10 netter i Byrkije - 1

Mennesker som ikke vet noe om naturen er nevrotiske, sier Jung. I sine bøker skriver han flere ganger at vi er i ferd med å skli bort fra virkeligheten. Derfor gjør det godt å igjen trekke på seg fjellstøvlene og legge i veg med Jung, fiskeutstyr, kamera, soveposer og telt inn Børgefjell. Bli gjerne med!

I år - som i tidligere år - har vi altså vandret rundt i Børgefjell nasjonalpark i ferien. Denne gang valgte vi en helt ny rute, vi gikk fra svensk side av grensa, over Gaavesjohke - elva som renner ned fra Stekenjokk - og i en runde som endte ut på svensk veg igjen 11 dager senere.

Denne elva er forholdsvis stri, det regner og vi leter lenge i fuktig vierkratt for å finne et sted vi kan vade for å komme oss over og inn i Tverrelvdalen. Hvorfor vi ønsker det? Fordi det sjelden går folk i dette området, fordi vi aldri har vært der og fordi det gjør godt å utfordre seg selv litt.

Etter å ha brukt mer enn to timer, og gått oss våte langs elva, så får vi endelig den store ulvehunden og de tunge tursekkene med oss over til ensomheten på motsatt bredd. Endelig er vi på en skikkelig tur igjen! 

Vi basker oss søkk våte opp mot denne dalen som folk så sjelden bruker som innfallsport til nasjonalparken. Forstår godt hvorfor det er slik, dette er ingen enkel start på turen. 

Noen gråtrost skvetter ut av krattet, en rødstilk sirkler bekymret over oss, to store havørner letter mens vi beveger oss opp langs Tverrelva og inn i kveldsmørket. Det ble fort ganske seint denne siste lørdagen i juli.

Vi slår opp teltet når vi kommer frem til norskegrensa og Børgefjell nasjonalpark. Nå blåser vi opp madrassene, bretter ut soveposene og tenner primusen for første gang på denne turen, som etter hvert skal bli til 10 netter i Byrkije.

Byrkije er det sør-samiske navnet på nasjonalparken og betyr "landområde med topper som hever seg over resten av landskapet."

Den første maten blir rett og slett en pose med betasuppe, i det rådende været er det greit å få unna kjøkkentjenesten og komme seg inn i soveposen så fort som mulig. Ulvehunden Baffin har blitt vant til å få krype inn i forteltet, og så fort han kjenner regn eller insekter begynner han å mase med pipende stemme og forlabben høyt i været mot den mobile hytta vår.

Post from RICOH THETA. - Spherical Image - RICOH THETA

Jeg tar en liten runde i terrenget etter maten. Når jeg kommer tilbake til teltet har Baffin funnet plassen sin, og Alette har funnet et nytt sitat fra Jung: "Jo mer mennesket insister på falsk eiendom - og jo mindre det legger merke til det vesentlige - desto mer utilfredsstillende blir deres liv."

Følg med videre på bloggen om du vil være med på denne fjellturen. Det kommer flere innlegg på løpende bånd utover.