Fototur

Det starter egentlig med et stekt press på blæra, som igjen fører til at jeg snart står i fjæra. Ja, det høres sikkert rart ut, men jeg skal prøve å forklare.

Det er fredag, og en av disse nydelige vårhelgene ligger der ubrukt foran meg. På vei hjem fra jobben blir det stopp ved Sjøåsen, naturen kaller. Jeg går ut av bilen, bak noen busker og ned mot strandkanten. Når trykket letter står jeg der plutselig og er tilbake i barndommen, det er sterke følelser som trenger seg frem gjennom tanker om arbeid og hverdagsmas. Hva er det som har skjedd med meg på noen sekunder? Jeg må sette meg ned for å kjenne på det, være her litt i dette øyeblikket. 

Det første jeg legger merke til er en svart edderkopp som klatrer bortover noen solvarme steiner. Jeg husker de raske småkrypene fra utallige turer i disse fjæreområdene da jeg var liten, den gang da jeg hadde tid til å se meg rundt, tid til å legge merke til detaljene. Edderkoppen er bare en bitteliten del av den naturen som nå har sendt meg tilbake til en annen tid og en annen sinnstilstand? 

20 meter unna meg varsler to rødstilk om at jeg oppholder meg på deres område. ”Gipp-gipp-gipp-gipp”, skvaldrer de uavbrutt i kor, mens fiskemåkene legger et kjent lydteppe på i bakgrunnen. Nå legger jeg merke til lukta av gress, sjø og tang, jeg kjenner den varme brisen mot huden, jeg ser bølgene på fjorden som forplanter seg i det vårfriske strandgresset og jeg forstår. Det er noe her som jeg har savnet, det er noe her som jeg trenger og det er noe her som gir meg fred. Slik bestemmer jeg meg for å dra på fototur denne helga. Naturen kaller igjen, men denne gang på en helt annen måte. 

De neste dagene fotograferer jeg orrhøna blant gåseungene i seljetreet, jeg får med meg rød jonsokblomst som strekker seg mot kveldssola og jeg hører blåstrupens sang i vierkrattet langt mot øst. En tur fra kyst til fjell i Trøndelag på denne tida av året er litt av en opplevelse. Dette distriktet byr på så mye.

Sent søndags kveld fylles vårhimmelen av mørke, varme farger, mens jeg småhutrende pakker ned fotoutstyret. Orrfuglen driver fortsatt kveldsspillet sitt borte i lia – ”tsjoooo, tsjoooo”, sier han, før det buldrer videre. Den vakre småfuglen, som jeg akkurat har tatt bilder av, stemmer i med sine sølvklokker. Vårfesten fortsetter, men det er på tide å avslutte for denne gang. Med snøflekkene rundt meg blir jeg i noen minutter sittende å tenke på artsrikdommen og de store kontrastene i naturen vår. Jeg føler en sterk glede av å oppleve det vi bor midt inne i. 

Med ett er jeg plutselig tilbake der det startet denne helga, jeg er tilbake i barndom og oppvekst. – Og jeg tenker: Er det ikke trist at så mange i dag går glipp av dette. 

- Om du hadde noen som tok deg med inn i naturen, uansett om du er født her inne mot svenskegrensa eller ut mot storhavet, så har du med deg noe spesielt. En rikdom om du er blakk og en glede når dagene er tunge. Barn og unge i dag fortjener disse opplevelsene og denne roen like mye som oss. Ta dem med ut, bort fra datamaskiner, spill og TV. La de gjerne si at de kjeder seg noen minutter, det er slett ikke farlig. La de kjenne, høre, utforske, oppleve og føle. Hvor skal de ellers finne en slik ro og en slik fryd som jeg har hatt denne vårhelga?

Teksten er henta fra boka "På eventyr i trøndersk natur". Den kan fortsatt bestilles hos: Lierne nasjonalparksenter.