Hvorfor er himmelen blå?

Ja, hvorfor er den blå om dagen, men svart om natta? Spørsmålet kommer fra min sju år gamle sønn. Barn er utrolig flinke til å stille gode spørsmål. Det er en egenskap mange av oss dessverre mister ettersom livet og selvfølgelighetene setter seg i oss.

Plutselig har mange av oss ikke tid til å tenke på slike ting lenger, vår voksne verden er delt inn i timer, minutter, i regninger og penger, i samfunnets krav og i selvfølgelighetene. - Vi må jo ha noe å leve for om vi skal bo her, - vi må jo ha strøm - Og vi har jo i hvert fall ikke tid til å tenke på himmelen. 

Nei, vi må lære disse ungene virkeligheten.

For noen dager siden var vi i Børgefjell og fikk det første møtet med vinteren. Deilig å se snø! Hvorfor er det slik at det meste av landet har 20 grader i slutten av oktober? Stadig flere stormer og flom? 

Nei, vi har ikke tid til å stille slike spørsmål. Ikke vil vi det heller, vi vil heller kravle videre i virkeligheten som vi har skapt. Høre politikere si og understreke: - At det er en ting vi har mer enn nok av her i landet, og det er natur! Den må vi bruke. Ja, sånn er det!

Vi snakker mye når vi er på turer som dette, det å ha ro i naturen gir oss mulighet til å være litt barn. Denne helga kom vi inn på Peter Higgs, mannen som beskrev partikkelen som mange tusen vitenskapsmenn begynte å lete etter, og som de fant i 2012. 

- Teorien om Higgs-partikkelen ville aldri blitt framsatt i dag, sier nobelprisvinneren i fysikk. - Ingen ville hatt tid til å tenke på det, ro til å bygge opp spørsmål og svar. - Jeg produserte ingenting, i årevis grublet jeg. Ingen trodde på "fantasien" om et kraftfelt og en partikkel som styrer alle de andre byggestene i universet. 

I dag vet vi at dette er sant, selv om vi vet lite om hva denne oppdagelsen egentlig betyr, ennå.

I teltet forteller jeg Alette at Higgs-partikkelen blir beskrevet som et rykte i en nyhetsredaksjon, den får journalistene som hører det til å stimle sammen, reagere og forme en virkelighet. Ryktet er altså den nye partikkelen, journalistene er de øvrige byggesteinene i atomer. 

Tenk så utrolig det er at det finnes en kraft som får alt det vi ser og alt det vi er til å henge sammen! Tenk hvilke nye spørsmål og hvilke nye muligheter som åpner seg ved at en mann hadde tålmodighet, fikk tid og lov til å gruble over dette i årevis.

Alette forteller om romeren Plautus, som allerede i år 200 f.kr ba gudene fordømme den som først skilte timene ut fra dagen og satt opp solur for å hakke og kutte hans dager så fortærende i biter.

Hele neste dag ligger vi i teltet, hører snøen falle på teltduken, sover litt og snakker om de små og store ting. Sønnen hennes har også stilt slike spørsmål noen ganger: Hvem har laget alt rundt oss? Hvor kommer vi fra? Hva er alt til for? Det siste spørsmålet er nok det mest relevante i disse dager:

Hva er alt til for? Er det til for å privatiseres, deles opp, hugges ned, bygges ut? Er det til for at noen skal ha mer enn andre? For å skape større forskjeller? For å skape framgang? For å gi oss alle nok til å ha det bra? Eller er det til for å skape en skole for oss, slik at vi lærer?

Det er ikke sikkert det har noen mening heller, men jeg er sikker på at det er lurt å filosofere litt. Mange av de stemmeberettigede i Norge må nå ta seg tid til å sette seg ned, og stille noen grunnleggende spørsmål. Et av de beste denne høsten må vel være:

Hvorfor er himmelen blå?