Planen er å gå en liten dagstur videre oppover Viermadalen, mot Steinvatnet og de litt større kulpene i elva. Kanskje prøve fisken, om det er mulig i disse vinterlige forholdene?
Mens vi går opp langs elva slår det meg at disse turene ikke bare er rekreasjon (som betyr "gjenfødelse av sjelen"), men også en kulturprotest. En protest mot et samfunn og en verden som til tider er vond å betrakte. Hvorfor?
Fordi vi bruker mer enn vi burde av jordens resurser, fordi vi lever i et system som krever fortsatt vekst, fordi dette tydeligvis betinger at noen har det vondt. At både mennesker og natur må lide. Det gjør godt å komme ut, bort fra dette. En flukt kanskje?
Det finnes de som er overbevist om at naturen, hele universet, har en slags sjel - og at vi lever, tenker og føler på lag med denne. Det som skjer utenfor speiler seg i det som skjer i oss, og omvendt.
Dette er kompliserte tanker og ord, nesten håpløst å formidle.
At turer i naturen gjør godt, det er noe de fleste av oss kan være enig i, men hvordan kan vi egentlig si at en tur gjør godt for sjelen? Og enda verre; hvordan virker vår sjel da tilbake på det som omgir oss? Han sto opp på feil fot... Smil og verden smiler tilbake... Vær raus med ros for da vokser det rundt deg... Er det kanskje noe sant i dette, som for noen er irriterende ordtak?
Opp mot kulpen merket 905 i Viermaelva ligger det mye snø, hvit snø, blå skygger. Her blir det vanskelig å fiske, men tid til å tenke på naturens farger. Gjennom sin farvelære forsøkte humanisten og naturvitenskapsmannen Johann Wolfgang von Goethe i 1810 å forklare noe for oss, noe av det jeg har gått å tenkt på.
Hans observasjon av at fargene ikke kan skilles fra opplevelsen av dem, at både mørke og lys må til for å skape fargene, men at de tolkes og formes i oss. Det har gitt mange naturelskere en modell for det vi her skriver om. Et språk for å forstå at alle de små deler utgjør helheten, at alt henger sammen - både inne i og utenfor oss.
- "Det er forbløffende å se hvor mange av de erkjennelser som er blitt gjort i det 20. århundre av vitenskapshistorikere og - filosofer, som ble foregrepet av Goethe." Dette er en klassisk kommentar rund fargelæren.
Har du lyst til å lære mer så anbefaler jeg deg denne filmen. Det tok 10 år å lage den, og den viser utrolige ting om lys og farger, men svært få har fått med seg dette den dag i dag. Som fotograf er det utrolig spennende!
Så i Børgefjell blir det klart for meg igjen, at ting er skjult for oss - ikke fordi de er utenfor synsranden, men fordi vi ikke ser mot det. De fleste naturfenomener blir skjult for oss gjennom hele livet. Vi kjenner bare en liten flik av den vidunderlige kloden vi lever på. Vi ser bare den virkeligheten vi er en del av. Ikke rart vi flyr til fjells!
Definisjon på sjel: er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er unikt for hvert vesen. Det tenkes ofte at sjelen gir grunnlag for bevissthet, og den betraktes av mange som udødelig. - Wikipedia
Det mest særegne med farvelæren er at en undersøkelse av naturfenomenene vil avdekke rent åndelige prinsipper i de fysiske prosessene. - Kaj Skagen i boka Morgen ved Midnatt.
Videoen gir deg et lite glimt fra denne dagen. Ta en kikk om du er nysgjerrig!
Nok en gang flotte bilder og god tekst..Takk for titten.. :-)
SvarSlett