Naturens sjel

Vandringene i naturen kan ta meg til de merkeligste steder. Jeg undres mer og mer på hva som skjer med meg på noen av disse turene. For med stillhet og ro, sniker en visdom seg inn. Med mine egne årringers mønster faller noe helt eventyrlig på plass.

Er det fjellet, skogen og gamle tufter som snakker til meg - Eller er det min egen hjerne som begynner å støve ned og tulle med meg? Nei, jeg tror det arter seg mer som en samtale, der livet, lyngen, steiner og trær "snakker" til meg. 

Det skjer et mirakel i møte med naturen, men det har tatt tid å komme hit. Her står jeg på et sted der jeg smiler til meg selv - og til mye av det jeg har lest, men ikke forstått før.

En gang ble Inge Lønning, professsor i Teologi, spurt om naturen hadde sjel. Etter en kort tenkepause svarte Lønning: - Det er klart den har sjel. Vi går jo ut fra at mennesket har en sjel. Og hvor skulle vi ellers ha fått den fra?

Nå kjenner jeg på hver eneste tur hva han mener. Når jeg før trakk på smilebåndet av mennesker som sa fjellet snakket til dem, så smiler jeg mest av meg selv i dag.

Jeg har funnet sannheter i møte med andre mennesker, i møte med fjellet, men først og fremst i møtet med meg selv. Ja, for det mektige, triste, gråe, strålende og skinnende i naturen, det er jo et utrykk for det som finnes dypt inne i meg. 

Det er bare det at det at den stillhet og ro, den klokskap og visdom der ute - Det treffer noe langt unna mine tanker, det treffer en klangbunn som virkelig trenger turene, ensomheten, regnet, nettene i telt og stillheten for å i det hele tatt høres.

For mange blir det jeg skriver bare tåketomt følelsespjatt. Ja, jeg forstår og aksepterer det, men skal man virkelig leve seg inn i noe så må det handle om følelser. 

I hverdagen flyr vi fra sjela, på skuteren raser vi i fra alle disse følelsene. Men kjære ta deg tid og ro til å føle, så vil du også smile med oss, ikke av oss, der ute.

Tanker som blir til, som formes og vokser i naturen er for meg noe magisk. Jeg velger å kalle det et møte med "naturens sjel". Rare ord? Ok, men noen ord må man jo bruke på dettte undret.