10 netter i Byrkije - 2

Elva har flommet over, teltet fylles med vann og vi flyter på underlagene sammen med suppeposer og fotoutstyr. - Så utrolig kjedelig, sier Alette. Da våkner jeg heldigvis og skjønner at det var en drøm, den første natta i Børgefjell er over.

Det har faktisk regna hele natta, og elva har steget med en meter, men vi er tørr og ulvehunden Baffin sover godt i forteltet etter en våt første etappe.

- Hva var det som var så kjedelig? Spør jeg når vi begynner å våkne alle tre. - Drømmen jeg hadde, sier Alette. Hun forteller at hun drømte at hun fikk være med på øvelse med Coldplay. - Det som var så kjedelig var at bandets medlemmer bare spilte hver for seg. Det ble ingen hel låt, ingen helhet, ingen ting ut av det, bare så utrolig kjedelig.

Vannet trommer mot teltduken, det er også kjedelig, men den drømmen forteller oss at vi ikke skal skille ut regnet og bli oppgitt. Først når vi ser turen under ett så får vi helheten. Regn, vind, sol, fisk, slit og kos - Det er alle dagene og alle stundene som skal gjøre denne turen til en vakker symfoni.

Vi pakker ned og begynner å bevege oss oppover Tverrelvdalen i gråværet. Sekkene er tunge så det blir mange pauser oppover dalen. Store og morsomme steiner gir både ly og fotomotiver mens vi stiger de 250 høydemetrene opp mot Holmvatnet.

Nasjonalparken virker som et øde landskap her vi går, ingen mennesker, ingen dyr, bare noen fugler skvetter unna eller piper bekymret over hodene på oss. Det gjør noe med oss, det gjør noe med tankene og følelsene - Hele dette landskapet, vinden og regnet blander seg inn i det vi er. Det er sterkt å være ute i fjellet.

- Kly-kly-kly...", varsler rødstilken. Den vakre medskapningen er bekymret for avkommet som nok trykker et sted i det fuktige gresset. Der ligger de, den ytterste gren av hundretusenvis av slektsledd. Tenk det! De skal garantert få være i fred for oss, stakkars små rødstilker.

Dette må være den beste måten å være på, den beste måten å minnes på, den beste måten å takle sine sorger og gleder på, det å være så nær naturen. Det er dette friluftslivet som virkelig er i nærheten av det å leve i dagens samfunn, som gir oss en mulighet til å ta livet innover oss.

Når vi kjenner vinden gjennom håret, blir våt i regnværet, kjenner bålet varme, sola smile, når vi lytter til fugler, hører nattasangene fra nordlys og stjerner, kommer nærmere oss selv - Og virkelig, virkelig bli forelsket i livet igjen - Da er det ferie! Men er det ikke slik det burde ha vært hver dag?

Det er kaldt, vi fryser på fingrene, slår floke, i dag må lua på. Dette er ferie med dunjakke og vindjakke, lag på lag for å holde virkeligheten ute.

Vi setter opp teltet ved Holmvatnet, kryper i soveposene og slår fast at det gjerne kan komme inn noen nye toner de neste dagene på denne turen. 

Det fine er at det blir tid til å lese ut Jungs selvbiografi, "Mitt liv": - Det viktigste spørsmålet vi kan stille oss er: Står vi i forhold til det uendelige eller ikke, leser Alette høyt.

Post from RICOH THETA. - Spherical Image - RICOH THETA

Slik er utsikten fra teltet denne kvelden i Børgefjell.