Bevisthet (og litt fiske)

I pinsa tok vi med guttene og dro til et av disse mange fiskevannene som ligger ensomt og forlatt ute i den namdalske naturen. En perle av et vann, der skogen alltid har fått stått i fred, der storlommen og kongeørna fortsatt flyr over.

Det var et stykke for småkarene å traske inn, det tok litt over to timer, men det gikk utrolig fint. Det gjør det jo alltid når man først får kommet seg ut. Gråværet og tåka preget kvelden og ga en skikkelig fin stemning. 

1. leksjon for turen: Du er ikke været! Ikke identifiser deg med tåka. Tenk på blomsten i skogen, om den henger med hodet på grunn av regndråper - så er den jo ikke den grå dagen! Når sola kommer ser vi den slik vi kjenner den, men sannheten er at den alltid var en blåklokke. 

Slik er du også - alltid deg - om det regner eller blåser så er du ikke regnet eller vinden. Du er ikke meg og jeg er ikke deg, men se; vi blir påvirket av det rundt oss! 

Når sola og en ny dag kommer, da var det i hvertfall ingen grunn til å være sur og lei seg. Hvor bevist dette klarer du å være?

Skogen rundt dette vannet burde nok ha vært fredet. Det finnes ikke mye urskog igjen i landet, men i disse bratte liene har den faktisk fått stått helt urørt gjennom alle tider. Det er et eventyr å gå rundt her for både store og små.

Knuskkjuka (nederst), som ga opptenningsmateriale i den tida det bare ble brukt flint, den kjenner jeg igjen. På et lite område så jeg også mange kjuker jeg ikke kan navnet på. Gammelskogen er fylt med skatter, noen av disse kjukene har vist seg å inneholde fettstoffer som kan stanse visse typer kreft. 

2. leksjon fra pinseturen: Dere skjønner det småkarer, det er viktig for alle - og på alle måter - at vi tar vare på naturen. Bare vær bevist det!

Fiskeglede er topp, om ikke fisken alltid er stor, så fører glede uansett til lykke - og det var mange smil og lykkelige stunder rundt vannet denne pinsehelga. Hunden, Baffin, sto imidlertid over...

Fisk nok til mat for oss ble det, og å sovne inn i lavvoen med slike opplevelser surrende rundt i hodet er bare herlig, både for barn og voksne. 

Du vet glede smitter, for vi blir jo påvirka av omgivelsene våre. Speil og speilbilde. Bare vær bevist det! 

Fred og ro i skogen, det gir noe helt annet og mye større enn det daglige kjaset vi driver med. Denne kvelden leser Alette fra Hans Børli: Hva er dette? Som hvisker livet bort fra livet....

Konklusjon fra denne pinsekvelden og juninatta: - Livet er et festbord, synd at så mange sitter rundt det og sulter ihjel.

3. leksjon fra turen: Vi trenger fred og ro for å komme nærmere oss selv, vi trenger et lavt tempo for å bli bevist hva vi er og hva vi virkelig kan være. 

Hans-Tore har nettopp lært om Buddha i 1. klasse. - Det betyr han som har våknet, forteller sju-åringen. Hva har han våknet fra? Spør jeg. - Fra de vonde tankene, sier gutten. OK, man lærer mye bra på skolen også.

Alle bilder er tatt med Olympus OM-D som vi tester ut som turkamera. Alle foto: Alette Sandvik og Kjartan Trana.