Den man elsker skal man ikke skade

I USA bruker barn og ungdom opptil 95% av tiden sin innendørs. Gutter i tenårene bruker etter skoletid gjennomsnittlig 5 timer foran skjerm. Antallet barn her hjemme med psykiske problemer har eksplodert.

Vi ser det også i språket, før var det vanlig å ha kjennskap til navn i naturen. Nå kjenner en gjennomsnittlig 14 åring til mer enn 1000 logoer, men mindre enn 10 navn på planter og dyr i nærmiljøet. Når man ikke har ord på ting i naturen, så kan man heller ikke tenke på det eller bry seg om det.

Den industrielle revolusjon og fremveksten av skoleverket på 1700-tallet førte til at barn og unge lærte mer og mer av abstrakte disipliner og ble frarøvet naturen og det praktiske arbeidet med å skaffe seg mat.

Tusenvis av små skritt i feil retning har ført oss til de store natur og miljøproblemer vi ser i verden i dag. Tusenvis av små skritt må nå føre oss ut av det. Men da må vi stå sammen om å gå denne veien.

Vi er inne i en tid med de største utfordringene i menneskehetens historie noensinne. Overbefolkning, arealødeleggelser, massive tap av arter osv. Vi har sprengt grensene for jordens ressurser.

I dagens skole lærer barn ukritisk om det andre har gjort og tenkt, men de lærer ikke hvordan de selv kan bli medskapere og medtenkere i en bedre verden.

I lyset fra byens reklameplakater og skrikende neonlys går barn og unge seg ville. For hvordan kan man finne lyset fra sin egen lille lykt i et sånt landskap? Hvordan kan vi se den levende planeten, myggens sang, fiskens øyne og de dype levende elvene som en viktig del av den mor som vi elsker og må elske. Jorden som ga oss, tar oss og på sin måte viderefører oss i livet.

Vi har som mennesker havnet i et følelsesmessig uføre som har sitt opphav i den økende avstanden til naturen. Når vi ikke lenger sanser, så mister vi også forbindelsen til vårt opphav. Da forsvinner også evnen til å navigere etter vårt indre kompass for rett og galt. Øye til øye med de andre arten, så vil de aller fleste mennesker kunne kjenne ærefrykt for livet. Øye til øye, hvis vi virkelig tar oss tid til å se, så vil vi ikke klare å ta liv for moro skyld.

I vår rasjonelle tidsalder kan vi ikke argumentere med følelser for å si at noe er viktig, det må være et tall. Eller helst to tall målt opp mot hverandre.

Men kjærligheten til naturen kan vekke våre sanser til liv og motivere til positive handlinger. Da må vi legge vekk det rasjonelle og la barn selv få oppdage hvor vakker en høstmorgen i skogen kan være. For det man elsker – det skader man ikke.