Rapport fra ørneskjulet

En bleik og kald måne lyser opp landskapet. 14 blå grader biter i nesa når jeg drar med meg fotoutstyr, fjellduk og thermos inn i ørneskjulet. I lyset fra lommelykta sjekker jeg åtet og legger ut litt frø og nøtter til småfuglene.

Først klokka 08.30 høres nøtteskrika og meisene utenfor, det er ennå ei stund til det blir fotolys. Nå er dagene virkelig korte. Vi nærmer oss solsnu, og jeg nærmer meg soloppgang her jeg sitter å venter. Jeg lar nøtteskrikene være, bestemmer meg for å prøve å fange innflukten når ørna en gang dukker opp. 

Det går ei time, konsentrasjonen begynner å glippe og fingeren på avtrekkeren er i ferd med å stivne. Jeg må ha kaffe! Det gnaurer i toppa på thermosen og jeg ber om at ingenting må skje mens jeg skjenker den varme drikken. Deilig med en varm kopp å holde i - for ja, det er litt surt og kladt, men en rødspritbrenner putrer og smeller i et hjørne av skjulet - og nå etter ei ny halvtime smeller det endelig fra kameraet mitt også. 

I løpet av to sekunder har ørna dukket opp og landet. Jeg får tatt de bildene som en stiv finger har ventet lenge på, men det blir bom med både fokus og plassering. Ahhh... sånn er dette livet. Det er uansett litt av ei spenning og litt av ei stemning, og det kommer da alltid nye muligheter.

Nå konsentrer jeg meg om "svartstrupe" på åtet. Jeg har gitt den voksne kongeørnhannen, som holder til ved det nye skjulet hos Ole Martin Dahle i Flatanger, dette navnet. Han er virkelig svart i strupen. Han holder det gående på reven i ei times tid i det vakre vinterlyset, som oppstår utover formiddagen. Han kom egentlig på ei perfekt tid!

Noen kråker og skjærer er vitner til etegildet. De får da også snappet seg noen matbiter, smuler fra kongens fat. 

Klokka 11.00 skjer det noe igjen. Svartstrupe hopper av åtet og setter seg litt til siden. Her blir han sittende å gjøre rare bevegelser i minst 10 minutter. Det blir mange morsome bilder, og det er tydelig at noe er i ferd med å hende der ute.

Ei "lita" frøken kommer seilende inn fra siden. Nå skal det bli spennende å se hva som skjer. Kanskje er dette et par?

De to fuglene snakker litt med hverandre, før damen tar plass ved frokostbordet. Eller er det middag? Hun bruker i hvertfall litt tid. Snart er i tida i skjulet over for denne gang. Dagene går så fort nå i desember.

Fotolys fra 09.00 til 15.00 om man har et av de nye lysstreke kamerahusene. Flere har lurt på om Ole Martin leier ut dette nye skjulet; selvfølgelig gjør han det. Både dette og flere andre fungerer utmerket nå, det gjør også en dag på sjøen i vinterlyset. Det er bare å ta kontakt med Ole Martin om du har lyst på en kald, kort dag sammen med ørnene. Folk kjører 150 mil fra både Finland og Sverige for å oppleve dette.