Bra bilder 2

Det er fredagskveld den 6. juli i 2008, jeg sitter på øya Sklinna ytterst og lengst nord på Trøndelagskysten. I morgen har jeg bestilt båt som skal hente meg, jeg skal hjem igjen etter noen hektiske dager med opptak her ute. Nå har jeg likevel bestemt meg for å ta med fotoutstyret og gå en runde sammen med forskerne for å plukke med meg noen ekstra stillbilder.

Nede ved moloen blåser det friskt, naturen byr på en sjelden sommerkuling og sjøsprøyten står over bergene. Jeg springer opp til fyret for å hente mer utstyr, her er det mange og uvanlige motiver å plukke med seg. Tenk å få være her akkurat nå! Jeg har allerede glemt at jeg er sliten etter den hektiske uka. Nå må jeg utnytte situasjonen. Jeg er på rett sted til rett tid.

Jeg bruker hele kvelden på dette skarveberget, plukker utsnitt med det største teleobjektivet, eksperimenterer med vidvinkel, mindre teler og lukkertider. Her er det bare å håve inn uvanlige naturbilder.

Selv om jeg skulle ha vært tidlig i seng, prøvd å hvilt ut litt før hjemturen, så er det umulig å legge seg når naturen byr på noe slikt. Midt på natta er jeg på vei tilbake til fyret, og den varme senga der, men jeg ombestemmer meg og snur. Heldigvis er jeg så fornuftig at jeg ser at jeg står midt i noe som jeg kanskje ikke får oppleve igjen.

Når sola kommer opp der ute i vest åpenbarer det seg nye ting. Hele morgenen blir en fotofest som jeg aldri ville ha gått glipp av. Det jeg viser her på bloggen er bare en promille av bildene jeg festet til brikka dette døgnet, og akkurat disse har jeg aldri vist tidligere. Lærdomen som sitter igjen etter denne leksjonen er: Utnytt situasjonen når du står midt oppe i den. Sove kan du gjøre en annen gang.

I dag husker jeg ikke at jeg var trøtt den lørdagen jeg kom hjem. Alt jeg har tilbake er minnet om et flott døgn i den ville kystnaturen, og noen hundre brukbare bilder.

Les også innlegget bra bilder 1 om du ikke har fått det med deg.

Opp og hopp!

Det er deilig å stå opp tidlig på en lørdag og komme seg ut i skogen. I dag var jeg og gutten ute lenge før desembersola sto opp over Namsenfjorden. Et par brukbare bilder og en deilig tur ut ble det faktisk. Her er et av de som ble tatt for noen få timer siden.

Nå går turen snart til Trondheim der det er julebord for NRK i kveld. Kameraet har jeg selvfølgelig med meg. Ikke det at jeg har tenkt å knipse julebordsbilder, men den 20 mil lange turen byr på noen muligheter i det flotte lyset vi har nå i desember. Her i Namdalen er hele dagen som en eneste lang soloppgang som går rett over i en lang solnedgang. Før og etter er det pastellene som farger himmel og landskap. Herlig!

Mens jeg er på julebord kan jo du teste NRKs fugle-quiz der jeg har tatt mange av bildene.

Vinter og vann

Elva var åpen i små råker langs landet og vinterlyset spilte i klokkene som hang langs iskanten. Jeg satte meg ned på elvekanten og lot lydene fra vannet og fargene fra det svake lyset strømme mot meg. Det blanke og klare vannet i Bogna så nesten svart ut der det strømmet mellom snøen og isen nedover, en og annen isklump slapp taket og danset med strømhvirvlene. Den blanke isen, snøen og vatnet, lyset og lydene, samlet skapte alt dette et lite vinter-paradis der jeg satt, og jeg tenkte at nå har vinteren endelig kommet til Namdalen.

Sitter jeg slik ei stund ser jeg alltid noe å fotografere, men jeg må bruke litt tid. Det tar tid når tanker og bilder skal formes, akkurat slik elva har jobbet med denne isen. Det slår meg at de mest spennende formene selvfølgelig finnes under isen, der vannet har hatt størst påvirkning så jeg snur et av de små isflakene.

Også begynner jeg som vanlig å fundere; tenk at ingen av disse is og snøkrystallene er like. Slik er det også med alle oss mennesker her på jorden. Vi har våre gener og kromosomer, men det er skapt slik at ingen av oss er like. Ingen ting er likt her ute, alt er unikt. Tilfeldig? Da er tilfeldigheten jaggu ganske smart. Naturen er virkelig noe stort.

Og når jeg tussler rundt her i vinterlandet med disse tankene så skapes det også bilder. Ingen er helt lik, men noen tiltaler meg mer enn andre. Sånn er vel vi naturfotografer også skrudd sammen, forskjellig som alt annet der ute, heldigvis.

Stian en jeger

I kveld har jeg vært en tur i fotoklubben i Namsos for der har Stian Holmen vist bilder. Det er utrolig at den mannen startet med naturfotografering for under tre år siden, du snakker om talent!

Mens han viste bildene tenkte jeg på at han nok hadde mye av grunnlaget gjennom en genuin jakt- og naturinteresse. Det er spesielt når han snakker om at han tidligere lokket jerpe, skjøt og spiste disse, noe han i dag ikke kunne tenkt seg til å gjøre. Nå tar han bare bilder av de vakre fuglene. Den tidligere storjegeren har faktisk ikke vært på noe annet enn fotojakt i år, våpen har blitt liggende hjemme. Dette forteller han mens en annen tidligere storjeger dukker opp på veggen.

Det får meg til å tenke på jakt. Kanskje burde alle jegere gått ett års kurs som naturfotograf. For mange av de barskeste hadde nok ikke vært så tøff under felling av sitt bytte, om de hadde sett dyrets liv og opplevelser før kruttet eksploderte i geværkammeret.

Hva om jegeren hadde fått sett revetispas vaktsomme kjærlighet, revevalpens glede over å utforske terrenget, sett den nyte den siste varmen fra kveldsola.

Hva om jegeren hadde fått sett reven gjennom dager med fønvind og slagregn, helt til den endelig en høstdag kommer løpende inn på posten der han sitter med geværet. Da tror jeg skuddet aldri ville ha blitt slengt i vei mot dyret i måneskinnet.

Jeg jakter sammen med en annen naturelsker, Ole Martin Dahle fra Flatanger. Vi snakker ofte om at jaktmoralen ikke er spesielt god når det kommer til jakt på det viltet som regnes som skadedyr. Vi tror faktisk det er en høyere skadeskytingsprosent på rev og gaupe. Slik bør det selvfølgelig ikke være, men det skjer nok en feilkobling når dyret bare et jaktobjekt. Det skjer kanskje allerede når jegeren bare tusler seg ut i skogen på høsten, i det nyeste utstyret, og ikke har noen annen interesse for naturen?

Man burde jo da tenke på at forskjellen mellom en hund og en rev egentlig ikke er så stor. Men når familiebikkja skal avlives er det altså svært godt planlagt, mens det kanskje slenges et skudd etter reven.

Det er nok en god ting å ha mange turer i skog og fjell der man gjør seg kjent med naturen og artene man jakter på, også utenfor jakttida. En naturfotograf som Stian Holmen tror jeg er en meget god jeger. Slike skulle vi ha hatt flere av! Men hold deg gjerne til naturbilder Stian, etter å hørt og sett på i kveld må jeg nok slå fast at der må du nok være enda bedre.