Sommerfeie i Børgefjell - Del 6

Fjella i vest har solflekker på, men det ser ut som Kvigtindmassivet i nord står der og damper, det går en snøeling der inne. Fjellene ser små ut fra dette ståstedet, men alt er relativt og det trenger vi ikke Einstein til å fortelle oss her inne i Børgefjell. 

Det er et enormt landskap vi står å kikker utover, det er nesten umulig for sansene å ta dette innover seg. Vi har gått rundt Kvigtind og vet hvor stort det egentlig er - eller ikke er? Det er vel paradokset i alle slike opplevelser. Små eller store? Sammenlignet med hva? Og hvem er det som sammenligner? Børgefjell kan virke skremmende stort, men sett i forhold til tapet av villmark de siste årene er det skremmende lite.

Vi har pakka teltet og setter kursen ned til området mellom Gaukarn og Litle Kjukkelvatnet. Det skal bli godt å komme ned i litt lavere land nå. 

Snøen den ligger metertykk i flere søkk vest for Store Kjukkelelva, på en av de hvite flekkene står en svart liten dott. Det er flere hundre rein som har samlet seg. De har søkt dit for å komme unna, for over gresset og myra som lokker står lufta i et eneste kvin av mygg og brems. 

Små insekter blir store plager, mens store rein blir små i snøflatene. De samme snøflatene og den isen som er i ferd med å bli små over store deler av jorda.

Hva er rett og hva er galt? Hvordan velger vi sannhet og virkelighet? Finnes det egentlig et utkikkspunkt som gir oss mulighet til å se dette? 

Jeg tror ikke folk flest har tid til å tenke over og vurdere slike sider av livet i dag. Livet, det bare raser av sted mot slutten for de fleste. Men i den slutten ligger kanskje det beste utkikkspunktet for oss alle?

Det blir en fin kveld, det grå sløret på himmelen er revet i stykker. Sola skinner gjennom store blå revner, og jeg bestemmer meg for å ta et bad. Ikke det at temperaturen innbyr til bading, det er vel mer at kroppen trenger det. 

Det er i grunnen litt høst i lufta, kveldene og natta blir blå og kald. De to mørke delene av døgnet spiser allerede av begge endene av den lyse dagen, det merkes godt når man er ute.

Vi har vel på alle måter bare godt av noen dager eller uker her inne i fjellet. En klok mann har sagt at mørket skal bli vårt lys, mens stillheten skal bli vår dans. Børgefjellnatta i august er et greit utkikkspunkt mot det menneskeheten tåler lite av. Jeg tenker på virkelige verdier, hentet fram fra hjertet i et mørkt og stille telt - langt inne i fjellheimen. 

Dagens videoklipp viser heller ikke virkeligheten, bare et lite utdrag. I min virkelighet er det stort sett jeg som lager maten altså!

Børgefjell 2015 - Dag6 from Kjartan Trana on Vimeo.

Legg gjerne igjen en kommentar. Det er trivelig det!