fredag 17. juli 2015

Naturens sjel

Vandringene i naturen kan ta meg til de merkeligste steder. Jeg undres mer og mer på hva som skjer med meg på noen av disse turene. For med stillhet og ro, sniker en visdom seg inn. Med mine egne årringers mønster faller noe helt eventyrlig på plass.


Er det fjellet, skogen og gamle tufter som snakker til meg - Eller er det min egen hjerne som begynner å støve ned og tulle med meg? Nei, jeg tror det arter seg mer som en samtale, der livet, lyngen, steiner og trær "snakker" til meg. 

Det skjer et mirakel i møte med naturen, men det har tatt tid å komme hit. Her står jeg på et sted der jeg smiler til meg selv - og til mye av det jeg har lest, men ikke forstått før.


En gang ble Inge Lønning, professsor i Teologi, spurt om naturen hadde sjel. Etter en kort tenkepause svarte Lønning: - Det er klart den har sjel. Vi går jo ut fra at mennesket har en sjel. Og hvor skulle vi ellers ha fått den fra?

Nå kjenner jeg på hver eneste tur hva han mener. Når jeg før trakk på smilebåndet av mennesker som sa fjellet snakket til dem, så smiler jeg mest av meg selv i dag.


Jeg har funnet sannheter i møte med andre mennesker, i møte med fjellet, men først og fremst i møtet med meg selv. Ja, for det mektige, triste, gråe, strålende og skinnende i naturen, det er jo et utrykk for det som finnes dypt inne i meg. 

Det er bare det at det at den stillhet og ro, den klokskap og visdom der ute - Det treffer noe langt unna mine tanker, det treffer en klangbunn som virkelig trenger turene, ensomheten, regnet, nettene i telt og stillheten for å i det hele tatt høres.


For mange blir det jeg skriver bare tåketomt følelsespjatt. Ja, jeg forstår og aksepterer det, men skal man virkelig leve seg inn i noe så må det handle om følelser. 

I hverdagen flyr vi fra sjela, på skuteren raser vi i fra alle disse følelsene. Men kjære ta deg tid og ro til å føle, så vil du også smile med oss, ikke av oss, der ute.


Tanker som blir til, som formes og vokser i naturen er for meg noe magisk. Jeg velger å kalle det et møte med "naturens sjel". Rare ord? Ok, men noen ord må man jo bruke på dettte undret.

torsdag 2. juli 2015

Steiner i Børgefjell

Trøndelag har mange ville og vakre nasjonalparker og i løpet av de siste fire dagene har vi overnattet i to av dem. Først Børgefjell, så Blåfjella Skjækerfjella litt lengre sør. Her i hjertet av Norge har vi alt lagt til rette for fantastiske naturopplevelser. 


Denne gangen kjørte vi til Susendalen, lengst sør i Nordland og gikk over Susna ved Oksvollen. Turen gikk sørover til det store vannet Austre Tiplingen i Børgefjell. Vi var litt spente på føret siden våren har vært sen i år, og sommeren lar vente på seg.


Det var mye snø i områdene over 800 meter, men nede i liene var det bart og fint. Et rikt fugleliv møtte oss med sitt vårkor: Blåstrupe, Lappspurv,  Sivspurv, Bjørkefink, Havelle, Fjelljo, Heilo, Gjøk, Trost, Gulerle, Fjellrype, Lirype, Småspove, Storlom Heipiplerke, Dvergfalk og mange flere. 


Det er så spennende med slike vårturer i fjellet når man får oppleve naturen våkne til liv etter en lang vinter. Vi merket ikke mye til insektene den første kvelden, men neste morgen var det så det fosset ut av busker og kratt (spesielt fjærmygg). Masse god mat for fjellets fugler som skal få frem sine unger disse ukene i juli.


Vi har alltid med oss en bok eller to på slike teltturer, selv om det viktigste er å oppleve naturen der vi er. Denne gangen var det Rudolf Steiner og hans tanker som ble med til Austre Tiplingan.  

Mens sola går ned over Kvigtindmassivet leser vi om hans forsøk på å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Det passer i grunnen godt.


Rudolf Steiner snakket mye om at vi må la de kreative kreftene i oss komme frem. ”Dere forstår ikke at menneskets kreativitet er et uttrykk for den samme kosmiske kraft som skaper naturen” sa han. 

Steiner snakket også om at mennesket har ”to sinn”: det ”objektive” og det ”subjektive”. Det objektive sinn er den delen av oss som har med dagligdagse ting å gjøre, mens det subjektive sinn er den delen av oss som har med den indre verden å gjøre. Moderne psykologi snakker også om et slik ”skille” mellom høyre og venstre hjernehalvdel, der den venstre (som styrer høyre side av kroppen) er mest praktisk, rommer bl.a språkforståelse, regneferdighet, logikk osv og den høyre jobber med intuisjon, følelser, helhetsforståelse og aktiviteter som ikke så lett lar seg omsette i ord. 


Et viktig skille som forskerne snakker om i dag er at den høyre hjernehalvdelen har som hovedfokus ”å være” mens den venstre har fokus på ”å gjøre”. Steiner var veldig opptatt av at vi mennesker måtte bli flinkere til å fremme de egenskapene som tilhører det subjektive sinn som han snakker om, som ligner det vi i dag omtaler som ”høyre hjernehalvdel”. 

Det ser uten tvil ut som om vår vestlige verden i dag har et ekstremt fokus på ”å gjøre…” Kanskje kan Steiner minne oss på noe viktig i sine tekster? Hvis vi tar oss tid til å lese…som vi gjorde en vakker junikveld ved Austre Tiplingen. 


Havella speiler seg i Tiplingen sammen med dronninga av Børgefjell, Kvigtind.