torsdag 30. april 2009

Fjelloppsynsmannen

Det blir mye fotografering for tida, det er nok å peke linsene mot nå på våren. I tillegg jobber jeg fortløpende med ny bok. Tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering om nettopp den jobbinga på bloggen i dag. Denne uka var jeg nemlig ute for å ta bilder til boka om de nye nasjonalparkene i Nord-Trøndelag, til et kapitel om fjelloppsynsmannen og jenta fra Gjevsjøen.


Oddvar Åsvold har jobbet en mannsalder som fjelloppsynsmann i Snåsafjella, kona hans Anny er født og oppvokst på Gjevsjøen fjellgård i det samme området, det landskapet som ble Blåfjella/ Skjækerfjella nasjonalpark i 2004. Teksten til kapitlet er skrevet av forfatteren Tormod Aune, og her får dere er en liten smakebit:

Fjelloppsynsmannen – og jenta fra Gjevsjøen

Du skal være ydmyk når du ferdes i fjellet – selv om du føler at du behersker elementene. Det går ikke å trosse naturen.

Ikke sånn!

Rett nok kan du føle både styrke og glede ved å ta deg fram, selv i snøstormen. Men da stiller også fjellet store krav til sansene dine. Drar du skinnhuva eller anorakkhetta litt for langt ned, skal det ikke mye til før synsvinkelen blir for knapp i uværet. Da kan du lett bare deise utom en fokkskavl, eller miste kontakten med terrenget – slik at du ikke kjenner deg igjen og tar feil retning.

Oddvar Åsvoll ser på deg.

Og du skjønner at han snakker alvor.

Fjelloppsynsmannen. Pensjonisten.

Anny bare tier, hun.

Lytter. Tenker.

Men det er hun som har ventet på han, mens vind og snø og uværskast har hylt om vegger og over hustak og sovende unger.

Virkelig redd for han?

Nei, det har hun vel aldri vært, jenta fra Gjevsjøen – datter til selveste Gjevsjøgubben. Oddvar visste da hva han ga seg ut på. Han var gjetergutten, skiløperen, reingjeteren, skogsarbeideren – og til slutt fjelloppsynsmannen, i et par mannsaldrer. Som ung hendte det sågar at han tok til fjells for å se hvor mye han tålte, om det så var meldt full storm eller orkanbyger.

Ut i villværet – bare for å prøve det altså.

Mannen måtte ha det med seg, for å vite hva han snakket om. 

Resten av denne lange og flotte teksten kan leses i boka som kommer ut før jul. Det er godt å jobbe sammen med så flinke folk som Tormod Aune, og det er selfølgelig en ære å få møte mennesker som Anny og Oddvar gjennom fotograferinga.


Et tips fra Oddvar til slutt; bruk alltid eggen på kniven når kaffekjelen skal løftes av bålet, da sitter den bedre og det vet folk som har vært ute en natt før. Slik skiller man for fjellfolk fra byfolk.


Det gjennstår bare noen få sider før en designer kan starte jobben med å forskjønne 240 boksider. Vi ser frem til å vise frem det vi har jobbet med i mange år. 

Ha ei flott vårhelg!

tirsdag 28. april 2009

Paring!

Denne uka brukte jeg ei natt og en nydelig morgen ved horndykkernes paradis, og det ga meg nye opplevelser som vireklig er verd å ha med seg både som minner og som bilder. Denne fuglen, som nå er ført opp på rødlista som "sterkt trua", er en av de merkeligste og vakreste artene vi har.


Det er på denne tida alt skjer, slik er det også i horndykkerens verden. Nå danses det, nå kriges det om grensene, nå bygges det, ja nå er det full fart fra morgen til kveld. 



Det er virkelig et eventyr å sitte på kanten av et vann å se på det skuespillet som gjennomføres bare 15 - 20 meter unna. Dessuten er det nå man kan knipse et blinkskudd av arten og det tror jeg kom helt på slutten av økta. Jeg skal forklare.



Horndykkerne bygger på denne tida flere flytende plattformer som med tida også kan brukes som reir, men hovedformålet nå er å ha et sted å pare seg. Det dykkerparet jeg fulgte hadde to plattformer de jobbet iherdig med. De dykket og hentet planter fra bunnen og dro opp tørre strå som de flettet inn sammen med disse. Hunnen var flere ganger opp på plattformene og prøvde å lokke hannen med seg, men han så mer skeptisk ut. Det kan godt tenkes at han ikke syntes byggverket var godt nok.



