Netter med bjørnene

Alette og jeg er så mye på tur at jeg nesten ikke får lagt ut bilder her på bloggen, men nå skal jeg i hvertfall ta frem de siste bjørnebildene fra turen til Finland. Jeg har vist bilder fra de første døgnene, så her kommer noen glimt fra de to siste nettene med bjørnene på grensa til Rusland.

Nest siste natt ligger vi i skjulet i skogen, vi får igjen oppleve bjørnene på nært hold. Vi får høre bjørnens pust. Hvis du nå spør meg hvorfor og når jeg begynte å bli fasinert av disse store rovdyrene, så får jeg lyst til å spørre deg; når slutta du? Hvert eneste barn i landet vårt er vel fylt av følelser for bjørn og de store rovdyrene. 

Når vi går fra skjulet i skogen for siste gang, er det med et smil om munnen - og egentlig med ganske få ord mellom oss. Rovdyret har satt seg i sjela, den samme sjela som vi bar på som barn. Det er på tide med en lang vandring i de finske skogene.

Vi går ut i et stort naturreservat og får oppleve naturen slik den har vært her i generasjoner. Det er deilig å få lufta seg etter netter i skjulet, og det er godt å få lufta tankene.

Vi møter to fuglejegere her inne, men ellers er vi nok alene sammen med trær, fugler og bjørner. Alene med tanker om det som var - For den som fritt jaget i disse skogene, har forlengst slått seg ned i boligfelt. De fyller fryseren med vilt som snart skal kastes i overfloden. Ingen slår leir for en natt her nå, men vi har altså slått oss ned på jorda og glemt paradiset.

Siste natt i bjørneland tilbringes i et lite skjul ved ulvemyra. Vi får besøk av gamle kjente og nye store bjørner. Vi hører også ulvene ule mot månen denne natta, dessverre får vi ingen glimt av de skye dyrene. En stor opplevelse er det uansett.

Det er godt å slippe å spørre hva disse rovdyrene er bra for, men bare føle på storheten ved å se dem. Befrielse å bare være, i en natur som ikke er dominert av mennesker - men av bjørner.

Vi har en gåtefull forkjærlighet for det som er vilt, det som er naturens største mystikk. Bjørnene er en del av dette, de er eventyrenes skapninger.

Mennesket har nok i seg et naturlig behov, en ubeskrivelig lengsel etter natur. De fleste av oss har nok bare glemt det, trangen stikker så dypt at vi faktisk ikke forstår det. Når vi får møte disse store rovdyrene i naturen, da er det som om vi settes fri fra at alt skal ha sin hensikt. Vi bare er.