Namsenfjorden rundt

I helga har vi dratt til sjøs. Jeg har lenge hatt lyst til å vise Alette den utrolig fine naturen i Nord- og Sør-Namsen. Var litt skeptisk om jeg fikk plass til telt, soveposer, mat, ei blondine og en diger ulvehund...

For jeg har ikke den helt store båten (13 fot), jeg har ikke soldekk og lugar, men jeg har heldigvis en kjæreste som forstår at lykken ligger i helt andre ting. Ulvehunden på 60 kilo var imidlertid litt mer skeptisk, men hunder er alltid gode læremestre for oss mennesker. 

Først var "Baffin" ukomfortabel, han sto i båten stiv som en merkepåle, men det tok ikke lang tid før han var seg selv. Utfordrer man seg selv, går ut av mønstret og gjør noe nytt så er det jo alltid litt ubehagelig. Likevel tar det ikke lang tid før vi ser at vi mestrer nye omgivelser, utfordringer og turer. Livet blir rikere - Det leves! 

Etter mange flotte naturopplevelser, strandhugg og kaffekok passerer vi utsida av Otterøya akkurat når sola er på vei ned i havet. Noen store cabincruisere og raske speedbåter suste forbi oss, hva var det som hastet så mye her ute på fjorden? Raske båter "saves man hours", kanskje det? Men hva sparer de tiden til? Det er jo hva man bruker tiden til som betyr noe.

Gyldne øyeblikk, i en liten båt med kjæresten. Vi levde på vår veg, nøt øyeblikket og tok inn opplevelsene. Vi kjente vinden i håret, var sammen med tjelden som peip og så virkelig sola gå ned i havet.

Tiden i seg selv er jo ikke verdifull for oss, det er øyeblikket som betyr noe. Demed er vel et begrep som "saves man hours", utrolig dumt. Sparer vi tid, stresser vi og går glipp av det som virkelig er verdifult! Hvor mange freser ikke bare forbi hvert eneste gyldne øyeblikk - på veg mot noe nytt, mens det mest verdifulle er det vi har her og nå.

Utpå natta passerer vi pubben på Brakstad og nærmer oss målet for denne dagen, Nordøya lengst ut i Brakstadsundet. Jøa og Fosnes har virkelig en fantastisk natur, og det er lett å se at navnet Fosnes kommer av det gamle ordet for skjulested. Her er det virkelig muligheter til å stikke seg unna.

"Den som bruker sin tid dårlig, er den første til å klage over at den er for knapp". Ingen av oss klaget denne sommernatta. 

"Baffin" er som vanlig vakthunden når vi går til ro. Det er alltid så herlig å se på hunden, den har ingen mening om seg selv. Den tenker ikke på hvordan den ser ut, hva den må gjøre i morgen eller hva den gikk glipp av i dag, den sparer ikke på tida. Den bare er!

Det er et rikt fugleliv når vi går til ro ved soloppgang. Svarttrost, gransanger, tjeld, terner og måker lager sommermusikk. Her i forfatteren Olav Duuns rike, må man jo dra fram noen ord fra landets beste naturfotograf - i ord:

Tenna leika over våg og skjer,  uroleg og utrøyttelig;  målet hennar steig og fall  lik ein silrande song  over være :  Tri - egg,  tri - egg,  tri - egg! Det var somarnatt og soldraum,  kor auga leita.

Neste morgen våkner jeg til en herlig overraskelse! Fin frokost på stranda dette, og godt å ha litt mat når vi må vente åtte timer til båten igjen ligger på vannet. Åtte timer? Det er bare et tall vi har satt på tiden, det går i hvertfall utrolig fort når man har det så godt.

Langs Namsenfjorden er det veldig mange viker der folk har bodd, hus som står for fofall. Her har tiden tatt igjen det som var, kanskje skjønte de som levde her at tiden kom og ikke gikk? 

Det er en spennede tur hjemover igjen. Det er ikke nok plass i denne bloggen til å fortelle om alt.

Inne i et av disse husene finner vi visdommen for denne turen. En gammel rusten blikkboks, med livsløgn fra USA, "saves man hours" - sannheten er at vi aldri får mer tid. 

Jo raskere vi reiser, jo flere tidsbesparende elektroniske hjelpemidler vi omgir oss med, desto flere aktiviteter setter vi igang og desto dårligere tid får vi. 

Tiden er det livet består av. Husk at vi selv velger hva vi vil gjøre med den.