Lys og mørke

Kysten vår er fylt med huler og hellere, bosteder for mennesker for mange tusen år siden og tilfluktsteder for enkelte helt opp til vår tid. Dette er trolig noe av den siste uoppdaga og udokumenterte naturen som finnes hos oss.

Alette og jeg har vært innom en stor mengde grotter, huler og hellere det siste året. Mange av disse har tydelige spor etter befolkning, og flere av dem har aldri vært undersøkt eller besøkt av folk i nyere tid.

Fingalshula i Nærøy er et eksempel på hvor spennende disse stedene kan være. Langt oppe i berget, opp i en steinur ble inngangen funnet og i 1961 ble det oppdaget hulemalerier på veggene i den over 100 meter lange hulen. 

Utforskning av hula helt fram til 2005 har avslørt 48 hulemalerier, noe som gjør dette til den største samling hulemalerier i Norge og sannsynligvis i hele Nord-Europa. Er du interessert kan du lese den svært omfattende dokumentasjonen her.

Hvorfor folk dro lengst inn hit for å male menneskelige figurer i mørket, det kan vi i dag bare drømme om. Trolig handler det om en form for åndelige ritualer, men det er flere teorier ute å går. 

Det er i hvertfall en mektig opplevelse å gå inn i denne naturkatedralen, for så å komme ut i den storslåtte naturen som omgir den. Det er en av mine største naturopplevlser så langt i år! Det rystet mitt grunnfjell å føle på den historien mennesket har her ute - og inne.

Det er jo fasinerende å tenke på at mennesket til alle tider har vært opptatt av lys og mørke, dualiteten i oss som inneholder dette - og all religion som til alle tider har pekt på at vi kan velge bort mørket og velge lyset. I hvert eneste øyeblikk har vi dette valget, dersom vi er bevist det. 

Vi finner beskrivelsen av mørkets slør fra tenkere eldre enn Buddha til dagens Eckhart Tolle, likevel har vi mennesker i dag enda vanskeliger for å se sløret og trekke det fra.

Vi ser ting på to måter, vi driver to butikker skriver 1200-talls dikteren Rumi. Begge er riktig, men prøv å steng den butikken som selger fiskekroker (mørke krefter som frykt, hat, bitterhet og misunnelse). Du er jo den fritt svømmende fisken. - Om du bare ser det! 

Fingalshula minnet meg virkelig på dette - og derfor fasinerte den meg så strekt. For et sted i naturen!

I dag er Fingalshula dessverre stengt for publikum, men det jobbes for å gjøre deler av den tilgjenglig med guiding. Mer om det finner du hos NRK Trøndelag.