Det endte i hvertfall hver gang opp med enda ivrigere bygging, og jeg må jo si det var litt et forspill til akten som jeg satt der spent å ventet på. Skulle det bli bilder av paring nå? Lyset, årstiden og fuglene var der, og de bygde og bygde mens timene gikk, for kampene med naboparet måtte også gjennomføres like bra som før.



Etter en voldsom aktiv periode der både hann og hunn deltok i bygginga, og tilførte mye til plattformen, bestemte han seg endelig for å bestige både den og hunnfuglen. Et fantastisk øyeblikk der hannfuglen gjennomgår en totalforvandling i de sekundene det skjer. Hele fjærdrakten endres.


Det ble en morsom serie med 30 -40 bilder som avsluttes med at hele plattformen bryter sammen. Hannen hadde nok rett i den avventende holdninga og forsterkninga av byggverket, men så må jeg jo legge til at jeg skjønner at iveren ble for stor til slutt. 

mandag 20. april 2009

Rastløs

Nå er våren virkelig kommet hit til Namdalen, og det er en tid som gjør meg rastløs. Nå skulle jeg som alle andre naturfotografer ha vært over alt, fått med meg alt og fotografert døgnet rundt. Heldigvis har jeg opplevd så mange vårdager at jeg har skjønt at det er umulig. Det er bare å nyte den tida man får.

I helga streifet jeg rundt i skog og mark vel vitende om at dette ikke gir så mange toppbilder. Hadde jeg satt opp en kamuflasje og jaktet på blinkskuddet så ville nok uttellinga blitt bedre, men nå er jeg for rastløs, nå vil jeg bare gå rundt å oppdage og oppleve. Sitte rolig i noen minutter for å se rødstrupen på matjakt i skogen, se at jerpa smyger seg rundt i trærne mens den lurer på hvor konkurrenten er når jeg lurer den med plystringa mi.

Det er så godt å være en del av våren, tusle rundt slik som jeg har gjort det helt siden jeg var liten. Egentlig er det nok bare å se på alt det som skjer ute i naturen disse dagene. Også har jeg jo forlengst oppdaget at det må noen slike rastløse dager til for at man skal lære noe nytt og komme på nye ideer til fotoprosjekter. Det er på denne tida du oppdager hvor fuglene holder til. Ved å kikke litt rundt i ospelia er det lett å finne ut hvor svartspetten har tenkt å bosette seg i år. Kanskje kan det bli noe jeg kan dra nytte av ved en senere anledning.


Etter en søndag i skogen vet jeg hvor kamuflasjen bør settes opp for å fotografere både jerpe, svartspett, fjellvåk og rødstrupe dersom tida strekker til senere i mai, og når jeg på kvelden rusler hjem oppdager jeg at fjorårets svartspetthull allerede er opptatt.

Det er bare å komme seg ut folkens! Det har kropp og sjel godt av.

onsdag 15. april 2009

Nytt prosjekt

Vi naturfotografer har alle våre drømmer og små prosjekter gående. Jeg har nettopp startet på et nytt fotoskjul der landskapet skal være en meget viktig del av fuglebildene. Har kikket meg rundt for å prøve å finne en fin plassering der jeg kan få havørna inn i fjordlandskapet. Nå har jeg endelig bestemt meg for stedet og første plank til et skjul er på plass.

(Bildet er tatt med 14 mm)

Grunneieren er selvfølgelig forespurt, lysforholdene er sjekket, jeg vet det hekker havørn i nærheten, kongeørna streifer rundt her og for to dager siden så jeg hønsehauken. I tillegg har jeg sett eller funnet spor av gaupe, mår, ekorn, hjort, elg, rådyr, røyskatt, snømus, hakkespetter og en mengde andre småfugler på stedet. Tror dette vil bli et fint sted å tilbringe noen timer og drømme om å få en av artene inn i dette landskapet. Men før den tid er det mye trasking i dette "ørnlandet" som må til, og det blir mye gratis trim.


Mange er negative til denne måten å ta fugle- og dyrebilder på. Etter min mening forstår de ikke hva denne typen naturfoto handler om, og hvordan slike bilder må planlegges og arbeides frem. De som tror det er enkelt og fort gjort tar også grundig feil. Du kan jo følge prosjektet mitt her på bloggen fremover. Målet er at jeg tidlig neste vår har ørna plassert inn i dette bildet, det er jo egentlig bare den som mangler.

