var rart å høre ekornenes varsellyder når hønsehaukhunnen slo inn på åtet. En tynn, spinkel lyd som virkelig hørtes ut som: "haaaaauk!". De små dyrene gjemte seg i noen minutter, men slo seg til ro når hauken begynte å jobbe med maten som var lagt ut.

Flere fotografer har fortalt at denne hauken er veldig interessert i ekornene. Det opplevde også jeg, den brukte lang tid på å site å studere bevegelsene, og etter mer enn en time gjorde den et utfall mot et av de. Nå satt plutselig hauken bare fem meter fra meg, mens ekornet gjemte seg i noen kvister.

Hauken fløy så innenfor nærgrensa på objektivet mitt og satt der å fulgte med noen minutter. Etter dette var det mange varselyder fra "nøtteliten". Han ropte "haaaauk" gjentatte ganger.

Høsehauken returnerte til åtet etter å ha sett seg litt rundt, og jeg hadde fuglen forann skjulet i mer enn tre timer. Det frister veldig å dra tilbake for å se hvordan det går med hauken og disse ekornene i dagene som kommer. Her blir det nok mange morsome situasjoner for den som har tid til å sitte. Anbefales!

Alle bilder er tatt med Sigma 300-800 samt Nikon D3s på 4000 iso.

Gaupe

Torbjørn Martinsen har tatt noen utrolig flotte gaupebilder og blogger nå. Vel verd å følge hans blogg om du ikke har fått med deg det som skjer der allerede.

Hellesø tatt for juks

En trist nyhet innenfor naturfoto i dag. Terje Hellesø innrømmer omfattende juks med gaupebildene sine. For mange av oss kommer ikke dette som noen stor overraskelse, det har vært snakket mye om de litt for utrolige gaupebildene de siste månedene.


Håper Terje Hellesø nå tar var på seg i den stormen han står ovenfor, også vil tiden vise hvilken betydning dette får for naturfotografiet.

Lakavasshatten

Jeg har blitt kjent med mange fjell gjennom mine turer ut. En rekke har jeg sikkert oversett eller aldri bitt meg spesielt merke i, men mange hilser jeg med glede på.


Et og annet fjell får jeg også et helt spesielt forhold til. Lakavasshatten i Lierne er en slik godvenn, som det alltid er godt å treffe igjen.


I helga hadde jeg gleden av å se hatten speile seg i Lakavtnet nok en gang., dra årene gjennom blikkstille fjellvann.


Sammen med Tore, Øyvind, Bjørn Oddvar og Elias dro jeg på en tur ut for å dele dette flotte landskapet med noen som aldri hadde opplevd det før. Kombinert med litt fiske, foto, bålkos og masse prat, ble det en hyggelig opplevelse.


Det er lenge siden jeg har blogget nå, sommerferien har vært lang. Etter en slik tur må jeg bare dele noen bilder og anbefale folk å komme seg ut en tur, det gjør godt for kropp og sjel.


Og selv om man får seg en regnbyge eller en ettermiddag med gråskodde så er det godt å være ute. Kjenne at vi mestrer det alle, store som små, og kjenne på at det egentlig er her ute vi hører til.


Ha det godt Lakavasshatten, vi sees senere. Det er godt å vite at du alltid er der.

Alle fugler...

I skrivende stund er jeg instruktør på nok et fotokurs i Ismenningen i Snåsa. Fire deltakere sitter i småfuglskjulet og knipser bilder, de øvrige jobber med bilder de har tatt. Gir en liten stemningsrapport her på bloggen med noen foto fra helga.




I tillegg til fuglefoto og etterbehandling av bildene så har deltakerne lært om alt fra kameraet til filformater, lysets betydning, komposisjon, panoreringer og portrettfoto. Vi har hatt fine dager med verdens beste kursmat. En femretter fra en kokk i verdensklasse satte ekstra spiss på oppholdet i går kveld.


Noen av deltakerne foran oppsettet der alle disse fuglebildene er tatt. Har du lyst til å være med på kurs her på grensa til Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark? Det blir nye sjanser til høsten!


Følg med på: www.norskenaturopplevelser.no

Måker

Tre bilder fra en tur til Flatanger i forrige uke.

Viltkamera

Jeg laget nylig et innslag om Arne Otto Sandmo fra Lierne. 24-åringen er en selvlært ekspert på viltkamera og har fotografert alle de fire store rovdyra i sitt nærområde. Han har en mengde unike bilder av bjørn tatt i Lierne, og det finnes jo ikke så alt for mange bilder av de største rovdyra tatt her i landet.


Jeg anbefaler et besøk på nettsida til Arne Otto, du finner den på www.viltkamera.no. Her finner du bilder og film av bjørn, jerv, ulv, mår, elg, fugler og gaupe.


Skulle du som naturfotograf ha behov for et utløsersystem for speilrefleksen så vet du i hvertfall hvor du bør sende en forespørsel. Arne Otto er hjelpsom og har gjennomprøvde opplegg, testet i all slags vær. Innslaget fra NRK Midtnytt kan du ta en kikk på om du har tid. Det er ca 2 minutter og 30 sekunder langt.


Håper dettte kan være et godt tips for noen der ute i naturfotoverden.

Børgefjell nå!

Hvordan er egentlig forholdene i Børgefjell i et slikt lemenår? Det spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger i år, og de tilbakemeldinger jeg har fått fra fjellfolk har vært lovende: - Det kryr av lemen og mus. - Det er mer rype enn jeg har sett! - Det er allerede godt med rovfugl. Her måtte vi bare ta turen for å se.


Den enkleste måten å komme seg opp i høyden og inn i fjellet på er å ta veien opp til Stekenjokk i Svensk Lappland. Dessverre er denne veien stengt til den 1. helga i juni på grunn av fare for snøstorm i høyden, selv på denne tida av året. Sammen med Bjørn Oddvar Landsem kjørte jeg frem til bommen, og tok litt av utstyret på ryggen. Vi ville jo gjerne opp og inn for å se.


På veien opp så vi lemen og mus for hver 10. meter. Det kravlet på snøen og peip i veikanten over alt, herlig! Det er virkelig liv i fjellet. Jeg har aldri opplevd så mye smågnager her tidligere, dette året er mye heftigere enn 2002 da det også var gøy å være naturinteressert i Børgefjell.


På vei opp tok vi en liten rast i en gamme som sto åpen. Denne er den siste du kommer til før bjørkebeltet er over og snaufjellet og fjellrypa venter.


Oppe på toppen, omlag to mil fra bommen var det i grunnen ganske rolig ennå. Noen fjelljo, mye heilo, noen ugler, steinskvett, lappspurver og noen fjellryper var å se. Men først og fremst var det lemen, det var helt syke mengder. Vi kunne bare fantasere om alle de tusen som fortsatt befinner seg under snøen der oppe.


Vi overnattet på en barflekk i fjellduk og sovepose. Jordugla lagde kveldssangen, men 0 grader og vind tok bort litt av gleden da vi skulle ut av soveposen. Da jeg våknet hadde jeg forresten to mus og åtte lemen like ved ansiktet! Det bør love godt for rypa, i år er det stor sjanse for at kyllingene får være i fred.



På vei ned neste morgen kunne vi slå fast at det fortsatt er ganske tidlig her oppe, men at det er et spennende år. Vi fikk nok med oss nær 100 rypestegger på vei ned fra fjellet denne morgenen. I en senere blogg får jeg vise frem noen flere bilder av lirypa. Det ble faktisk noe brukbart av den.