Mangfold og rikdom

Mange er innforstått med at vi nå er midt i en økologisk krise. I løpet av våre korte tid her på jorden er dens rikdom og mangfold blitt tappet kraftig ned. Det er gjort uten at dette var nødvendig, men fordi noen var grådig. Nå er det mindre å ta av for de som kommer etter oss. Hvilke følger får disse forferdelig grådige handlingene? 

Det er vel få som er i tvil om at dette får alvorlige følger for fremtiden til dyrene og menneskene som skal leve på jorden etter oss. Men det er ikke alle som ser på det som selvinnlysende at livet i framtiden har en verdi - og at alt liv på jorden har egenverdi. 

Tidligere har vi her på bloggen presentert det første av åtte dypøkologiske prinsipp. Det var Arne Næss som i 1984 utarbeidet åtte punkter for den dype økologien sammen med George Session i Death Valley.

Her kommer de dypøkologiske punktene nr. 2 og 3:

-Rikdom og mangfold i Jordens livsformer, inkludert former for menneskelige kulturer, har iboende verdi.

-Menneskene har ingen rett til å redusere denne rikdommen og dette mangfoldet, bortsett fra å dekke vitale behov.

Det andre punktet sier altså at mangfold av liv har egenverdi. Når man skader mangfoldet er ikke det bare dårlig for oss og våre medisinske muligheter, det er noe man rører ved som har egenverdi. Det tredje punktet er at menneskene ikke har rett til å redusere mangfoldet av liv på jorden uten at det er for å tilfredsstille vitale behov. Hva som er vitale behov kjenner vel de fleste igjen. Vi sløser i dag på mye, også stillheten.

Kanskje stillheten i naturen kan brukes til noe fornuftig? Bare det å sitte å se på fjellet som forandrer seg med lyset, det gjør noe med oss. Det snakker til oss i bilder om krefter som er langt større en det vi fatter, om tid som overgår vår fornuft og om stadig endring og påvirkning.

Bevissthet om naturens egenverdi kommer ut fra stillhet og ærlighet - Ut fra mange, mange dager og netter i naturen.

- Rypa min elskede, sa Jon Østeng Hov så vakkert.

Tenk at så mange av oss synes det er helt greit å klemme livet ut av de glitrende øynene dine under jakta. Vi har også vært med på å bøyes oss ned over flaksende og vettskremt rype i lyngen for å kvele den. Hvorfor? Var det egentlig høydepunktet på turen? Det er ikke matmangel som er motivasjonen til de fleste norske jegere. Hva er det da? Bare en hobby på linje med golf?

Vi mennesker har helt ubevisst satt oss over alt annet liv på denne kloden. Vi som innerst inne - og uten denne store hjernen - også bare er liv. Tenk om det var vår art som skulle bli vurdert ut ifra de samme smålige nyttekriterier som vi i dag utsetter de andre artene for?

I stillhet - og ekte ærlighet har mange funnet et slektskap til disse fuglene. Ikke det at vi ikke ville gått av veien for å spise ei rype om vi virkelig trengte det, men vår grådighetskultur har gått glipp av noe viktig her. Det biologiske mangfoldet tappes fordi vi går på autopilot og tror vi kan fortsette slik vi alltid har gjort - og nå helt uten både ærefrykt og takk. 

Vi kan egentlig bruke fuglene som et instrument for å ”måle” hvordan det står til med moder jord, på samme måte som de gamle gruvearbeiderne brukte kanarifugler for å se om det var farlige konsentrasjoner av metangass, før de selv merket det. Nå er rypa på rødlista, det blinker i varsellampa.

Mange tenker at det først og fremst er et teknologisk og økonomisk spørsmål. Mange vil ikke gå så langt som å si at den økologiske krisen har noe med livsfilosofi å gjøre. Men det har den i aller høyeste grad. 

Dyp i dypøkologi betyr i denne sammenheng at du går ned i de dypeste premisser for ditt eget liv, for hva du synes du selv er. Hva du mener om ditt forhold til din neste, de neste på jorden og til det vi kaller naturen. 

Men hva har skjedd? Vi har forvaltet bort nesten alt sammen. Det er knapt en kvadratmeter igjen som får være helt i fred. Hver en art skal ”forvaltes” av oss mennesker. Jerven får ikke grave hiet sitt der den vil og bjørnen får ikke tasse rundt og gjøre det bjørner gjør. Ikke en gang i våre nasjonalparker og verneområder får dyrelivet leve fritt. Det jaktes og forvaltes over alt.

Naturen gir og naturen tar, det er virkelig tyngde i de ordene. En gang for ikke så veldig lenge siden var hele Norge dekket av en kilometer eller to med is. Reinen, blåstrupen, lappspurven og fjellrypa klarte seg gjennom den tunge tiden. 

Ingen vet om de klarer å komme seg gjennom tyngden av mennesket på toppen av hele systemet, men naturen den ordner opp igjen. Det er slik det er! - Og den stillheten, og de fuglene, vi skal oppleve i vår - De er mer og mer verdt.