(Tatt med 180 mm fra stedet der skjulet blir stående)

onsdag 8. april 2009

Påskeferie og foto

Lørdag 04. april starta påskeferien for min del, og vi har siden da vært noen dager på ei hytte i Lierne. Men fridager betyr også muligheter til å fotografere, og på bloggen får jeg vise frem noe av det som havner i arkivet på slike dager.



To hunder på isen er et av motivene det ble jobbet litt med en av dagene, morsom og fartsfylt fotografering dette. Men bildet under av ungene som driver isfiske er trolig mer salgbart, det ble tatt på samme sted. Sånn er det man må tenke skal man tjene noen kroner på det man gjør.


Noen av dagene ble det også tenkt litt på bokprosjektet som jeg arbeider med, om de nye nasjonalparkene inne i Namdalen. Et besøk til Signe og Ole Gjertsås sto derfor på min timeplan. De to har levd et liv med jakt, fangst og friluftsliv inne i disse områdene i mange år. Han er 94 år, mens hun er 91. De har selvfølgelig mye å fortelle, og noe av det skal med i boka.



Ellers blir det jo mye kos og kikking etter detaljer når man går rundt og har lange, gode fridager i naturen. På bildet under var det en ospestamme som trakk på oppmerksomheten og som også ga noe såpass fotografisk spennende at det blir tatt vare på.



Sammen med min gode venn Ole Martin Dahle prøvde jeg også litt fuglekikking og vi fikk noen timer for oss selv på utkikikk etter noen av fjellskogens skapninger. Det ble mest med bålkosen, for vi stresser det ikke når det er påskefri.



Ole Martin organiserte forøvrig, helt spontant, en bildevisning med meg i Lierne Gjestegård på tirsdagskvelden. Det ble brukbart oppmøte og en hyggelig kveld. Morsomt å få dele noen bilder med naturinteresserte selv om det egentlig er fri. 

Til slutt kan jeg slå fast at det går mot vår også i snøen i Lierne. Bokfinken synger og mauren klatrer i trærne for å suge til seg energi fra sola. Vi går inn i ei herlig tid! Ha ei god påske dere som leser bloggen min.


fredag 3. april 2009

Ut i havet

De to siste dagene har jeg oppholdt meg 170 kilometer utenfor kysten av Trøndelag, på oljeriggen Heidrun. 


Rett utenfor oss i Norskehavet ligger en helt egen verden og tusenvis av arbeidsplasser. Vi er nok ikke helt klar over det, men oljeeventyret er virkelig i gang her ute. De ligger som øyer av stål strødd utover i havet. Det er blant annet Njord, Draugen Mikkel, Tyrihans, Kristin, Åsgard, Heidrun og Norne. I tillegg er det en rekke felt som er under uvikling, forsyningsskip og prøverigger. Her er det mye stoff å hente for en journalist.

Når man så kan kombinere dette med å vise naturbilder for de 250, som akkurat nå er ombord på Heidrun, samtidig som det kunne knipses noen bilder - Ja, da ble det nok å fylle tida med.



De kunstige øyene langt ute i havet er forøvrig allerede blitt boliger for fugler. Krykkjene er på plass og har startet redebygging på betongføttene, så det ble også litt naturfoto i dag. Morsomt å se at fuglene faktisk klarer å finne redemateriale her ute. Det går i tang som de plukker fra de delene av konstruksjonen som ligger i sjøen og tauverk som de finner rundt omkring.



I dag fikk vi også en ekstra hyggelig overraskelse da vi, som krykkjene, kunne bevege oss i lufta. Redningshelikopteret, som faktisk er plassert inne i selve plattformen, skulle ut på øvelse. Sammen med fotokollega Steinar Johansen fikk jeg plass ombord, det ga unike muligheter til å fotografere området og aktiviteten rundt om på feltet.



Her er det et redningsskip som får besøk av helikoptret og en fornøyd fotograf. Ganske utrolig å se det sikkerhetsopplegget som er satt sammen ute på Haltenbanken. Skipet kan kjøre redningsbåter rett ut fra akterenden og ta redningsmannskapene helt tørrskodd inn igjen, etter at de har vært ute for å hjelpe i høy sjø. 

Vi takker for en fin tur og et glimt inn i en annen verden!