Her om dagen var jeg i Flatanger for å prøve lykken i Ole Martin Dahles skjul i hønsehaukskogen. Ole Martin har modifisert flere av skjulene før vintersesongen, det er satt inn større vinduer og bjelker for å feste stativhoden i. Ryktene fortalte også om en stor hunnfugl som nå er fast gjest på stedet.
Sto opp klokka 06.00 for å være på plass i skogen når det ennå var mørkt. Klokka 08.00 smattet de første ekornene utenfor veggene, og klokka 08.30 ble det virkelig liv utenfor. Ekorn og småfugler flakset alle veier når en stor skygge kom gjennom skogen.
Det var rart å høre ekornenes varsellyder når hønsehaukhunnen slo inn på åtet. En tynn, spinkel lyd som virkelig hørtes ut som: "haaaaauk!". De små dyrene gjemte seg i noen minutter, men slo seg til ro når hauken begynte å jobbe med maten som var lagt ut.
Flere fotografer har fortalt at denne hauken er veldig interessert i ekornene. Det opplevde også jeg, den brukte lang tid på å site å studere bevegelsene, og etter mer enn en time gjorde den et utfall mot et av de. Nå satt plutselig hauken bare fem meter fra meg, mens ekornet gjemte seg i noen kvister.
Hauken fløy så innenfor nærgrensa på objektivet mitt og satt der å fulgte med noen minutter. Etter dette var det mange varselyder fra "nøtteliten". Han ropte "haaaauk" gjentatte ganger.
Høsehauken returnerte til åtet etter å ha sett seg litt rundt, og jeg hadde fuglen forann skjulet i mer enn tre timer. Det frister veldig å dra tilbake for å se hvordan det går med hauken og disse ekornene i dagene som kommer. Her blir det nok mange morsome situasjoner for den som har tid til å sitte. Anbefales!
Alle bilder er tatt med Sigma 300-800 samt Nikon D3s på 4000 iso.
Men et godt motiv er aldri nok når man driver denne formen for fotografering, det er først og fremst lyset som setter stemningen. Skyene, vinden og årstidene er også med på å forme det bildet man jakter på.
Dermed er det bare å returnere til haugen bak denne kirka gang etter gang til man blir fornøyd. Ja, jeg har vært her noen kvelder allerede, håpet på det rette lysglimtet, ventet på stemningen og stått her å sett på skyene. Latt tankene drive sammen med dem.
Noen brukbare bilder har det blitt, men jeg kommer garantert til å ta turen hit igjen. Jeg blir liksom ikke helt fornøyd, og det er vel noe av dette som er drivkraften og litt av lærdommen jeg gjerne deler i dette blogginnlegget. Kom alltid tilbake til de gode motivene!
