mandag 21. oktober 2013

I tidens hulrom

I helga gjorde vi noe som vi hadde tenkt på ei god stund, vi dro til en stor hule ved kysten og overnattet der med fjellet som vegger og tak. Vi har forlengst funnet ut at livet er vårt eget eventyr, at det er vi som er fortelleren. Derfor ble Ravnhola på Otterøya vårt hjem denne helga.


Slik som dette bodde menneskene her på Namdalskysten i hundrevis av generasjoner. Kanskje kan man få en liten følelese av at forfedrene våre en gang brente bål her. Kanskje kan en drøm under huletaket gi et glimt av det som var - og noen svar.

Hvor kommer vi fra? Hvorfor lever vi? Og hva skjer med oss etter dette livet? Spørsmål som mennesket til en hver tid og over alt på jorda har stilt seg. I grottene langs kysten møtes fortidsmenneskets verden og vår - Når vi overnatter her forstår vi kanskje mer med vår intuisjon enn med våre tanker.


Det er magisk når natta senker seg over havstykket Folla, som vi har utsikt over fra hula. Lyden av bålet og vannet som dryper ned fra taket er det eneste som fanges i øret. Alle lyder fødes av stillhet, er omgitt av stillhet og dør hen i stillhet. Det er stillhet utenfor og vi har stillhet inni oss.


Vi legger oss i soveposene allerede klokka 20.00 - og vi ligger der i tolv timer. Vi er våkne og ser månen skinne inn, vi ser bålet slokke og 1000 stjerner som kikker ned. Samme stjerner og samme måne som de så her i yngre steinalder. Vi blir enig om at det er godt med det vi ikke klarer å forandre. 

Jeg våkner ogs synes jeg ser en mann som kikker ned på oss, men drømmer jeg? Vi er begge i rommet mellom drøm og virkelighet mange ganger i løpet av natta.


Vi våkner til en vakker oktoberdag, og kan bruke noen timer til å utforske omgivelsene utenfor oss. Etter nattas indre oppdagelsestur henger denne setningen igjen: "Det som synger og rører seg i deg bor ennå innenfor grensene av det første øyeblikket som spredte stjernene ut i verdensrommet."


Det er på tide å slippe hulene og plante føttene trygt opp på jorda igjen. Det trengs nok etter en slik natt. Søndag tar vi turen fra fjellenes indre til noen av de høyeste toppene på Otterøya.



Om vårt eventyr er en vandring gjennom livet, må man virkelig bryte seg ut av sofaen, bort fra tv-skjermen og endre livsmønster. Man må ta seg tid til slike turer - så ofte man har mulighet til det.

8 kommentarer:

  1. Veldig veldig bra :) Å leve sånn ute i ett med naturen er bare flott og en god følelse. Bort fra sofaen og heller komme seg ut. Arnfinn

    SvarSlett
  2. I like the first photo best! When you and your wife standing in the cave....the colors are beautiful!!!
    Thank you for sharing with us these wonderful photos!!!

    SvarSlett
  3. Vilket fantastiskt äventyr ni gjort! Mycket fina bilder och bra text till.
    Tack för att du visar den fina natur ni har

    SvarSlett
  4. Fantastisk opplevelse og takk for at du delte.

    SvarSlett
  5. Vilken fantastisk upplevelseidé, som blev
    spännande och fina bilder för betraktaren.

    SvarSlett
  6. Å, så heldige dere er som kan dra på sånne turer! Flotte bilder og tekst! Takk for opplevelsen!

    Mvh Astrid Kvendbø

    SvarSlett
  7. Очень красиво, особенно впечатляет первая фотография - залитая тёплым светом свечи пещера и яркое синее вечернее небо. И в мире нет больше ничего кроме двух влюблённых и этой первозданной природы. Спасибо, очень интересно.

    SvarSlett
  8. Flotte og dramatiske bilder! godt gjort :)

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan