Vi visste fra før at det fantes flere hellere med spor etter bosetning tilbake til steinalderen her. Halmøya skal ha vært militær samlingsplass tilbake i vikingtida, det er også funnet rester etter et svært gammelt fiskevær her. Litt av et sted for en historisk vandring.
Her ute ligger også gammelt kirkested, men Halmøya er i dag ubebodd da de siste menneskene flyttet herfra på 1970-tallet.
Den størst helleren på øya er Håkkahelleren og her hadde vi bestemt oss for å overnatte under oppholdet. Håkkåhelleren er faktisk en av de største og fineste hellerne vi har besøkt noen gang. Den ligger høyt og flott til, med utsikt over Gladsøyværet og storhavet. Helleren går ca 30 meter inn i fjellet og er flat som en fotballbane. De innerste delene består av fin sand med mye skjell og beinrester i.
I Trondhjem Turistforenings årbok fra 1906 fant vi en tekst hvor det bl.a sto om Håkkåhelleren: "Høiden under loftet er merkværdig jevn; den er i rummels midte som ved indgangen omtr. 4 m. og aftager gradvis henimod siderne, hvor den næsten er mandshøi, saa man overalt kan naa ind til væggene uden at bøie sig synderlig. Bredden er lidt inden for aabningen omtr. 30 m., længden omtr. 45 m.
Laget av sand på gulvet er paafaldende jevnt og glat, saa man ikke har kunnet tro, at det alene var naturens verk, men har ment, det maatte være udbedret ved menneskehaand. Denne helleren som vilde uden tvil have været mere skikket end de fleste andre til å bo i; thi, baade ligger den nær havet og maatte have været ualmindelig let at forsvare. Dertil kommer, at den er lys helt ind til bunden og paa grund af sin dybde ualmindelig lun selv under kulde og uveir."
Den første natta overnatter Ole Martin sammen med oss ved helleren. Ørnemannen finner seg et lunt og godt rede, og vi vekker han på en munter og god måte klokka 06.00, noe du kan se i videoen på slutten av denne saken.
I ei lun vik nord-vest på Halmøya ligger Bengstøvika hvor det i nyere tid har blitt funnet et tuftekompleks bestående av minst 15 tufter og 3 båtopptrekk.
Etter en brann i 1978 ble tuftene i Bengstøvika lett synlige. Selv om tuftene var kjent, har det vært lite kjennskap til hvilken funksjon denne hussamlingen har hatt eller hvilken tidsperiode den kan stamme fra.
Etter en brann i 1978 ble tuftene i Bengstøvika lett synlige. Selv om tuftene var kjent, har det vært lite kjennskap til hvilken funksjon denne hussamlingen har hatt eller hvilken tidsperiode den kan stamme fra.
Utgravningene viste tydelig at det var brukt i forbindelse med fiske. En fant bl.a. garnsøkke og fiskekroker. Arkeologene fant imidlertid ikke noen tegn på huslig (kvinnelig) aktivitet, som spinnehjul og vevlodd. Dette ble tolket slik at tuftene stammet fra fiskevær, der mannfolka var på sesongfiskeri.
Dateringen av anlegget er usikker. En tuft er vel 7 m.o.h., og det antydes at den øvre delen kan dateres helt tilbake til romertid (0-400 e. Kr.) De nederste tuftene kan derimot ikke være eldre enn tidlig middelalder (ca. 1.100). Her har det i hvert fall vært aktivetet i mange hundre år, når vi besøker vika er den imidlertid bare bebodd av to steinvendere.
Resten av dagen bruker vi på oppdagelsesferd og utforsking av de enormt mange hulrom, hellere og grotter her ute. De fleste av dem er ikke registrert og vi får bare tid til å smette inn i noen få av de mange hullene i fjellet.
Et av dem har en inngang som vi må krype inn i, men den utvider seg og er over 100 meter lang. Utrolig spennende, og full av tegn på at noen har bodd her.
En rekke av de registrerte hulene ble undersøkt tidlig på 1900-tallet. Det ble da funnet spor etter bosetning fra steinalderen i samtlige av disse.
Ørnehelleren er den høyst belligende av de hulene vi oppsøkte. Dette flotte, lille skjulestedet ligger på vestsiden av Halmøyfjellet, omlag 100 meter over havet. Gulvet skråner oppover og har et tykt jordlag, her fant vi masse skjell. Tydelig bebodd for lenge siden, de første trønderne var fra Flatanger.
Kniv i rød skifer, trolig brukt av en flatangermann for mer enn 5000 år siden. Et fint funn gjort av Ole Martin Dahle.
Hele dagen svever havørna over oss og løvsanger, ringtrost og rødstilk lager et vårlig lydteppe. Vi får også med oss et besøk i Sandhelleren på nordsida av øya før det blir kveld.
Filmen er laget og redigert på mobiltelefon. Utrulig hva man kan gjøre i disse dager!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei!
Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.
Kjartan