Det var ment som et avbrekk i en lang sydentur, var lei av å ligge på stranda, så jeg tok med meg en D3s, en D300, noen objektiver og reiste på safari. Brosjyren viste bilder av hoppende delfiner, skilpadder og strender.
Jeg ble litt skeptisk da jeg så at båten var rigget som en sjørøverskute. Hmmm... flere grunner til å klø seg på haka: Vannflaskene ble beslaglagt, medbragt drikke var ulovlig. Jeg måtte kjøpe vann til 48 kroner flaska. En fotograf spratt rundt med plastikksverd og en D70 - og putta på meg både sjørøverhatt og skjegg, mens jeg prøvde å glise og drikke vann - til samme pris som vin fra polet i Namsos. Her var det flere grunner til å lure på hva som egentlig skjedde, men vi ble lovt delfiner.
De første timene stirret alle utover det blå, vakre havet. Disko- og teknomusikk dundret fra høytaleranlegget, mens vi ble tilbudt is, øl, vin, mat, cder og filmer - og lovt at det snart ble delfiner, bare vent til vi kom frem til delfinøya!
Det begynte å bli kjedelig. Jeg har tålmodighet i ganske store mengder, men noen timer med dette rålet var egentlig mer enn nok. Bildene forteller vel litt om hvordan danske, svenske og norske familier hadde det på delfin-safarien i Tyrkia.
Gjesp! Gjesp! Og ekstra gjesp!
Men endelig var vi fremme ved delfinøya. På bildet under ser dere den fantastiske destinasjonen. Øya var den første vi så på denne lange turen, og den så mer ut som et skjær som noen hadde sprengt i stykker under krigen. Rundt om lå det 100-vis av turisthoteller. Du snakker om å selge gråstein!
Og selvfølgelig; ikke en delfin var å se! Trolig var det årevis siden noen hadde sett noe slikt her nede, så mannskapet startet en skumkanon og prøvde å lage party. Yhi-aaa! For en laaaang tilbaketur det ble.
Dette selger altså tyrkerne, år etter år, dag etter dag til de tilreisende. Jeg må si en ørnesafari i Flatanger er verd 10.000 ganger mer, en kikk på kortnebbgås på Beistad eller gransanger ved hytta er ei kjempeopplevelse, med sus av villmark i forhold.
Klart det hadde vært kjekt å reist rundt i regnskogen, Afrika, Asia og Antarktis... Men lær deg å elske de nære ting! Vi har det utrolig flott her på berget.
Hehe, stor kontrast til en stille vårdag i Namdalens skoger vil jeg tro :)
SvarSlettKan i hvertfall skrive under på at fotointeressen har ført til at jeg ser mine nærområder på helt andre måter enn tidligere. På mine over 35 år har jeg ikke vært kjent med min faunaen i egen fjord som ligger rett utenfor stuedøra, annet enn fiske og tilfeldige arter som har fløyet forbi båten.
Denne våren har jeg stiftet bekjentskap med bl.a. et yrende fugleliv jeg ikke har sett mye av tidligere.
De beste opplevelsene er som regel i nærområdene og helt gratis.....
Dette var en flott historie og en god påminnelse om hvilken fantastisk natur vi har i våre områder. Og at en bør lære seg å sette litt mer pris på det en har rundt seg. Det forbauser meg hvor mye folk må reise for å oppleve nye ting. Dette gjelder generelt, men også spesielt for naturfotografer. Synes fotojakta i Villmarksliv er (eller var - i og med det nå kun er Norden som teller) et godt eksempel på det; det er ikke mange gullbilder som er tatt i sitt eget nærområde, og da er det grunn til å spørre - hvorfor ikke?
SvarSlettEt morsomt innlegg som også gir grunn til ettertanke. Ellers deler jeg din oppfatning om at den norske (nordiske) naturen er mer enn fengende nok. For min egen del er det vandring i mine barndoms skoger og fjell som har avlet interessen for natur og filuftsliv.
SvarSlettKanskje er også friluftslivet så spiselig fordi det gratis...om en selv vil!
Særdeles godt poeng dette - og med en godt fotodokumentert story som ikke frister til etterfølgelse! :-)
SvarSlettJa du er god med hammer du... Treffer spikern midt i planeten hver gang du hamrer løs på tastaturet:)
SvarSlettMVH
Bjørn O
Meget godt innlegg. Vidar ( Og andre )treffer godt med sine kommentarer.
SvarSlettHilsen
www.nikkens.blogspot.com