Vi drar ut ganske tidlig denne lørdagen for å finne svaret på mysteriet i hula. Det er kaldt, men utrolig fint langs fjordene. Frostrøyken driver over vannet, og saltvannet har blitt til is på berg og steiner, gradestokken veksler mellom -16 og -21 grader.
Vi er spent på hva vi vil finne. Egne tanker og forslag fra kjente har gått fra hodeskalle til hjelm og bombe. Om to timer har vi svaret, og det svaret er altså ikke så spennende - En liten røyksopp!
Som du skjønner så var det ikke den store skatten denne gangen, men turene ut til denne hula ga oss likevel mye. Opplevelser, forståelse og innsikt - tenk bare på hvordan en liten uskyldig røyksopp ble til så mye rart i tankene.
Et gammelt ordspråk sier at vi må vokte vårt hjerte (altså forestillingsevnen) mer enn noe annet, for ut av det springer selve livet.
Det betyr selvfølgelig ikke at vi må slutte å undres, men vi må være klar over at vårt sinn setter sammen historier, ser på mennesker og situasjoner, uten at vi egentlig kjenner sannheten.
Vi bør virkelig passe på og vokte det vi forestiller oss og føler, for hvor mye kan vi ikke tenke og forestille oss om et menneske vi ikke kjenner? Den kunnskapen er jo egentlig en skatt å ha med seg.
Det er eventyr og undring i hvert tre og bak hver stein. Det er ingen tvil om at det har vært mye aktivitet ute i denne villmarka. Bein og trespyd i huler og hellere forteller at vi bare kan fortsette å drømme om en skatt i den materielle verden også.
Når vi igjen ser fjorden, på vår spasertur hjemover, er det i ferd med å mørkne. Snart er vi nok tilbake her igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei!
Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.
Kjartan