Ved siden av meg på bussen sitter en mann. Han har i lang tid latt fingeren gli over skjermen på den store mobiltelefonen. Han klarer tydeligvis ikke å bestemme seg for om han skal trykke ”liker” på et bilde av noen muffins. Kanskje vurderer han fram og tilbake om hva andre vil synes om at han trykker? Han analyserer tydeligvis, lar bildet forsvinne ned på siden, men blar opp og tilbake flere ganger. Fingeren rykker mot skjermen, og etter flere slike merkelige bevegelser bestemmer han seg raskt og lar fingeren prikke inn en ”like” på bildet.
Forundret har jeg blitt observatør til det mange i dag bruker mye av sin mentale kraft på. Det handler om egoet, om meg og mitt, hvem man er - eller rettere sagt; hvem man ønsker å framstå som. Livet begrenser seg ganske mye når du er mest opptatt av et bilde av en muffins, når du blir irritert over at butikken har sluttet å selge den ostetypen du er glad i eller at vegen din har for mange humper nå på våren. Det er sterke følelser knyttet til dette.
Det vi burde vært opptatt og opprørt over er jo at arter forsvinner fra naturen vår. At det brukes millioner av kroner på subsidier for å sprenge bort og asfaltere kystfjellene våre, reise vindmøller i urørt natur, skyte bjørnen fra helikopter - når den nå kommer våryr ut av hiet. Vi burde gråte over tapene, være opprørt over at det blir færre insekter og færre fugler, mindre liv rundt oss. Men det er vi altså ikke!
Moralen i oss, den gylne regel, den gjelder tydeligvis ikke for våre medskapninger. Vi er mest opptatt av meg og mitt, selv om vi vet at det vil straffe seg på sikt.
Hva er det med oss mennesker egentlig? Hva er det vi ikke forstår? Det opptar meg og derfor leser jeg mye filosofi. Nå skal jeg skrive litt om Spinoza, slik at både du og jeg kan huske hva han prøvde å fortelle oss 350 år før Iphone fantes.
Baruch Spinoza
Spinoza er den største panteisten (Gud er i alt og Alt er Gud) blant filosofene i vesten. Selv om hans arbeide ble neglisjert i omtrent hundre år etter hans død, tok romantikerne det opp igjen og behandlet det med ærbødighet. Siden har Spinoza alltid hatt sine beundrere som særlig har lagt vekt på den religiøse holdningen ovenfor helheten, overfor alt som eksisterer. Våre egne naturfilosofer som Arne Næss og Arne Johan Vetlesen har mange ganger referert til denne filosofen. For Næss ble han en del av livet, og spørsmålet: Hva er det jeg dypest sett står for? Henger igjen etter ”vennskapet” mellom de to.
- Følelser og emosjoner ligger til grunn for vår tenkning og for menneskets utforskning av virkeligheten, leser jeg. Spinozas filosofi har mye til felles med stoismen, men han skilte seg skarpt ut fra stoikerne i en ting: Han avviste kategorisk deres ide om at fornuft kunne vinne over følelser. Tvert imot, hevdet han, kan en følelse bare overvinnes av en sterkere følelse. For ham stod det avgjørende skillet mellom aktive og passive følelser – der de aktive følelsene er de en rasjonelt sett forstår og de passive følelsene de en ikke rasjonelt forstår. Utvikling er å forstå mer av dette samspillet.
Spinoza sier på en måte det Freud senere kom til å si; at vår vanlige tro på at vi er frie aktører, er en illusjon basert på det faktum at vi stort sett ikke er klar over de virkelige årsakene til våre handlinger. Hvis man ved refleksjon blir klar over dette, kan det frigjøre individet.
Frihet, hevder han, er å erkjenne naturens lover og så bøye sin vilje inn under disse
Må vi bruke timevis på sosiale medier? Eller kan det være at vi med innsikt forstår og skjønner at det finnes mange viktigere ting, tenker jeg. Det å vise barna våre at vi bryr oss, ta dem med ut i den naturen som har ført oss hit, la dem forstå at smaken av blåbær oppstår mellom deres sansing og smaksstoffene i bæret. At en million Iphoner aldri kan forklare deg hvordan denne smaken av blåbær er. At Facebook aldri kan gi deg smerte og sorg, sult og kulde, slik den virkelige verden faktisk kan.
Kanskje Spinoza har rett, at alt i naturen er besjelet og en del av helheten. Gud manifesterer seg gjennom naturlovene, er noe av det viktigste filosofen skrev inn i vår virkelighet. Dermed ansees ikke Gud å være utenfor verden, men han er heller ikke i verden. Han er verden sier filosofen. «Causa sui» som betyr «årsak i seg selv», er hans Spinozas ord.
Naturen i seg selv - og alt den den inneholder har en egenverdi, slik alle våre tanker også har en egenverdi. De fører oss videre, slik alle handlinger fører til nye handlinger, leser jeg. Dermed kan man ifølge Spinoza gjerne si at det fysiske universet er Guds legeme, men dette er bare en måte å se det på. En åndelig forståelse av Gud ville bare være en annen måte å erkjenne det samme vesenet på. Den samme dobbeltheten gjelder også oss selv mener Spinoza. De to fremtredelsesformer er sjel og legeme, ånd og materie.
Spinoza hevdet at det var absurd at menneskene lot seg besette av sine personlige problemer, de er ifølge han bare smålige bekymringer. Menneskene burde heller forsøke å se hvilken plass problemene våre har i helheten. Gjør vi det, vil vi se at de er ubetydelige, og dette vil hjelpe oss å leve med dem. Spinoza har et uforglemmelig bilde på denne ideen: «Vi bør se på våre liv under evighetens synsvinkel». Det latinske uttrykket han bruker, «sub specie aeternitatis», blir ofte benyttet fremdeles.
Mannen ved siden av meg, med fingeren på bildet av denne muffinsen hadde egentlig hatt godt av å lese dette. Spinoza lærer oss hvordan følelsene gir mening til menneskelivet og hvordan følelser kan ødelegge for oss. Spinozas filosofiske innsats består blant annet i at han nekter å skille hjerne og kropp. Vi kan tenke oss syke, vi kan gjøre skade om vi ikke reflekterer. Han er virkelig en helhetstenker. Hva gjør det med oss når Facebook blir viktigere enn sommerfugler?
Noen av Spinozas sitater som jeg ikke har oversatt fra min engelske bok:
• If you want the present to be different from the past, study the past.
• The more you struggle to live, the less you live. Give up the notion that you must be sure of what you are doing. Instead, surrender to what is real within you, for that alone is sure....you are above everything distressing.
• We are so constituted by Nature that we easily believe the things we hope for, but believe only with difficulty those we fear, and that we regard such things more or less highly than is just. This is the source of the superstitions by which men everywhere are troubled. For the rest, I don
• Nothing in nature is by chance... Something appears to be chance only because of our lack of knowledge.
• The more clearly you understand yourself and your emotions, the more you become a lover of what is.
• In the mind there is no absolute or free will; but the mind is determined to wish this or that by a cause, which has also been determined by another cause, and this last by another cause, and so on to infinity.
Bildene ble tatt på turen som ellers inneholdt, kulde, fuglesang, diskusjoner, smil, vask av hytte, god mat, stiv rygg, trøtte øyne og en god smak av helheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei!
Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.
Kjartan