Godt nytt år!

Da har vi kommet til enden på 2012 kalenderen, og det er på tide å si godt nytt år til dere som leser bloggen. Det gjør jeg med en serie bilder fra en tur til kongeørnskjulet i Smålia den 5. juledag - Og med  et rykende ferskt bilde fra denne siste dagen i året.

Været var virkelig ruskete denne juledagen. Da jeg sammen med Ole Martin gikk opp til skjulet, slo det meg at vi nok ikke var mange som var ute i skogen akkurat på dette tidspunktet. I snøføyka la vi ut maten og satte oss til rette. Det tok noen timer før noe skjedde. Jeg lar bildene snakke - og legger til: Gled dere naturfotografer som nå i de første månedene av det nye året skal hit!

Herlige opplevelser! Til de 3000 som før jul har kjøpt boka "På eventyr i trøndersk natur" sender jeg en ekstra hilsen: Bruk inspirasjonen bildene gir, og kom deg mer ut. Bildet er fra Otterøya nå i ettermiddag. Vi bor med naturen på dørstokken, la oss bruke den mer i 2013.

Godt nytt år!

Romjul

"Løkk med jula", sier vi i Trøndelag i mellomjula. Nå blir det tid til noen turer ut og litt fotografering. Her er et knippe bilder tatt på Aukra i Møre og Romsdal de siste dagene.

Har vært ute de aller siste minuttene av dagen, brukt stativ, lav iso og ei lukkertid ned mot 20 til 30 sekunder. 

Turen går nå hjem mot Trøndelag igjen. Der blir det forhåpentligvis tid til litt fugle og dyrefotografering i dagene som kommer, kjenner jeg savner det. 

Nyt vinterlyset og juleferien folkens!

God jul!

I år feirer jeg jul hos søstra mi, på Aukra utenfor Molde. Det er rart å se hvor forskjellig både landskap, lys og motiver er når man kjører 40 mil lengre sørover langs kysten i Norge.

Var en tur ute i blåtimen i går, og her er det lite snø og julekortstemning å finne. Likevel er det mye morsomt å fotografere dersom man går seg en tur med kamera og stativ. 

En frosk i isen er jo ganske fasinerende. Skal tro om denne ligger i dvale eller om den har frosset ihjel? 

Det er kjent at frosker kan ligge i isen ei tid, og at de trolig bruker urinen som en slags kjøleveske for å unngå at hele kroppen fryser. Tror jeg må opp å kikke på denne dammen 1. juledag, da er det meldt mildvær. 

Håper mange av dere bruker noen rolige juledager til å fotografere. Lite lys, det er fint lys! Bildene mine fra Julsundet i måneskinn er tatt med ei lukkertid på 30 sekunder.

Blir nok flere timer ut med kameraet før ribba skal fortæres, men tvilsomt at det blir tid til å lage flere innlegg her. Så god jul til alle som leser bloggen!

Reven i treet

Et av mine mest besøkte, lånte, kopierte og stjålne bilder på nettet - er denne reven i treet. Tenkte jeg kunne fortelle litt om hvordan bildet ble til, og vise flere bilder fra serien her på bloggen.

Det handler først og fremst om å være ute i naturen. Reven den var en liten rakker som var vant til å få mat fra noen fjellstyrehytter i nærheten av Lierne nasjonalpark. Under et opphold over flere dager i området hendte det at vi fikk noen glimt av Mikkel, noen bilder ble det også.

Ulf Myrvold, som var med på turen, mente at vi burde prøve å se om reven kunne klatre. Det hadde jeg også hørt snakk om, så vi ofret kjøttkakene. Jeg rigget meg til med telelinsa, og kvelden den gikk til venting på at revefanten skulle komme. 

Da han som vanlig streifet innom området, rundt hytta i løpet av kvelden, kjente han nok straks lukta. Det tok ikke lang tid før han var på vei opp i fjellbjørka, på jakt etter kjøttkakebitene.

Reven var litt større enn jeg trodde, dermed måtte jeg snu kamera. Det var nok til at han ombestemte seg, hoppet ned og startet på nytt. Dermed fikk jeg hele denne serien av reven på vei opp i treet. 

Hele seansen varte sikkert omlag 10 sekunder, men bildene satt altså. Inkludert det under som nok er sett av ganske mange hundre tusen. Inkludert som gullbilde i Villmarksliv, og en påfølgende tøysedebatt om at bildet var manipulert.

Til slutt kommer også nedspranget fra treet. Jo vist kan rever klatre! For naturfotografer er moralen; utnytt situasjonene, og prøv gjerne noe nytt.

(English summary: A story about how I got the picture of the fox in a tree. Use the translate button on the right side if you want.) 

Minner

Gamle hus er minner om levd liv. Sola og regnet har gitt dem sin egen farge. Med årene har noe inni meg også forandret seg - slik at jeg ser på dem på en annen måte.

Det er nyttig å vite at det er sånn, at ting forandrer seg med årene. Bilder, gjenstander, personer og minner. Vi ser alt på en ny måte.

Diktet som mange foreldre får fra barnehagen, det er en god påminnelse å ha hengende på veggen:

Det hender du blir lei

fordi jeg er så liten.

Jeg setter merker overalt 

og gjør deg ganske sliten.

Men hver dag blir jeg større,

ja en dag blir jeg stor

- og alle mine avtrykk 

blir bare svake spor.

Her er mitt lille avtrykk,

så du kan huske og forstå,

hvor søte mine hender var 

den gang da de var små.

Kongeørn fra arkivet

Jeg trenger vel ikke å fortelle at det finnes noen hundre bilder av kongeørn i arkivet mitt. Jeg trenger vel heller ikke å forklare at jeg har en fasinasjon for å sitte i et kaldt skjul på vinteren, for å oppleve denne majesteten. Noen ganger spør jeg meg likevel: Hvorfor?

Hvorfor reiser jeg ikke til Cuba og danser med Huaita fra Havana? Hvorfor skriker kroppen min i stede etter å sitte i et ørneskjul i -30 grader i Kusamo? Det er jo ikke logisk?

Jeg trøster meg med at det må være et eller annet mannfolk-gen. For 100 år siden tok da noen opp lån og festet bort pengene i Christiania, mens andre tok opp lån og reiste til Sydpolen for å overvintre i ei plankebu. Vi må være forskjellige og ha forskjellige eventyr i oss?

Her ser du ti kongeørnbilder fra arkivet, som jeg tror jeg aldri har vist fram før - så det handler vel ikke bare om at jeg ønsker å slå meg på bryste å skryte heller?

Jeg liker å følge min indre flamme, jeg liker å gjøre det jeg drømmer om. Det er vel så enkelt? Eller hva tror du? Gi meg gjerne ei forklaring!